Nyheter
Foreningen NPA skal stiftes igjen
Norges Praktiserende Arkitekters selskapsmøte 28. mai blir en merkedag. Ikke bare skal 25-årsjubileet markeres. NPA vil også bli transformert, for å anvendte et aktuelt byfornyelsesuttrykk, fra å være organisert som et ansvarlig selskap (ANS) til å bli en ordinær forening. Og trolig skjer det en navneendring i tråd med denne omlegging.
24. mai 2005
NPAs administrerende direktør Harald Eriksen gir oss et riss av den historiske bakgrunnen og antyder framtidsperspektivene. Forslaget til organisasjonsendring skyldes det faktum at et ansvarlig selskap, som Norges Praktiserende Arkitekter er i dag, ikke kan drive påvirkningsarbeid dersom deltakerne skal ha full fradragsrett til kontingenten. Og selvsagt ligger det i sakens natur for enhver bransjeforening et ønske om å påvirke samfunnet og faggruppen til bransjens beste, som igjen betyr økt profesjonalitet, bedre arbeidsforhold for bedriftene og bedre lønnsomhet.
– Og hva skal barnet hete?
– Dette er det opp til selskapsmøtet å avgjøre. Vi har noen ideer, men foretrekker å holde kortene tett til brystet, svarer Eriksen.
Ordinær forening
– Hva slags forening er det snakk om?
– Forslaget innebærer at NPA blir en ordinær forening hvor medlemmene som før er de enkelte bedrifter. De som i dag er abonnenter forutsettes å bli medlemmer i foreningen. Et viktig premiss er at all forsikringsvirksomhet flyttes til et eget AS, eid av foreningen, dermed forsvinner det solidariske økonomiske ansvaret som ANS’et krevde. Selv om man nå som før også blir medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, vil det bli en frivillig sak å inngå tariffavtale i bedriften. Derved forsvinner alle argumenter for å reservere seg som fullt medlem i foreningen. Minimedlemmene fortsetter som tidligere, det vil si mindre, nystartede bedrifter og pensjonister.
Gjøkunge
– Et kvart århundre er en relativt lang tid, kan du gi en sammenfatning av NPAs historie?
– Gruppedannelser i NAL går tilbake til 1949, da OTAL – Offentlige tilsatte arkitekters lag – ble stiftet, konstaterer Eriksen. – I 1955 organiserte de privatansatte seg i PAN (Privat ansattes nemnd), for å bli etterfulgt av distriktsarkitektene og de statlig og kommunalt ansatte. Man kan forstå at bedriftseierne etter hvert følte et behov for et organ som talte deres sak.
– Kan man med andre ord hevde at bedriftseierne var en gjøkunge i NALs vidtfavnende reir?
– Ja, det er det dekning for å si, for hør hva det sto i NALs innstilling Menneskenes omgivelser – Arkitektens organisasjon og muligheter i 1961, da NAL feiret sitt 50-årsjubileum: «Det burde være et organ også for de privatpraktiserende arkitekter i likhet med de øvrige særgrupper. Det må være riktigere at de privatpraktiserende arkitekters særinteresser ivaretas av et slikt gruppestyre, enn av landsstyret.» NAL nedsatte en komité, med blant andre Einar Vaardal-Lunde og P. A. M. Mellbye som medlemmer, og i innstillingen i oktober 1963 var konklusjonen at mange følte behov for å opprette en gruppe for privatpraktiserende arkitekter.
– Og det tok, som kjent, ikke lang tid.
– Allerede i september 1964, på grunnlag av en uravstemning, kunne PAG (Privatpraktiserende Arkitekters Gruppe) starte sitt arbeid innenfor NAL. Flere organisatoriske spørsmål måtte løses, og i 1966 ble man enige om de viktigste kravene, f.eks. at alle måtte søke om medlemskap, og at søknadene skulle godkjennes av NAL. Arkitektnormen var et annet premiss. PAG skapte i de følgende årene mye av plattformen for det som skulle bli NPA. Alle gruppene innenfor NAL krevde større selvstendighet, og uravstemningen i 1978 avdekket uenighet om hvorvidt gruppene skulle forbli under NALs vinger eller være frittstående. Strider raste, men i desember 1979 ble vedtektene til den nye gruppen – Norges Praktiserende Arkitekter – godkjent av NAL.
– Og så ble NPA formelt stiftet.
– Ja, selve stiftelsesmøtet fant sted på Klækken hotell 9. januar 1980, forteller rådgiver Trygve Krogsæter, som har gjort et dykk i NPAs historie. Det møtte 60 representanter for de 298 bedriftene som da var med i PAG. Einar Vaardal-Lunde ble første styreformann, og under vedtektene sto det «Tilknyttet Norske Arkitekters Landsforbund». Resten av historien bør være kjent – blant annet fikk NPA følge av AFAG i 1982 – og lønnskamper sto stadig på dagsordenen, med til dels harde tarifforhandlinger, og så kom nedgangstidene. Forhandlingsklimaet ble så tøft i bransjen at NPA i 1990 – og fram til 1994 – opphørte som arbeidsgiverorganisasjon.
– Et avkledd NAL
– Og så forlot gjøkungen redet?
– NPA flyttet fra Arkitektenes Hus til Gustav Vigelands vei på Skøyen i 1983, uten å si fra til NALs direktør Hans-Henrik Halvorsen, og jeg tror man kan hevde at NAL ble ganske avkledd på denne tiden, sier Harald Eriksen. – I 1988 hadde NPA skiftet organisasjonsform, fra forening til ansvarlig selskap, og da opphørte den formelle tilknytningen til NAL. Men i selskapsavtalen ble det opprettholdt at man måtte være medlem av NAL, NLA eller NIL for å være deleier i NPA, et krav som vedvarte helt til NAL sa opp samarbeidsavtalen med NPA i 2001.
– Og nå er sirkelen sluttet, NPA blir igjen en forening med det som skal skje på selskapsmøtet 28. mai.
– Jubileumsåret kan vise til lanseringen av «Maks 2005», som ikke bare er et kvalitetssystem, men også en prosjekteringshåndbok. Senere kommer IKS 2005, som dekker helse-, miljø- og sikkerhetskravene til arkitektbedriftene. Dette – sammen med de arkitektfaglige ytelsesbeskrivelsene som nå også omfatter interiør og landskap – utgjør et komplett og moderne verktøysett for forholdet mellom arkitektbedrifter og myndighetskrav.
– Mange etterspør Kontraheringsveilederen, et hefte med råd til både byggherrer og arkitekter.
– Den vil også komme i ny utgave i jubileumsåret, forteller Eriksen, – den har vært populær fordi den inneholder erfaringstall om timeforbruk, både for de forskjellige byggkategoriene så vel som for fasene i prosjekteringsprosessen. Den nye utgaven vil også inneholde viktige råd om hvordan arkitekter mener arkitektkonkurranser skal organiseres. Vi ser mye rart, og har stadig saker innklaget for klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
– Men hvis man ikke er tilknyttet foreningen NPA, så får man ikke adgang til disse redskapene?
– Nei, og dette mener vi er naturlig, fordi det koster å utvikle bedriftsverktøyene, og da er det «den som sår, som får høste».
– Andre saker som kommer opp på selskapsmøtet?
– Jeg tror vi lar dette være vår forhåndsinformasjon, sier Harald Eriksen, – så kommer vi eventuelt tilbake til et referat fra møtet senere.
– Og hvordan er relasjonene til resten av profesjonen?
– Ganske uproblematisk og avklaret, konkluderer NPAs administrerende direktør Harald Eriksen. – AFAG har gitt oss ros for ryddige tarifforhandlinger. Vi har nettopp utgitt AY´er – Arkitektfaglige ytelsesbeskrivelser – for interiør og landskap i samarbeid med NIL og NLA. Og vi har regelmessige møter med ledelsen i NAL og AFAG. Det vi savner er tilsvarende møter med NIL og NLA, men det skulle lett la seg ordne.
– Og hva skal barnet hete?
– Dette er det opp til selskapsmøtet å avgjøre. Vi har noen ideer, men foretrekker å holde kortene tett til brystet, svarer Eriksen.
Ordinær forening
– Hva slags forening er det snakk om?
– Forslaget innebærer at NPA blir en ordinær forening hvor medlemmene som før er de enkelte bedrifter. De som i dag er abonnenter forutsettes å bli medlemmer i foreningen. Et viktig premiss er at all forsikringsvirksomhet flyttes til et eget AS, eid av foreningen, dermed forsvinner det solidariske økonomiske ansvaret som ANS’et krevde. Selv om man nå som før også blir medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, vil det bli en frivillig sak å inngå tariffavtale i bedriften. Derved forsvinner alle argumenter for å reservere seg som fullt medlem i foreningen. Minimedlemmene fortsetter som tidligere, det vil si mindre, nystartede bedrifter og pensjonister.
Gjøkunge
– Et kvart århundre er en relativt lang tid, kan du gi en sammenfatning av NPAs historie?
– Gruppedannelser i NAL går tilbake til 1949, da OTAL – Offentlige tilsatte arkitekters lag – ble stiftet, konstaterer Eriksen. – I 1955 organiserte de privatansatte seg i PAN (Privat ansattes nemnd), for å bli etterfulgt av distriktsarkitektene og de statlig og kommunalt ansatte. Man kan forstå at bedriftseierne etter hvert følte et behov for et organ som talte deres sak.
– Kan man med andre ord hevde at bedriftseierne var en gjøkunge i NALs vidtfavnende reir?
– Ja, det er det dekning for å si, for hør hva det sto i NALs innstilling Menneskenes omgivelser – Arkitektens organisasjon og muligheter i 1961, da NAL feiret sitt 50-årsjubileum: «Det burde være et organ også for de privatpraktiserende arkitekter i likhet med de øvrige særgrupper. Det må være riktigere at de privatpraktiserende arkitekters særinteresser ivaretas av et slikt gruppestyre, enn av landsstyret.» NAL nedsatte en komité, med blant andre Einar Vaardal-Lunde og P. A. M. Mellbye som medlemmer, og i innstillingen i oktober 1963 var konklusjonen at mange følte behov for å opprette en gruppe for privatpraktiserende arkitekter.
– Og det tok, som kjent, ikke lang tid.
– Allerede i september 1964, på grunnlag av en uravstemning, kunne PAG (Privatpraktiserende Arkitekters Gruppe) starte sitt arbeid innenfor NAL. Flere organisatoriske spørsmål måtte løses, og i 1966 ble man enige om de viktigste kravene, f.eks. at alle måtte søke om medlemskap, og at søknadene skulle godkjennes av NAL. Arkitektnormen var et annet premiss. PAG skapte i de følgende årene mye av plattformen for det som skulle bli NPA. Alle gruppene innenfor NAL krevde større selvstendighet, og uravstemningen i 1978 avdekket uenighet om hvorvidt gruppene skulle forbli under NALs vinger eller være frittstående. Strider raste, men i desember 1979 ble vedtektene til den nye gruppen – Norges Praktiserende Arkitekter – godkjent av NAL.
– Og så ble NPA formelt stiftet.
– Ja, selve stiftelsesmøtet fant sted på Klækken hotell 9. januar 1980, forteller rådgiver Trygve Krogsæter, som har gjort et dykk i NPAs historie. Det møtte 60 representanter for de 298 bedriftene som da var med i PAG. Einar Vaardal-Lunde ble første styreformann, og under vedtektene sto det «Tilknyttet Norske Arkitekters Landsforbund». Resten av historien bør være kjent – blant annet fikk NPA følge av AFAG i 1982 – og lønnskamper sto stadig på dagsordenen, med til dels harde tarifforhandlinger, og så kom nedgangstidene. Forhandlingsklimaet ble så tøft i bransjen at NPA i 1990 – og fram til 1994 – opphørte som arbeidsgiverorganisasjon.
– Et avkledd NAL
– Og så forlot gjøkungen redet?
– NPA flyttet fra Arkitektenes Hus til Gustav Vigelands vei på Skøyen i 1983, uten å si fra til NALs direktør Hans-Henrik Halvorsen, og jeg tror man kan hevde at NAL ble ganske avkledd på denne tiden, sier Harald Eriksen. – I 1988 hadde NPA skiftet organisasjonsform, fra forening til ansvarlig selskap, og da opphørte den formelle tilknytningen til NAL. Men i selskapsavtalen ble det opprettholdt at man måtte være medlem av NAL, NLA eller NIL for å være deleier i NPA, et krav som vedvarte helt til NAL sa opp samarbeidsavtalen med NPA i 2001.
– Og nå er sirkelen sluttet, NPA blir igjen en forening med det som skal skje på selskapsmøtet 28. mai.
– Jubileumsåret kan vise til lanseringen av «Maks 2005», som ikke bare er et kvalitetssystem, men også en prosjekteringshåndbok. Senere kommer IKS 2005, som dekker helse-, miljø- og sikkerhetskravene til arkitektbedriftene. Dette – sammen med de arkitektfaglige ytelsesbeskrivelsene som nå også omfatter interiør og landskap – utgjør et komplett og moderne verktøysett for forholdet mellom arkitektbedrifter og myndighetskrav.
– Mange etterspør Kontraheringsveilederen, et hefte med råd til både byggherrer og arkitekter.
– Den vil også komme i ny utgave i jubileumsåret, forteller Eriksen, – den har vært populær fordi den inneholder erfaringstall om timeforbruk, både for de forskjellige byggkategoriene så vel som for fasene i prosjekteringsprosessen. Den nye utgaven vil også inneholde viktige råd om hvordan arkitekter mener arkitektkonkurranser skal organiseres. Vi ser mye rart, og har stadig saker innklaget for klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
– Men hvis man ikke er tilknyttet foreningen NPA, så får man ikke adgang til disse redskapene?
– Nei, og dette mener vi er naturlig, fordi det koster å utvikle bedriftsverktøyene, og da er det «den som sår, som får høste».
– Andre saker som kommer opp på selskapsmøtet?
– Jeg tror vi lar dette være vår forhåndsinformasjon, sier Harald Eriksen, – så kommer vi eventuelt tilbake til et referat fra møtet senere.
– Og hvordan er relasjonene til resten av profesjonen?
– Ganske uproblematisk og avklaret, konkluderer NPAs administrerende direktør Harald Eriksen. – AFAG har gitt oss ros for ryddige tarifforhandlinger. Vi har nettopp utgitt AY´er – Arkitektfaglige ytelsesbeskrivelser – for interiør og landskap i samarbeid med NIL og NLA. Og vi har regelmessige møter med ledelsen i NAL og AFAG. Det vi savner er tilsvarende møter med NIL og NLA, men det skulle lett la seg ordne.
Direktør Harald Eriksen mener påvirkningsmulighetene blir større når NPA nå blir forening. (Foto: NPA)