Flere norske boliger er spydspisser
– Arkitekturen i Norge er i ferd med å bli ganske avansert, sier arkitekt Bård Helland til Romerikes Blad i en omtale av boligprosjekter som vant arkitekturpriser i fjor.
Romerikes Blad tar i dagens utgave en nærmere kikk på eneboliger som har stukket av med noen av landets gjeveste arkitekturpriser det siste året.
Blant eneboligene som omtales i reportasjen, finner vi Villa Holtet/Larsen i Stange, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk og bare kalt Concrete House på arkitektens hjemmeside. Boligen vant Betongtavlen for 2014.
En annen prisvinner er den Knut Hjeltnes-tegnede teglboligen i Åsveien 17 på Stabekk, som stakk av med Bærum kommunens arkitekturpris.
Nina Berre, avdelingsdirektør for arkitektur ved Nasjonalmuseet, berømmer overfor avisen prisvinnerne for å eksperimentere fram nye løsninger innen eneboligtradisjonen. Hun mener at prosjektene viser «en svært interessant videreutvikling og fornyelse» av materialer i boligarkitekturen, både hva gjelder tre, tegl, betong og stål.
Omsorgsfullt utviklet
Arkitekt Bård Helland, som tidligere har undervist ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, nå leder for Arkitekturverkstedet/Asplan Viak Oslo, sier til Romerikes Blad at han ser flere såkalte spydspissprosjekter blant norske boliger nå enn før.
«Det er blitt flere gjennomarbeidede og omsorgsfullt utviklede prosjekter. Man er blitt mer åpen for å bruke tid på å utvikle noe helt unikt. Arkitekturen i Norge er i ferd med å bli ganske avansert,» sier han til avisen.
Klasseskille
Samtidig ligger det i begrepet «spydspiss» at brorparten av boligene som bygges er preget av standardløsninger.
- Man kan stille spørsmålet om man er i ferd med å få et klasseskille mellom noen avanserte, eksklusive og godt utviklede boliger og masseproduserte boliger, som dekker størsteparten av markedet, sier Helland til Romerikes Blad.