Forskerpris til Annemie Wyckmans
Under tittelen «Grunnlag for ny vekst» ble Akademikernes årlige inntektspolitiske konferanse avholdt på Hotell Bristol i Oslo. Temaet var ikke uventet de økonomiske utfordringene som verdenssamfunnet står ovenfor. I denne sammenheng ble også Akademikerens og DnB NOR konsernets pris til unge lovende forskere utdelt.
Det ble i alt utdelt tre priser, og årets kanskje viktigste pris - i kategorien «Bærekraft og Nyskapning» ble tildelt Annemie Wyckmans, etter at AFAG fremmet henne som kandidat. Prisen ble utdelt av forskningsminister Tora Aasland.
Annemie Wyckmans kom til Norge fra Belgia for om lag ti år siden som Erasmusstudent. Planen var egentlig å være her noen måneder, men på arkitektstudiet ved NTNU ble interessen for miljø og bærekraft vekket. Hun tok doktorgrad i emnet og har bodd i Trondheim siden. Hele tiden har arkitekturens miljøpotensial vært fokuset.
– Byggindustrien står for 40 % av energi- og materialforbruket, og 40% av avfallsproduksjonen her i landet, så det er mye å hente her, forteller Annemie.
For tiden er Annemie engasjert på flere fronter, hun underviser ved NTNU og er delaktig i flere forskningsprosjekter, blant annet et prosjekt som søker å utvikle en helt CO2-nøytral bydel i Trondheim. Ellers opererer Annemie som en av landets tyve klimaadvokater i forbindelse med et British Council prosjekt som har til hensikt å etablere bærekraftige skolebygg.
Hennes arbeid dreier seg hovedsakelig om kunnskapsformidling, og beveger seg i krysningspunktet mellom byggindustriens ulike aktører. Dette byr på mange utfordringer da alle har sin agenda.
– Det er viktig å unngå minste felles multiplum, sier hun. Og det er fortsatt langt å gå. – Nye bygg forbruker mer energi enn gamle, til tross for stadig strengere forskrifter. Den kunnskap vi forskere har når ikke raskt nok ut i praksis.
Men det er ikke bare den direkte konsekvensen av byggindustrien som opptar Annemie, også den indirekte konsekvensen i form av signaleffekt er viktig å vektlegge, og her står arkitektur i en særstilling. Som et uttrykk for samfunnets verdier kan arkitektur bidra til å tydeliggjøre viktigheten av miljøhensyn og således være en holdningsskaper.
De urolige tidene i finansverden skremmer ikke Annemie. – Før, da alt gikk på skinner og byggebransjen kokte, var det ingen som hadde tid eller, ironisk nok, råd til å tenke på bærekraft. Kanskje finanskrisen gir oss et lite pusterom slik at miljøhensyn faktisk får den plassen den fortjener. Annemie er opptatt av at dette ikke bare skal gjelde byggeindustrien, men også inngå i undervisningen. – I Arkitekturundervisningen er kurs med utgangspunkt i bærekraft noe den individuelle eleven må velge på eget initiativ. Slike kurs burde inngå i den obligatoriske undervisningen. Annemie forteller at dette også er et uttrykt ønske fra elevenes side. Ellers har det i lang tid vært et problem å få folk inn i arkitekturforskning, dette håper Annemie at dagens roligere marked kan bidra med å løse.
Annemie vet ikke helt hva fremtiden vil bringe for egen del. Hennes kontrakt varer ikke så lenge, men hun håper å kunne få den forlenget. Det er nylig etablert et FME-senter (forskningssenter for miljøvennlig energi) i Trondheim. I forbindelse med dette settes det i gang et åtteårig forskningsprosjekt på nullutslippsbygg som Annemie håper å kunne ta del i. For øyeblikket er Annemie altså travelt opptatt og det er all grunn til å tro at hennes kunnskap og ekspertise skal være ettertraktet også i tiden som kommer.
