Nyheter
Forslag til ny embets- og tjenestemannslov
Regjeringen vedtok 18. mars forslag til ny embets- og tjenestemannslov. Forslaget innebærer på enkelte punkt vesentlig redusering av de statsansattes rettigheter.
24. mai 2005
Endringene er dessverre ikke sett i sammenheng med Arbeidslivslovutvalgets forslag til endrede stillingsvernregler.
I forbindelse med høringen av lovforslaget uttalte alle de fire hovedsammenslutningene i sine høringssvar at det må nedsettes et partssammensatt utvalg supplert med eksperter for å vurdere statstjenestemennenes samlede lønns- og arbeidsvilkår. På grunnlag av dette var det videre ønsket at det skulle nedsettes et lovutvalg. Dette er dessverre ikke tatt til følge.
Prosessen bak og det forslag departementet nå har vedtatt har vært preget av betydelige mangler. Det er ikke foretatt en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemennenes rolle og funksjon i forvaltningen. Ei heller er det foretatt en helhetlig vurdering av tjenestemannslovens bestemmelser i relasjon til de totale lønns- og arbeidsvilkår i staten. Dette er sterkt beklagelig.
Tjenestemannslovens bestemmelser om stillingsvern er tross alt ett av flere elementer som utgjør de samlede lønns- og arbeidsvilkår i staten. De kan ikke vurderes løsrevet fra denne helheten. I prosessen fram mot vedtak har det ikke vært muligheter til å foreta en vurdering av det totale bildet. Det vitner om arroganse fra regjeringen når partene i arbeidslivet ikke gis reell adgang til å være med på helhetlige vurderinger .
Nedenfor er de viktigste endringer kort kommentert. Dette dreier seg om bortfallet av tilsettingsorganene, utvidelse av adgangen til å unnlate offentlig kunngjøring, bortfallet av overtallighetsorganet, bortfallet av forhandlingsretten på personal-/ansettelsesreglementer og innsnevring av departementets stadfestelsesmyndighet og bortfallet av ventelønn.
Tilsettingsorganene
Det vil etter forslaget ikke lenger være lovpålagt med kollegial behandling av avgjørelser om ansettelse, oppsigelse og avskjed. Tilsettingsretten kan ved reglement legges til et kollegialt organ, men det er forutsatt at arbeidsgiver likevel har den endelige avgjørelsesmyndigheten.
Dette betyr at det etter forslaget i realiteten ikke er noen kontroll med overholdelse av kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser, eller om det legges vekt på utenforliggende hensyn.
Bortfall av tilsettingsorganet må i oppsigelses- og avskjedssaker også ses i sammenheng med bortfallet av klageretten og svekkelsen av stillingsvernet. Forslagene sett i sammenheng innebærer at det er tilstrekkelig med saklig grunn for oppsigelse, avgjørelsen om oppsigelse kan treffes av en person, og det vil ikke være mulighet å overprøve avgjørelsen ved klage.
Tjenestemannen kan bli henvist til en kostbar og tidkrevende rettsprosess for å få prøvet sin rett.
Endringen er en forverring for arbeidstakerne, og gir et klart uttrykk for regjeringens arbeidsgiver- og personalgiverpolitikk.
Kvalifikasjonsprinsippet – adgangen til å unnlate offentlig kunngjøring
Kvalifikasjonsprinsippet, den best kvalifiserte i forhold til utlysningsteksten, har tidligere ikke vært lovfestet. Lovfestingen av dette prinsipp er i realiteten uten betydning dersom de organer som skal sikre overholdelsen av prinsippet, bortfaller. Lovfesting av prinsippet vil få liten betydning dersom det samtidig vedtas andre bestemmelser som gjør det enkelt å omgå prinsippet. Ivaretakelsen av prinsippet må derfor ses i sammenheng med utvidelsen av adgangen til å unnlate offentlig kunngjøring og Arbeidslivslovutvalgets forslag til midlertidig tilsetting.
Arbeidslivslovutvalgets forslag til midlertidig tilsetting innebærer at det kan tilsettes i seks måneder uten vilkår. Denne adgangen til midlertidig tilsetting gir rett til å fortsette dersom arbeidet fortsetter, og det gis fast ansettelse etter 12 måneder. Med en slik situasjonen vil en i praksis kunne få en omgåelse av kvalifikasjonsprinsippet.
Tilsettingsrådet for overtallige
Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere er tatt ut av loven. Dette innebærer at den eksterne fortrinnsretten kan bli uten realitet. I tillegg blir det ingen overprøvingsmulighet. Det kan derfor lett inntre situasjoner der rettigheten heller ikke har vært prøvd av et tilsettingsråd. I praksis kan dette, med den tid det tar å få prøvd en sak for retten, innebære at fortrinnsretten vil være over før saken har kommet til behandling.
Reglementer og de ansattes medvirkning
Bortfallet av forhandlingsretten innebærer at de ansatte vil være uten innflytelse på organiseringen av ansettelses- og oppsigelsesprosessen. Dette medfører ytterligere en svekkelse av de ansattes medvirkning da tilsettingsorganer samtidig er tatt bort. Dette er organer hvor de ansatte i dag er representert og har mulighet for anke.
Ventelønnsordningen
Ventelønnsordningen er avviklet og den eksterne fortrinnsretten er redusert til ett år. AFAG har sammen med andre fagforeninger gått imot å fjerne disse ordningene. Dette har vært ansett som et sikkerhetsnett for de ansatte i staten som blir uforskyldt oppsagt, i hovedsak på grunnlag av politiske vedtak.
Ventelønnsordningen i staten må ses i sammenheng med de store og omfattende omorganiseringer som de siste årene har blitt gjennomført. Ventelønnsinstituttet har sammen med fortrinnsretten vært de viktigste virkemidlene og sikkerhetsnettet for å få disse omstillingene og omorganiseringene gjennomført.
En annen side av opphevelse av ventelønnsordningen, kan bli at det blir lettere å støte ut eldre arbeidstakere. En slik utvikling er ikke i samsvar med arbeidslivets ønsker om et mer inkluderende arbeidsliv og god seniorpolitikk. Det er heller ikke i tråd med intensjonserklæringen om omstilling under trygghet som regjeringen og Stortinget har gått inn for å videreføre.
Bortfall av ventelønnsordningen vil også kunne få store økonomiske konsekvenser for den enkelte arbeidstaker i forhold til pensjonsopptjening. Ved å fjerne ventelønnsordningen og sanere den eksterne fortrinnsretten, har regjeringen redusert tryggheten og sikkerhetsnettet, fraskrevet seg det helhetlige arbeidsgiveransvaret, bidratt til at utgifter bare flyttes fra en budsjettpost til en annen ved at «uførelinjen» er styrket til fordel for «arbeidslinjen» i arbeidslivet.
Konklusjon
Den loven regjeringen nå har foreslått, er preget av betydelige mangler. I tillegg har heller ikke prosessen for lovforslaget vært god. Loven bygger dessverre ikke på en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemennenes rolle og funksjon i forvaltningen. Den bygger heller ikke på en helhetlig vurdering av tjenestemannslovens bestemmelser i relasjon til de totale lønns- og arbeidsvilkår i staten. I det statlige tariffområdet er det helt klart tariffpartene som må ha ansvaret for en slik helhetlig vurdering. Vedtak om lovendringer på tjenestemannslovens område før partene har gjort et slikt arbeid, er manglende respekt for partene og gir uttrykk for regjeringens arroganse.
I forbindelse med høringen av lovforslaget uttalte alle de fire hovedsammenslutningene i sine høringssvar at det må nedsettes et partssammensatt utvalg supplert med eksperter for å vurdere statstjenestemennenes samlede lønns- og arbeidsvilkår. På grunnlag av dette var det videre ønsket at det skulle nedsettes et lovutvalg. Dette er dessverre ikke tatt til følge.
Prosessen bak og det forslag departementet nå har vedtatt har vært preget av betydelige mangler. Det er ikke foretatt en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemennenes rolle og funksjon i forvaltningen. Ei heller er det foretatt en helhetlig vurdering av tjenestemannslovens bestemmelser i relasjon til de totale lønns- og arbeidsvilkår i staten. Dette er sterkt beklagelig.
Tjenestemannslovens bestemmelser om stillingsvern er tross alt ett av flere elementer som utgjør de samlede lønns- og arbeidsvilkår i staten. De kan ikke vurderes løsrevet fra denne helheten. I prosessen fram mot vedtak har det ikke vært muligheter til å foreta en vurdering av det totale bildet. Det vitner om arroganse fra regjeringen når partene i arbeidslivet ikke gis reell adgang til å være med på helhetlige vurderinger .
Nedenfor er de viktigste endringer kort kommentert. Dette dreier seg om bortfallet av tilsettingsorganene, utvidelse av adgangen til å unnlate offentlig kunngjøring, bortfallet av overtallighetsorganet, bortfallet av forhandlingsretten på personal-/ansettelsesreglementer og innsnevring av departementets stadfestelsesmyndighet og bortfallet av ventelønn.
Tilsettingsorganene
Det vil etter forslaget ikke lenger være lovpålagt med kollegial behandling av avgjørelser om ansettelse, oppsigelse og avskjed. Tilsettingsretten kan ved reglement legges til et kollegialt organ, men det er forutsatt at arbeidsgiver likevel har den endelige avgjørelsesmyndigheten.
Dette betyr at det etter forslaget i realiteten ikke er noen kontroll med overholdelse av kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser, eller om det legges vekt på utenforliggende hensyn.
Bortfall av tilsettingsorganet må i oppsigelses- og avskjedssaker også ses i sammenheng med bortfallet av klageretten og svekkelsen av stillingsvernet. Forslagene sett i sammenheng innebærer at det er tilstrekkelig med saklig grunn for oppsigelse, avgjørelsen om oppsigelse kan treffes av en person, og det vil ikke være mulighet å overprøve avgjørelsen ved klage.
Tjenestemannen kan bli henvist til en kostbar og tidkrevende rettsprosess for å få prøvet sin rett.
Endringen er en forverring for arbeidstakerne, og gir et klart uttrykk for regjeringens arbeidsgiver- og personalgiverpolitikk.
Kvalifikasjonsprinsippet – adgangen til å unnlate offentlig kunngjøring
Kvalifikasjonsprinsippet, den best kvalifiserte i forhold til utlysningsteksten, har tidligere ikke vært lovfestet. Lovfestingen av dette prinsipp er i realiteten uten betydning dersom de organer som skal sikre overholdelsen av prinsippet, bortfaller. Lovfesting av prinsippet vil få liten betydning dersom det samtidig vedtas andre bestemmelser som gjør det enkelt å omgå prinsippet. Ivaretakelsen av prinsippet må derfor ses i sammenheng med utvidelsen av adgangen til å unnlate offentlig kunngjøring og Arbeidslivslovutvalgets forslag til midlertidig tilsetting.
Arbeidslivslovutvalgets forslag til midlertidig tilsetting innebærer at det kan tilsettes i seks måneder uten vilkår. Denne adgangen til midlertidig tilsetting gir rett til å fortsette dersom arbeidet fortsetter, og det gis fast ansettelse etter 12 måneder. Med en slik situasjonen vil en i praksis kunne få en omgåelse av kvalifikasjonsprinsippet.
Tilsettingsrådet for overtallige
Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere er tatt ut av loven. Dette innebærer at den eksterne fortrinnsretten kan bli uten realitet. I tillegg blir det ingen overprøvingsmulighet. Det kan derfor lett inntre situasjoner der rettigheten heller ikke har vært prøvd av et tilsettingsråd. I praksis kan dette, med den tid det tar å få prøvd en sak for retten, innebære at fortrinnsretten vil være over før saken har kommet til behandling.
Reglementer og de ansattes medvirkning
Bortfallet av forhandlingsretten innebærer at de ansatte vil være uten innflytelse på organiseringen av ansettelses- og oppsigelsesprosessen. Dette medfører ytterligere en svekkelse av de ansattes medvirkning da tilsettingsorganer samtidig er tatt bort. Dette er organer hvor de ansatte i dag er representert og har mulighet for anke.
Ventelønnsordningen
Ventelønnsordningen er avviklet og den eksterne fortrinnsretten er redusert til ett år. AFAG har sammen med andre fagforeninger gått imot å fjerne disse ordningene. Dette har vært ansett som et sikkerhetsnett for de ansatte i staten som blir uforskyldt oppsagt, i hovedsak på grunnlag av politiske vedtak.
Ventelønnsordningen i staten må ses i sammenheng med de store og omfattende omorganiseringer som de siste årene har blitt gjennomført. Ventelønnsinstituttet har sammen med fortrinnsretten vært de viktigste virkemidlene og sikkerhetsnettet for å få disse omstillingene og omorganiseringene gjennomført.
En annen side av opphevelse av ventelønnsordningen, kan bli at det blir lettere å støte ut eldre arbeidstakere. En slik utvikling er ikke i samsvar med arbeidslivets ønsker om et mer inkluderende arbeidsliv og god seniorpolitikk. Det er heller ikke i tråd med intensjonserklæringen om omstilling under trygghet som regjeringen og Stortinget har gått inn for å videreføre.
Bortfall av ventelønnsordningen vil også kunne få store økonomiske konsekvenser for den enkelte arbeidstaker i forhold til pensjonsopptjening. Ved å fjerne ventelønnsordningen og sanere den eksterne fortrinnsretten, har regjeringen redusert tryggheten og sikkerhetsnettet, fraskrevet seg det helhetlige arbeidsgiveransvaret, bidratt til at utgifter bare flyttes fra en budsjettpost til en annen ved at «uførelinjen» er styrket til fordel for «arbeidslinjen» i arbeidslivet.
Konklusjon
Den loven regjeringen nå har foreslått, er preget av betydelige mangler. I tillegg har heller ikke prosessen for lovforslaget vært god. Loven bygger dessverre ikke på en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemennenes rolle og funksjon i forvaltningen. Den bygger heller ikke på en helhetlig vurdering av tjenestemannslovens bestemmelser i relasjon til de totale lønns- og arbeidsvilkår i staten. I det statlige tariffområdet er det helt klart tariffpartene som må ha ansvaret for en slik helhetlig vurdering. Vedtak om lovendringer på tjenestemannslovens område før partene har gjort et slikt arbeid, er manglende respekt for partene og gir uttrykk for regjeringens arroganse.