Arkitekter på flukt
Også arkitekter søker tilflukt i Norge på grunn av krigen i Ukraina. Arkitekt og møbeldesigner Lilia Luherina fra Oslo trenger praksisplass.
Da Lilia Luherina var ferdigutdannet i konstruksjon og arkitektur ved det nasjonale universitet i Kyiv i 2009 var dagens krig ennå utenkelig. Det skulle gå fem år før okkupasjonen av Krim og Donbass-regionen i 2014, og nærmere 13 år før årets fulle angrepskrig.
– Jeg flyktet umiddelbart etter at de første rakettene traff Kyiv. Før krigen levde jeg et lykkelig og fredelig liv sammen med min familie, men jeg måtte flykte på grunn av barnas sikkerhet. Å bli redd fordi man begynner å engste seg for sikkerheten til egne barn er en uutholdelig situasjon, sier Luherina i en e-post til Arkitektnytt.
Luherina vet selv om én annen ukrainsk arkitekt som er i samme situasjon som henne. Hun holder til i Moss. Ved norske arkitektskoler meldes det om til sammen fire studenter på flukt fra krigen i Ukraina, hvorav to på Bergen arkitekthøgskole og to på NTNU. Arkitektnytt har vært i kontakt med ulike etater, men har ikke lykkes i finne ut om det finnes oversikt over yrkes- og utdanningsbakgrunn til de ukrainske flyktningene i Norge.
– Lyset vil erstatte mørket
Å få praksisplass er nå en av de viktigste målene for den ukrainske arkitekten. Å være flyktning fra et land i krig er en stor påkjenning, forklarer hun.
– Krigen har vært vanskelig for meg. Hver dag leser jeg om nye døde, kidnappinger, voldtekt, tortur, sult og kulde. Hjertet mitt bryter sammen og jeg føler alle mine landsmenn er som mine slektninger. Tenk deg om alt disse skrekkinngytende handlingene hadde skjedd med din familie, sier Luherina, som sammen med sin familie også var med på en lengre fotoreportasje i NRK under årets 17.mai-feiring.
– Nylig inntok ukrainske styrker Kherson. Hvordan er stemningen blant ukrainere etter disse nyhetene?
– Det er grunn til å håpe på en rask seier nå. Men! Hadde man støttet Ukraina mer militært kunne krigen stoppet i dag. Jeg har kampvilje. Lyset vil helt sikkert ta over for mørket.
Drømmer om kreativt miljø
Luherina fikk utmerkelse for sin masteroppgave og jobbet både som arkitekt (mest moderne private boliger), interiørarkitekt og møbeldesigner i Kyiv før krigen. Hun hadde også sitt eget kontor hvor hun designet møbler for barn – og arbeidet direkte med kunder og organisering av møbelproduksjon.
Som en del av det norske introduksjonsprogrammet for flyktninger er det også krav om praksisplass. Det er da det offentlige som betaler for praksisplassen - ikke bedriften. «Praksis innebærer at deltakeren er under opplæring på en ordinær arbeidsplass og mottar en offentlig ytelse, introduksjonsstønad, i stedet for lønn», heter det i et skriv fra Integrering- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).
Luherina tar også parallelle språkkurs i både engelsk og norsk for å være best mulig skodd i arbeidslivet.
– Jeg ser etter praksisplass innen arkitektur, interiør- eller møbeldesign. Hvis jeg kan finne en plass i et gjenkjennelig kreativt miljø ville det vært fantastisk!
Har du tips til bedrifter i bransjen som tilbyr praksisplass, kan du kontakte Annicken Vargel i Norske arkitekters landsforbund (NAL) på følgende adresse: annicken@arkitektur.no