Arkitektnytt

Bygg- og boligsektoren omtales ofte som 40 %-sektoren i miljøsammenheng. Byggavfall utgjør 40 % av avfall til deponi, sektoren står for 40 % av energibruken i samfunnet, og 40 % av samfunnets material- og produktbruk er knyttet til boliger og bygg. Regjeringen har som uttalt mål å stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger og bygg.

– Hvordan definerer du bærekraftig arkitektur, og hvordan har dette betydning for samfunnsutviklingen?
– Med bærekraftig arkitektur forstår jeg en arkitektur som kombinerer materialbruk, utforming og plassering på en måte som gir bygg og steder som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. En bærekraftig arkitektur må omfatte energi- og ressursbruk, økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer. En arkitektur som gir boliger «ingen» har råd til å bo i, eller som stenger for samfunnsdeltagelse, er ikke bærekraftig. Samfunnet bruker mye av sine ressurser til bygging og bygninger. Våre bygde omgivelser påvirker oss alle. Bærekraftig bygging er vesentlig for å bidra til et bærekraftig samfunn.

Stedsutvikling
Regjeringen sier de ønsker å bidra til attraktive bygde omgivelser gjennom god byggeskikk og områderettet innsats – de har til og med laget et eget program for stedsutvikling.

– Hva legger statsråden i begrepet stedsutvikling?
– Jeg mener begrepet stedsutvikling favner vidt. Det kan og bør brukes ulikt til forskjellig tid og fra sted til sted. Begrepet kan brukes som ensbetydende med estetikk, byggeskikk og en forskjønning av de fysiske omgivelsene. Samtidig kan det defineres mer i retning av en strategi eller metode for bred utvikling av lokalsamfunnet, der de fysiske omgivelsene ikke bare ses i sammenheng med det sosiale miljøet på stedet, men også med kultur- og fritidstilbudet,  og næringsutvikling. Jeg mener det er hensiktsmessig å legge til grunn en forståelse som omfatter både tiltak rettet mot de konkrete fysiske omgivelsene og en områdesatsing i videre forstand.

Konkrete miljøpolitiske tiltak?
– Har departementet planer om noen konkrete tiltak for å skape en bærekraftig arkitektur- og stedsutvikling?
– KRD jobber med konkrete tiltak og prosjekt når det gjelder stedsutvikling. Både BLEST og Groruddalsatsingen er eksempler på det.

BLEST står for «Bolyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder» og retter seg mot mindre byer og tettsteder med en befolkning på opp til 15 000 mennesker i sentrum. Arbeidet ledes av Husbanken og styres av departementet. Programmet skal bidra til å skape fysiske resultater, økt engasjement og sosiale møteplasser.

Groruddalssatsinga er et tiårig samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og staten. Hovedmålet med satsinga er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. KRD bruker årlig via Husbanken 43 millioner kroner på dette. Midlene fordeles på områdesatsing, bomiljøopprusting og gode møteplasser.  Samlet statlig satsing fra alle departementer er om lag det tredobbelte.

– KRD og underliggende etater støtter også FoU og informasjonstiltak som for eksempel Byggemiljø og Lavenergiprogrammet. Husbankens kompetansetilskudd brukes til å støtte FoU-prosjekter innen miljø og energi. Statens Bygningstekniske Etat gir veiledning om energikrav, ramser Kleppa opp. – Alt dette er bidrag til en mer bærekraftig arkitektur og stedsutvikling. Dette er også en av målsettingene med ny plan- og bygningslovgivning.

Gode eksempler
– Har statsråden og departementet noen utenlandske eksempler og forbildeprosjekter til konkrete tiltak fra politisk side?
– Ja. La meg nevne to eksempler, passivhus i Østerrike og Tyskland og gode svenske prosjekter når det gjelder energieffektive bygg, svarer Kleppa.

Hun vil likevel understreke at vi også trenger flere gode norske forbildeprosjekter.
– Jeg mener at det er behov for også å utvikle nasjonale eksempler i større grad. Norwegian Wood har gitt oss mye så langt, og jeg skulle ønske flest mulig besøkte den nye Preikestolhytta.
Statsråden trekker også fram et annet NAL-prosjekt.

– By- og boligutstillingen i Oslo og Drammen som er under utvikling, bør forhåpentligvis også kunne gi gode nasjonale eksempler på bærekraftig byggeri. Gode eksempler vil spille en rolle i vurderinger som gjøres for utvikling av nytt regelverk.

«En arkitektur som gir boliger «ingen» har råd til å bo i, eller som stenger for samfunnsdeltagelse, er ikke bærekraftig.» 

Effektiv plan- og bygningslov?
I fjor kom den nye Plan- og bygningsloven. Målet med den nye loven er å medvirke til at boliger og bygg skal være sikre, og at hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten.

– Hvordan kan Plan- og bygningsloven brukes til å skape en bærekraftig arkitektur- og stedsutvikling?
– Plan- og bygningslovgivningen kan brukes til å gi premisser som styrer både hvor og hvordan vi bygger. Innenfor det rammeverket loven utgjør, vil utbyggere og deres rådgivere spille en viktig rolle, mener Meltveit Kleppa. – Vi er avhengig av et ønske om å bygge, virke og bo bærekraftig i tillegg til å utvikle et regelverk som styrer i den retning.

Kommunaldepartementet forvalter bygningsdelen av Plan- og bygningsloven gjennom Statens Bygningstekniske Etat. Plandelen er forvaltet av Miljøverndepartementet. I Sverige er ikke forvaltningen delt mellom to departement. Der er det «Boverket» som er den nasjonale myndigheten både for spørsmål om samfunnsplanlegging, by- og bebyggelsesutvikling, bygging og forvaltning, og for bostedsspørsmål.

– Hvorfor er ansvaret for PBL delt mellom kommunaldepartementet og miljøverndepartementet, og ikke samlet slik som for eksempel i Sverige?
– Dette har vært ansett som en forvaltningsmessig hensiktsmessig fordeling i lang tid. Det er lang tradisjon i Norge for en kobling mellom bolig og bygningspolitikk. Samtidig er planlegging tradisjonelt vært ansett som å ha så stor potensiell miljøpåvirkning at dette hører hjemme i miljøpolitikken. Jeg ser ikke umiddelbart at denne oppdelingen er problematisk, eller at plan- og bygningslovgivningen nødvendigvis ville vært bedre eller mer effektiv ved å samle denne under ett departement.

Distrikts- og regionalmelding
En stortingsmelding er en rapport fra regjeringen med evaluering av gjennomført politikk eller planer om framtidig politikk på et område. Stortingsmeldinger brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til lovvedtak.

Arkitektnytt lurer på om det kommer noen stortingsmeldinger om temaer relatert til bærekraftig arkitektur- og/eller stedsutvikling i nærmeste framtid.

– Fra KRD planlegges en ny distrikts- og regionalmelding lagt fram i vår. Stedsutvikling er et tema her. I tillegg er Kirke- og kulturdepartementet i startfasen av arbeidet med en handlingsplan for arkitekturpolitikk.

Langt fra passivhusstandard
Passivhus er blitt et velkjent begrep, og standarden blir utprøvd i stadig flere forsøksprosjekter. Likevel er de statlige kravene langt fra passivhusstandarden.

Årlig totalt energibehov i en typisk bolig er 170 kWh/m² og årlig oppvarmingsbehov i Oslo-klima 80 kWh/m². I de nye energikravene er energibehovet satt til 125 kWh/m². I SINTEF-rapporten «Energimerking av nye boliger» er lavenergiboliger definert som boliger med totalt energibehov under 100 kWh/m² og oppvarmingsbehov under ca. 65 kWh/m², og passivhus med henholdsvis 30 kWh/m² og 15 kWh/m².

Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) er underlagt miljø- og kommunaldepartementet.

– Hvorfor ligger krav til passivhus i teknisk forskrift så mange år fram i tid – de nye forskriftene som skal gjelde fra 2009, er langt fra passivhusnivået – særlig med tanke på at teknologien finnes og standarden er konkurransedyktig i pris?
– Før de nye energikravene i tekniske forskrifter (TEK 07) til plan- og bygningsloven tok til å gjelde, var det en bred høringsprosess. Hovedbudskapet fra høringspartene var at ambisjonsnivået var for høyt. Utfordringen var å opprettholde et høyt miljømessig ambisjonsnivå samtidig som kravene måtte tilpasses praktiske og gode byggeløsninger, forteller kommunalministeren. – Jeg mener at vi lyktes med dette, og at det var bred enighet om endelig kravsnivå.

Bygningsdelen av ny plan- og bygningslov er nå til behandling i Stortinget. Foreløpig dato for avgivelse av innstilling fra komiteen er 12. februar. Forskrifter til den nye plan- og bygningsloven skal sendes på høring i 2009. Ny lov skal iverksettes fra 2010. Erfaringene som gjøres med effekten av kravene i TEK 07, vil spille inn når styresmaktene reviderer TEK.

I klimameldingen, som fikk styrket oppslutning gjennom klimaforliket, går det fram at energikravene i TEK skal revideres oftere, minimum hvert femte år. Det er også en føring om at det skal vurderes krav om passivhusstandard innen 2020.

– Mye tyder for øvrig på at det er behov for en omstilling og kompetanseheving i store deler av byggebransjen for å kunne gjennomføre passivhus som en standard, selv om løsningene finnes tilgjengelig, innrømmer ministeren.

En lys framtid for norsk tre?
Norwegian Wood hadde moderne miljøvennlig trearkitektur som tema. Norwegian Wood besto av en planleggingsdel der NAL Ecobox bisto med rådgivning, fysiske byggeprosjekter der arkitekter fra åtte nasjoner deltok, og en konferanse avholdt i Stavanger i november.

Meltveit Kleppa understreket viktigheten av utviklingen av slike forbildeprosjekter i sin åpningstale under Norwegian Wood-konferansen.

– Hvordan ønsker kommunaldepartementet å følge opp Norwegian Wood-prosjektet?
– Kommunal- og regionaldepartementet jobber kontinuerlig med å forbedre de virkemidler vi har for å sikre gode bærekraftige løsninger. Vi følger derfor med etter hvert som Norwegian Wood-prosjektene evalueres for å se hvilke erfaringer derfra vi eventuelt kan ta med oss i vårt arbeid, forklarer Kleppe. Hun fortsetter:

– Det er selvfølgelig viktig for oss å se om de premissene som ga grobunn for det som framstår som gode resultater, kan videreføres i arbeid med å sikre bærekraftige kvaliteter i norske byggverk.

Ny Miljøhandlingsplan?
Virketiden for Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2005–2008 er over. Formålet med Miljøhandlingsplanen var å stimulere til at aktørene i sektoren legger økt vekt på miljøhensyn i sin virksomhet.

– Hva skjer med Miljøhandlingsplanen? Hvordan har det gått, og hvordan tenker man framover?
– KRD utarbeider i disse dager Miljøhandlingsplan for perioden 2009–2012. Denne vil foreligge i løpet av 2009. I utarbeidelsen av denne vil vi se på erfaringene av effekten av den utgående Miljøhandlingsplanen.

Meltveit Kleppa understreker at de får tilbakemeldinger fra bransjeorganisasjoner og tiltak som Byggemiljø og Lavenergiprogrammet, som forteller at Miljøhandlingsplanen blir benyttet aktivt av disse.

Sosial boligbygging med 1. prioritet
Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken og skal være det viktigste boligpolitiske redskapet til kommunaldepartementet.

– Er det fra politisk side en ønsket utvikling at Husbanken skal ha fullt fokus på boligsosiale spørsmål – og i så fall hvorfor?  Er det ikke nettopp vanskeligstilte på boligmarkedet som trenger lave strømutgifter, universelt utformede boliger og gjennomtenkte boløsninger? Hvor blir det av Husbankens satsing på boligkvalitetsarbeid, herunder miljø og universell utforming? Denne delen er sterkt nedtonet i Tildelingsbrevet til Husbanken. Hvem har vært pådriver for dette?
– Jeg er ekstremt utålmodig. Jeg skulle så gjerne sikret alle i dette landet et hjem! Boligsosialt arbeid har derfor 1. prioritet innen Husbankens ordninger. Dette er ikke i konflikt med regjeringens mål om at flest mulig boliger og bygg tilføres kvaliteter innen miljø, lavenergi og universell utforming.

Statsråden understreker at Husbanken i dag stiller strenge krav på disse områdene til utbyggere i alle støtte- og låneordninger. Husbanken har et høyt fokus på kompetansegivende prosjekter. Blant annet nevner hun at det til forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå og overføringsverdi gis mulighet for tilskudd og lån på inntil 80–90 % av kostnadene. Det gis også støtte til forskning og annet utviklingsarbeid gjennom kompetansetilskuddet.
– Tiltak som dette vil på sikt bidra til et mer miljøvennlig og universelt utformet samfunn, avslutter Magnhild Meltveit Kleppa.

«Mye tyder for øvrig på at det er behov for en omstilling og kompetanseheving i store deler av byggebransjen for å kunne gjennomføre passivhus som en standard.»   


 

Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix.