Nyheter

Forfengelig og fokusert

Hvorfor er de fleste bøker om arkitektur formet som monografier? Et debattpanel i London gir svar.


Arkitekturmonografien er kommet for å bli, ifølge en debatt arrangert under den pågående London Festival of Architecture. Foto: John Walker/Flickr

Arkitekturmonografien handler gjerne om ett arkitektkontor, den er tjukk, tung, dyr og stor i format, fylt med lekre fotografier og krydret med essays av kjente skribenter eller arkitekten selv. De siste årene har det kommet mange slike og det er naturlig at noen har begynt å spørre seg om hvorfor. Er formatet et rent PR-verktøy for arkitekten? Hvilken rolle spiller denne dokumenteringen for arkitektkontorets selvrefleksjon? Og hva skjer med monografien i en digital verden?

 

Under den pågående London Festival of Architecture ble monografien gjenstand for kritisk dialog i bokhandelen Waterstones Piccadilly, med følgende eksperter i panelet: Jay Merrick, «arkitekturkorrespondent» i The Independent; Simon Henley fra arkitektkontoret Henley Halebrown Rorrison (HHbR); David Grandorge, arkitekturfotograf og Ros Diamond fra Diamond Architects. Debatten ble ledet av James Taylor-Foster, redaktør i heldigitale ArchDaily.

 

Dypere forståelse

Ifølge Merrick gir monografien en mulighet for arkitekter til å uttrykke side idealer og meninger og å plassere sine prosjektene innenfor sin «personal worldview», rapporterer ArchDaily. Henley mente at der tidsskifter og nettsteder er aktuelle og nyhetsfokuserte, kan monografien plassere prosjektene innenfor arkitektens samlede produksjon. Han mente også at formatet skaper «resonans mellom prosjektene» og lar arkitekt få en dypere forståelse av sitt eget arbeid.

 

Grandorge referte til Le Coubusiers «Oeuvre Complete» og mente at enhver monografi har et drag av forfengelighet over seg, men at dette ikke nødvendigvis er negativt. Det gir ingen mening, ifølge Grandorge, hvis en monografi ikke har et personlig budskap i forgrunnen.

 

Henley fremhevet den trykte bokens evne til la forfatteren kontrollere budskapet på en måte som våre flyktige digitale tid ikke oppmuntrer til. Samtidig har det digitale fordelen av å være billig, kjapt og nå ut til svært mange. Man må derfor, ifølge ArchDailys oppsummering, kanskje heller spørre seg om «hvordan» monografien vil utvikle seg, for konklusjon er klar: Monografien har kommet for å bli.