Nyheter
Langt igjen til 2030

Fjordbyplaner (3):

Planene for Fjordbyen er omfattende. Det er en lang og kronglete vei å gå fram mot 2030. Fjordbykontorets prosjektleder Stein Kolstø, sivilarkitekt MNAL, forteller at det nå blir foretatt en faglig analyse av de tre framtidsbildene.


Utstillingen av bybildene i Fjordbykontorets lokaler trakk mange besøkende. Det blir lagt vekt på publikums tilbakemeldinger i det videre arbeidet. (Foto: Fjordbykontoret/PBE)
– En stor vurderingskonferanse skal avholdes i Oslo Rådhus 1. april, sier han videre, – med inviterte deltakere og et galleri åpent for interesserte, da vil Fjordbykontorets rapport foreligge som vårt tredje dokument i serien.

– Og dere er fornøyd med prosessen hittil?
– Såvel charretten som utstillingen, samt seminarene og det andre som skjedde i tilknytning til disse, har vært inspirerende og nyttige arrangementer for oss som jobber daglig med fjordbyplanene, og også for andre involverte parter.

– Hva med brukermedvirkningen?
– De fire ressursgruppene har vært grunneierne, bydelspolitikerne og deres administrasjon, offentlige etater og en rekke interesseorganisasjoner som Oslo Byes Vel, Natur og Ungdom, Bellona, Rådet for byarkitektur, Oslofjordens Friluftsråd, Byens Fornyelse og mange andre engasjerte instanser. Under charretten mottok vi i tillegg mange innspill direkte fra engasjerte enkeltpersoner, enten folk kom innom i løpet av uka eller de mailet oss, sier Kolstø.

Sivilarkitekt MNAL Didrik Hvoslef-Eide er en av de flittigste debattantene i fjordbyspørsmålet innen vår yrkesgruppe, både i aviser og tidsskrifter. I bladet St. Hallvard 4/2004 – organet til Oslo Byes Vel – hadde han en artikkel med tittelen «Den konfliktfylte fjordbyen» der han roste PBEs planleggingsprosess med charrette og utstilling samtidig som han rettet fokus mot Filipstad: «Det mest interessante er gruppenes enighet om at fergene bør samles i en terminal», skrev han.

«Dette er i strid med vedtaket i Bystyret… som forutsetter at dagens tre terminaler opprettholdes (inkludert cruisehavna under Akershus). Mange mener at vedtaket var lite fremtidsrettet.» Etter en gjennomgang av de tre teamenes forslag konkluderer Hvoslef-Eide med å støtte «Oslo Park»-ideen om Filipstad som felles arena for cruisebåtene og fergene, bl.a. for å skåne Akershusområdet og – sett fra Aker Brygge og Tjuvholmen – gi et bedre perspektiv mot festningen og muliggjøre «en opplevelsesrik vandring via Aker Brygge inn mot sentrum».

Dette kun ment som ett eksempel av mange på problemstillinger som vil bli behandlet i månedene og årene framover. «Bildene» til Fjordbykontoret vil utvilsomt endre seg gjennom den videre saksgangen. Fagfolkene inngår i det mylder av aktører – inkludert byens innbyggere – som utgjør de «drivkrefter» demokratiet må inkludere slik at – for å sitere fra bystyrets uttalelse om Kommuneplan 2004 – man «sikrer felles verdier, og danner basis for gjennomføringen av fjordbyvedtaket».