Forhandler om bærekrafttiltak
– Vi vil lytte til Oslos befolkning, sier Herreros Arquitectos. Det spanske kontoret er vinnerne av konkurransen om Munch-/Stenersenmuseet. I intervju med Arkitektnytt sier de at kritikken om manglende bærekraft i «Lambda» delvis er basert på misforståelser, og at de dessuten er åpne for justeringer.
Herreros Arquitectos er i Oslo i anledning innledende møter med Oslo kommune og HAV Eiendom om sitt vinnerforslag til nytt Munch-/Stenersenmuseum.
I juryrapporten datert 20. april kan man lese at juryen ser potensial for at dette bygget kan oppfylle miljøkravene, men at «ytterligere tiltak/endringer må gjennomføres». Juryen setter blant annet spørsmålstegn ved isolasjonstykkelse i fasaden mot øst, de sier at luftfordelingssystemet «gir en viss grunn til bekymring», og de mener at det vil være behov for solskjerming i glassfasaden mot vest.
Åpne for dialog
«Lambda» er ikke detaljprosjektert ennå, og Herreros vil gjerne ha en dialog om hvordan de videre skal utvikle bygget, særlig med tanke på bærekraft. De tropper mannsterke opp hos Arkitektnytt, med bærekraftkonsulent, fasadeekspert og tre arkitekter fra konkurranseteamet.
– Vi er i Oslo for å presentere prosjektet og for å lytte til Oslos befolkning, sier de. – Når vi nå har fått spørsmål om hvordan bygget vårt vil møte miljøkravene, ser vi at det er noen misforståelser som må oppklares. Det handler blant annet om at enkelte tegninger ikke var detaljerte nok i konkurransen og derfor ikke viste for eksempel tykkelsen på isolasjonen i østfasaden presist. I tillegg til å oppklare misforståelser gjør vi gjerne justeringer der det trengs. Vårt mål er imidlertid ikke å finne et minimalt nivå av energibruk, men å finne en balanse som er god både for byen og for brukerne av bygget.
Passive tiltak viktigst
– For oss er bærekraft en del av designet, sier Juan Herreros. – Når vi tar arkitektoniske valg, har de også utgangspunkt i bærekraftkravene. Bærekraft er ikke en tilleggsverdi som skal komme i etterkant. Vi setter inn mest på passive tiltak, det vil si at vi designer bygningen slik at man skal slippe dyre og energikrevende løsninger for å utbedre for eksempel problemer med temperaturregulering og ventilasjon. Det å velge en vertikal bygning gir mulighet til å bruke skorsteinseffekten til naturlig ventilasjon, og vannbåren nedkjøling og varme fra varmepumpe i betongstrukturen gir en energieffektiv temperaturregulering.
Vurderer endringer i fasaden
En av innvendingene fra juryen var at glassfasaden mot vest kommer til å trenge mer solskjerming. Fra før har fasaden tre lag isolerglass pluss en bølget glasskjerm som blir den ytre kledningen. Herreros’ fasadeekspert fra det spanske ingeniørfirmaet Arup tegner og forklarer at denne fasaden slik den allerede er tegnet slipper inn bare 50 prosent av solenergien. I tillegg til at det nå finnes isolerende gass mellom to av glasslagene, er det en mulighet å legge inn en translucent (ikke gjennomsiktig, men lysgjennomskinnelig) skjerm av små glassrør mellom lag to og tre i glassfasaden. Dette vil kun være nødvendig i deler av fasaden, og det gjenstår for Herreros-teamet å regne ut hvor stor del som vil måtte få et slikt sjikt for at solskjermingen skal bli tilstrekkelig.
– Hvor slike felter plasseres, er likegyldig for effekten, forklarer Herreros. – Det avgjørende for skjermingseffekten er summen av kvadratmetre som dekkes.
– Ett av argumentene for prosjektet er at vestfasaden fungerer som en skjerm som viser livet inne i bygningen, samtidig som man fra innsiden kan se utover byen fra ulike høyder. Vil ikke dette endres med slike halvtransparente felter?
– Det at det skifter mellom transparent og halvtransparent kan bli en fin effekt, sier Herreros. Fra byen kan det være fint å se menneskene i museet klart i noen felter og som skygger i andre felter. Innenfra varierer aktiviteten fra sted til sted i bygget, og det kan være spennende å plutselig se utsikten fra en ny vinkel for eksempel ti meter høyere opp.
Resirkulering versus livssyklus
– Juryrapporten setter spørsmål ved bruken av materialet metakrylat i fasadene, siden dette ikke kan resirkuleres. I hvilken grad vil dere bruke resirkulerte materialer?
– Vi har gått bort fra bruken av metakrylat og vil i stedet bruke glass, forklarer fasadeekspert Ignacio Solla. – Til en viss grad vil vi bruke resirkulert glass, men ikke der glasset har stor belastning. Byggets livssyklus er også et viktig hensyn i bærekraftig byggeri, og resirkulert glass er sprøere og må skiftes ut tidligere enn nytt glass. Når det gjelder betong og metall, vil vi bruke resirkulerte materialer. Vi bruker spesielle verktøy for utregning av livssyklus for å finne de beste materialene, sier Solla.
Ikke noe pilotprosjekt
Herreros Arquitectos er ikke ferdige med prosjekteringen av «Lambda», og stiller seg åpne for dialog. Muligheten til å påvirke videreutviklingen av dette bygget er nå. Herreros Arquitectos sier selv at dette prosjektet ikke har som ambisjon å være innovativt på bærekraftfronten; løsningene deres er kjente og har vært i bruk lenge. Det har fra flere hold vært påpekt at konkurranseprogrammets krav til bærekraft ikke var spesielt høye.
– Norske arkitekters landsforbund kunne ønsket seg et mer ambisiøst konkurranseprogram når det gjelder bærekraft, sier Kjersti Nerseth, president i NAL. Dersom vi vil ha innovative miljøbygg, må vi ta lærdom av dette og sette mye større fokus på bærekraft i konkurranser fremover.
