Arkitektnytt

– Det blir spennende å se hva vi kan få ut av pilotprosjekter i en oslokontekst. Tanken bak dette prosjektet er at vi ønsker å beholde et mangfold i byen. Da trenger vi en tredje sektor, mellom sosial boligbygging og markedet, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen til Arkitektnytt.

 

Hun forklarer at prosjektet er en oppfølging av Handlingsplan for økt boligbygging vedtatt av bystyret i vår, og forbereder nå pilotprosjekter for å teste ut ulike former for kommunal boligbygging. Pilotprosjektene skal utforske alternative modeller for å utvikle en såkalt «tredje sektor» hvor målgruppen er folk med vanlig inntekt som ikke kommer seg inn på boligmarkedet i hovedstaden.

 

Allmennboliger

Initiativet er inspirert av den danske ordningen Almenbolig Pluss, hvor kommunen inngår avtaler med privat boligbyggere som leier ut boliger av en viss størrelse til familier som ellers ikke ville hatt råd til å komme seg inn på boligmarkedet. Byråden understreker at man skal vurdere mange ulike modeller før man går igang med piloteringene. Københavns mange ikke-kommersielle boligstiftelser er også blant forbildene.

 

Boligvekst uten arkitektur?

Byrådet har oppnevnt et uavhenig Boligvekstutvalg som har rukket å levere to rapporter og skal levere en sluttrapport før nyttår. I utvalget sitter representanter for etatene i byutviklingssektoren, forskere på feltet og eiendomsaktører. Mandatet går kun på effektivitet, ikke på kvalitet i boligbyggingen.

 

– Har dere glemt den arkitektoniske kvaliteten?

 

– Nei, absolutt ikke! understreker Marcussen. – For å ivareta arbeidet med arkitektonisk kvalitet er det flere ting vi gjør, sier hun.

 

Ett av virkemidlene er forslaget om en bevilgning på 70 millioner kroner over fire år på Byrådets budsjettforslaget for 2017. Pengene skal brukes til å styrke saksbehandlingen i både Byrådsavdeling for byutvikling og i Plan- og bygningsetaten (PBE). 

 

– Vi får bedre kapasitet til å behandle planer, både helhetlige planer og mer prosjektrelaterte planer og søknader, slik at kommunen vil få mulighet til å legge til rette for mer boligbygging av høy kvalitet og ikke minst blir vi bedre på klimavennlighet, sier Marcussen.

 

Arkitekturpolitikk på startstreken

I høst har byrådet satt igang arbeidet med å utforme en arkitekturpolitikk for Oslo.

Plan- og bygningsetaten jobber nå med å sette sammen referansegrupper, opplyser byråd Marcussen.

– Tanken er å ende opp med et veiledende dokument som skal skape en felles forståelse blant utviklere og arkitekter for hva som er de arkitektoniske føringene, sier byråden.

 

Byråden nevner fire underområder: Klima og miljø, kvaliteten på uterom, bokvalitet og boformer. PBE skal også få oversikt over arkitekturpolitikk i andre byer i Europa, og ta det med i arbeidet videre.

 

Marcussen understreker at det ikke bare er sluttproduktet som er målet for arbeidet, men prosessen og medvirkningen i seg selv samt debatten hun håper å kunne sette igang.

 

– Jeg vil selv forsøke å bidra til en offentlig debatt som jeg håper skal handle om hvilke byrom vi skaper, hvordan vi skal klare å få til en reellt sett bærekraftig by, om mangfold og selvfølgelig arkitektonisk utforming. Men det er viktig å formidle ut til et bredt lag av befolkningen med at dette arbeidet handler om byrommene vi skaper, hvordan vi klarer å få til en reelt sett bærekraftig by, det handler om mangfold, ja, for arkitektur handler om så veldig mye mer enn estetikk, sier byråden.