Formidling
Etter nesten 20 år i det norske utdanningssystemet kunne jeg i vår endelig kalle meg arkitekt. De siste årene på tegnesalen for å nå dette målet har ført meg gjennom mange prosesser.

Gode eller dårlige, klare eller uklare. Fem år på arkitektskole har lært meg å skille mellom gode, gjennomarbeidete ideer og mindre levedyktige påfunn skapt i øyeblikket. Felles for dem alle er at de ender i en tanke som må formidles til andre personer.
Selv om tegningen er arkitektens hovedredskap for å formidle en idé, er bygde modeller, fotografier, tekst og muntlig tale viktige og nødvendige verktøy for at mottakeren av budskapet skal forstå ideen riktig. På skolebenken er mottakeren veiledere, sensorer og medstudenter. I arbeidslivet er han eller hun byggherrer, byråkrater og rådgivende ingeniører. Med store pengesummer og faktiske bygninger som resultat blir en riktig forståelse av ideen desto viktigere og en helt avgjørende del av beslutningsprosessen.
I tillegg til å være arkitekt har jeg bakgrunn som journalist i ungdomsårene. Da jeg gikk på jobbintervjuer etter at jeg var ferdigutdannet i vår, møtte jeg en blanding av reaksjoner. En gjenganger var at «skrivende arkitekter er en sjelden vare». Under ett intervju fikk jeg imidlertid en reaksjon som forundret meg dypt. Arbeidsgiveren mente at man blir født som arkitekt, og det at jeg hadde journalistbakgrunn, kunne derfor ikke stemme i hans hode. To spørsmål som jeg stiller meg da, er:
1. Blir man født som arkitekt?
2. Kan arkitekter bare uttrykke seg ved tegning?
I den siste tida har man fått høre, se og lese at arkitekter bruker ordets makt. De har vært kritiske røster i norsk arkitekturpolitikk. Sakene som har fått arkitektenes blod til å bruse så mye at de vil uttrykke sin mening, er spesielt konkurransen om nytt Munch-museum og Deichmanske bibliotek i Bjørvika, og trange byboliger som førte til opprop for byboligaksjonen. Begge disse sakene kan du lese om i denne utgaven av Arkitektnytt, i tilegg til flere saker om kritiske røster.
Arkitektnytt skal være en arena for debatter og meningsutvekslinger som dette. Det skal være et aktualitetsblad for og om den norske arkitekten, et blad som engasjerer leserne! At det vil bli mer fokus på arkitekten som fagperson, vil dere forhåpentligvis merke i kommende nummer av Arkitektnytt.
Grunnen til dette er at vi gjennomgår en endring av både layout og redaksjonelt innhold av Arkitektnytt. Endringene vil forhåpentligvis allerede komme i neste utgave. Målet er at nye Arkitektnytt skal framstå mer luftig, leservennlig og variert enn tidligere nummer. Det skal få en elegant form, og innholdet skal være lett tilgjengelig. På en engasjerende måte skal dere bli informert om nyheter, hendelser, årsaker og meninger i arkitektverdenen.
Velkommen til en spennende høst med endringer i vente for Arkitektnytt!