Nyheter
Forlovelse mellom NAL og Enova
Enova og NAL er blitt enige om å inngå en langsiktig rammeavtale for å drive fram en mer energieffektiv arkitektur. Avtalen skal undertegnes før jul.
2. november 2004
Enova har siden 1. januar 2002 arbeidet for å fremme en miljømessig sunn produksjon og bruk av energi i Norge, som et statlig foretak tilknyttet Olje- og energidepartementet. Enova støtter en rekke prosjekter på områdene varme, vindenergi, energibruk, fornybar energi, opplæring og informasjon. NAL har allerede fått 3,4 millioner kroner til egne miljøprosjekter i 2004 og 2005. Den langsiktige rammeavtalen vil forplikte NAL og Enova til videreført fellesinnsats for å styrke arkitekters miljøkompetanse. Faggruppen inntar en nøkkelrolle på energifeltet.
I fullt firsprang
Det er ikke ofte at Norske Arkitekters Landsforbund inviterer presse til eget hus. Men mandag 19. oktober skjedde det. Byggeindustrien og Arkitektnytt satt benket ved det runde bord i første etasje, med blokk, blyant og kamera parat, og ventet spent på hva NAL-president Gudmund Stokke og Enova-direktør Eli Arnstad ville kunngjøre. Til stede var også Birgit Rusten, leder av NABU, og Karin Magnussen, leder av NAL-Akademiet.
– Det skjer mye på bærekraftfronten i NAL, sa presidenten. – NABU er på fullt firsprang framover, og Akademiet kommer halsende etter. Kursserien «5 x 5» fikk en flott start i forrige uke. Vi har også mange andre aktiviteter er i gang. Det vil gi resultater!
Konkurranse kommer
Så gav presidenten ordet til kvinnen ved sin side, Enovas administrerende direktør Eli Arnstad. Hun fortalte at Enova hadde gjennomført en byggestudie i 2003, og den hadde med all tydelighet vist at energiplanleggingen måtte komme tidlig inn i prosessen, idet byggeprosjektet begynte. Umiddelbart. Arkitekten og byggherren er sentrale aktører, som tar avgjørende beslutninger, og de må tenke energi fra starten. Det er helt avgjørende for hva man siden får til.
Og det var mye, svært mye man kunne få til, mente Arnstad og viste stor entusiasme og tro på verdien av å samarbeide med NAL.
Men arkitektene trenger å heve sin miljøkompetanse. Enova-direktøren roste kursserien «5 x 5», som viste at arkitektene har tatt skjea i egen hånd. Hun var ellers svært opptatt av å få fram konkrete forbilder.
– Det må vises hvordan det skal gjøres, slo hun fast og offentliggjorde at NAL og Enova skal arrangere en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse for et energieffektivt forretningsbygg, for å skape blest og vise vei.
Barcode for bærekraft
Stokke var behjelpelig med å lekke navnet «Barcode». Opplegget var ikke helt i boks, sa han, men de var praktisk talt i mål, og ingenting stod i veien.
Det dreier seg om et prosjekt tilknyttet Bjørvika-utbyggingen, på ei stripe i et kvartal som på bakkenivå er regulert til publikumsrettede funksjoner, det vil si forretningsdrift. Tomta eies av Linstow, Entra og Rom eiendomsutvikling.
Målet med konkurransen blir å få fram et bygg som er meget energieffektivt og samtidig holder ypperste arkitektoniske klasse. Stokke poengterte at det ene ikke utelukker det andre. Han trodde selv at vinnerlaget trengte gode ingeniører i stallen.
– Det skal bli et ledende prosjekt, sa presidenten. – «First we take Manhattan.» Birgit Rusten meldte at København allerede var falt. Ryktene var nok til at et dansk kontor med mye miljøkompetanse hadde meldt sin sterke interesse.
Ambisjonen er å gjennomføre konkurransen i første halvår av 2005 med utlysning rundt 1. februar og premieutdeling på Arkitekturdagen litt utpå høsten. NALs landsstyre har bestemt at temaet for neste arkitekturdag skal være arkitektur og bærekraft, for det ypperste av arkitektur og det ypperste av bærekraft.
Ny NAL-plattform
Arkitekturdagen 2005 blir dermed en tematisk oppfølger av den vellykkede Arkitekturdagen 19. oktober 1995 i Helga Engs hus på Blindern i Oslo, som hadde «Den økologiske utfordring og arkitekturens muligheter» som tema. Det var da NABU trådte fram og for alvor gjorde seg synlig i standen.
Mye har skjedd på økologifronten i løpet av ti år. Den holdningen som først ble båret fram av en heller marginal gruppe arkitekter, forfektes i dag av NALs sittende landsstyre som et sentralt anliggende i dets faglige politikk. Landsstyret proklamerte bærekraftig utvikling i arkitektur og planlegging som ett av tre hovedsatsningsfelt da det tok over NAL-roret for halvannet år siden, og kan nå legge fram et konkret resultat som monner i vektskåla.
For det er ingen tvil om at Enova er et godt parti for en formalisert allianse. Enova forvalter Energifondet, som i år gir en avkasting på over en halv milliard kroner. Rammeavtalen vil innebære en forpliktelse til fortsatt samarbeid, men på et generelt plan, ikke bundet opp i bestemte ytelser til bestemte prosjekter. NAL – ved NABU eller Akademiet – må fortsatt utvikle konkrete prosjekter som er gode nok til å få økonomisk støtte. NAL vil på sin side tilføre Enova ny kompetanse. Enova samler kunnskap på energifeltet og gir råd om energisparing og fornybar energi til Olje- og energidepartementet. Rammeavtalen vil gi NAL større nærhet til den nasjonale energiplattform, som en kanal innover i systemet.
Pilarer i byggverket
Arkitektene trenger å utvikle sin miljøkompetanse. Akademiets kursserie
«5 x 5» er et bidrag til dette. Kursene skal holdes i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø – i tillegg til Oslo. Lokalforeningene får en viktig rolle med å slå på tromme og reklamere for kursene for å sikre god oppslutning.
ECOark er ett av NABUs flaggskip. Det er en prosjektdatabase som viser eksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling ved hjelp av tekst, illustrasjoner og nøkkelopplysninger. NABU har bygd opp databasen med støtte fra Husbanken, Enova og Miljøverndepartementet i 2004, og arbeidet skal videreføres.
Enova har bidratt til å finansiere utstillingen «Sustainable Housing in the Nordic Countries», som NABU ønsker å supplere med flere plansjer. Enova har videre gitt støtte til NABUs arbeid med å utvikle et nytt energi- og miljøevalueringsverktøy, som skal brukes i forbindelse med den kommende arkitektkonkurransen, og til et samarbeid mellom NABU og solenergiforeningen for å bringe fram web-basert informasjon om bruk av solenergi i arkitekturen.
NABU håper å få støtte til et prosjekt for å kunne tilby en startpakke for arkitektkontorer i energieffektiv prosjektering, utviklet i samarbeid med tre pilotkontorer, og har i det hele tatt skuffen full av ideer.
Rammeavtalen vil innebære et håndslag til arkitektene, men også en forsterket forventning til deres miljøengasjement. Både Gudmund Stokke og Eli Arnstad fastslo at arkitektene inntar en lederrolle og har en avgjørende nøkkelposisjon. Begge så med stor forventning fram mot det videre samarbeid med den internasjonale arkitektkonkurranse som vårens gyldne smørøye.
I fullt firsprang
Det er ikke ofte at Norske Arkitekters Landsforbund inviterer presse til eget hus. Men mandag 19. oktober skjedde det. Byggeindustrien og Arkitektnytt satt benket ved det runde bord i første etasje, med blokk, blyant og kamera parat, og ventet spent på hva NAL-president Gudmund Stokke og Enova-direktør Eli Arnstad ville kunngjøre. Til stede var også Birgit Rusten, leder av NABU, og Karin Magnussen, leder av NAL-Akademiet.
– Det skjer mye på bærekraftfronten i NAL, sa presidenten. – NABU er på fullt firsprang framover, og Akademiet kommer halsende etter. Kursserien «5 x 5» fikk en flott start i forrige uke. Vi har også mange andre aktiviteter er i gang. Det vil gi resultater!
Konkurranse kommer
Så gav presidenten ordet til kvinnen ved sin side, Enovas administrerende direktør Eli Arnstad. Hun fortalte at Enova hadde gjennomført en byggestudie i 2003, og den hadde med all tydelighet vist at energiplanleggingen måtte komme tidlig inn i prosessen, idet byggeprosjektet begynte. Umiddelbart. Arkitekten og byggherren er sentrale aktører, som tar avgjørende beslutninger, og de må tenke energi fra starten. Det er helt avgjørende for hva man siden får til.
Og det var mye, svært mye man kunne få til, mente Arnstad og viste stor entusiasme og tro på verdien av å samarbeide med NAL.
Men arkitektene trenger å heve sin miljøkompetanse. Enova-direktøren roste kursserien «5 x 5», som viste at arkitektene har tatt skjea i egen hånd. Hun var ellers svært opptatt av å få fram konkrete forbilder.
– Det må vises hvordan det skal gjøres, slo hun fast og offentliggjorde at NAL og Enova skal arrangere en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse for et energieffektivt forretningsbygg, for å skape blest og vise vei.
Barcode for bærekraft
Stokke var behjelpelig med å lekke navnet «Barcode». Opplegget var ikke helt i boks, sa han, men de var praktisk talt i mål, og ingenting stod i veien.
Det dreier seg om et prosjekt tilknyttet Bjørvika-utbyggingen, på ei stripe i et kvartal som på bakkenivå er regulert til publikumsrettede funksjoner, det vil si forretningsdrift. Tomta eies av Linstow, Entra og Rom eiendomsutvikling.
Målet med konkurransen blir å få fram et bygg som er meget energieffektivt og samtidig holder ypperste arkitektoniske klasse. Stokke poengterte at det ene ikke utelukker det andre. Han trodde selv at vinnerlaget trengte gode ingeniører i stallen.
– Det skal bli et ledende prosjekt, sa presidenten. – «First we take Manhattan.» Birgit Rusten meldte at København allerede var falt. Ryktene var nok til at et dansk kontor med mye miljøkompetanse hadde meldt sin sterke interesse.
Ambisjonen er å gjennomføre konkurransen i første halvår av 2005 med utlysning rundt 1. februar og premieutdeling på Arkitekturdagen litt utpå høsten. NALs landsstyre har bestemt at temaet for neste arkitekturdag skal være arkitektur og bærekraft, for det ypperste av arkitektur og det ypperste av bærekraft.
Ny NAL-plattform
Arkitekturdagen 2005 blir dermed en tematisk oppfølger av den vellykkede Arkitekturdagen 19. oktober 1995 i Helga Engs hus på Blindern i Oslo, som hadde «Den økologiske utfordring og arkitekturens muligheter» som tema. Det var da NABU trådte fram og for alvor gjorde seg synlig i standen.
Mye har skjedd på økologifronten i løpet av ti år. Den holdningen som først ble båret fram av en heller marginal gruppe arkitekter, forfektes i dag av NALs sittende landsstyre som et sentralt anliggende i dets faglige politikk. Landsstyret proklamerte bærekraftig utvikling i arkitektur og planlegging som ett av tre hovedsatsningsfelt da det tok over NAL-roret for halvannet år siden, og kan nå legge fram et konkret resultat som monner i vektskåla.
For det er ingen tvil om at Enova er et godt parti for en formalisert allianse. Enova forvalter Energifondet, som i år gir en avkasting på over en halv milliard kroner. Rammeavtalen vil innebære en forpliktelse til fortsatt samarbeid, men på et generelt plan, ikke bundet opp i bestemte ytelser til bestemte prosjekter. NAL – ved NABU eller Akademiet – må fortsatt utvikle konkrete prosjekter som er gode nok til å få økonomisk støtte. NAL vil på sin side tilføre Enova ny kompetanse. Enova samler kunnskap på energifeltet og gir råd om energisparing og fornybar energi til Olje- og energidepartementet. Rammeavtalen vil gi NAL større nærhet til den nasjonale energiplattform, som en kanal innover i systemet.
Pilarer i byggverket
Arkitektene trenger å utvikle sin miljøkompetanse. Akademiets kursserie
«5 x 5» er et bidrag til dette. Kursene skal holdes i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø – i tillegg til Oslo. Lokalforeningene får en viktig rolle med å slå på tromme og reklamere for kursene for å sikre god oppslutning.
ECOark er ett av NABUs flaggskip. Det er en prosjektdatabase som viser eksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling ved hjelp av tekst, illustrasjoner og nøkkelopplysninger. NABU har bygd opp databasen med støtte fra Husbanken, Enova og Miljøverndepartementet i 2004, og arbeidet skal videreføres.
Enova har bidratt til å finansiere utstillingen «Sustainable Housing in the Nordic Countries», som NABU ønsker å supplere med flere plansjer. Enova har videre gitt støtte til NABUs arbeid med å utvikle et nytt energi- og miljøevalueringsverktøy, som skal brukes i forbindelse med den kommende arkitektkonkurransen, og til et samarbeid mellom NABU og solenergiforeningen for å bringe fram web-basert informasjon om bruk av solenergi i arkitekturen.
NABU håper å få støtte til et prosjekt for å kunne tilby en startpakke for arkitektkontorer i energieffektiv prosjektering, utviklet i samarbeid med tre pilotkontorer, og har i det hele tatt skuffen full av ideer.
Rammeavtalen vil innebære et håndslag til arkitektene, men også en forsterket forventning til deres miljøengasjement. Både Gudmund Stokke og Eli Arnstad fastslo at arkitektene inntar en lederrolle og har en avgjørende nøkkelposisjon. Begge så med stor forventning fram mot det videre samarbeid med den internasjonale arkitektkonkurranse som vårens gyldne smørøye.