- Filipstad kan aldri bli ordinært
Stein Kolstø, ansvarlig for Filipstad-planen mener at bare ut i fra sørvendt plassering og sentral beliggenhet ved vannet så vil området få identitet.
Områdeplaner er kommunens overordnede plan som avklarer hovedgrepet, danner grunnlag for utbyggingsavtale, og legger rammer for videre detaljering. Det er det som er under arbeid på Filipstad.
Planforslaget forberedes for politisk behandling av den tverrfaglig bemannede Fjordbyenheten ved Plan- og bygningsetaten.
Detaljregulering er den prosjektforberedende planen, ofte foreslått av utbyggerne, hvor bygningers og områders utforming og utseende blir endelig fastsatt på detaljert nivå.
Planforslaget behandles først i byrådet, deretter i bystyrets byutviklingskomité, deretter endelig vedtak i bystyret i plenum, og dersom innsigelser fremdeles er gjeldende, starter megling og deretter stadfesting av planen i Miljøverndepartementet
Kolstø, er enhetsdirektør for Fjordbykontoret, som sorterer under plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE). Han er ikke med enig Ole Wiig, fra arkitektkontoret NSW, i hans utsagn i en artikkel på arkitektnytt.no om at Filipstad vil bli kjemisk fri for attraksjoner. Kolstø rakk ikke å kommentere saken før den ble publisert i går, men mailet et svar til Arkitektnytt i dag hvor han svarer på kritikken.
Attraksjoner
Kolstø mener at Wiig ikke har satt seg godt nok inn i planen, når han beskriver den som attraksjonsløs.
Wiigs forslag om akvarium inngår allerede i PBEs planalternativ. Plassert i den store parken vil det sammen med hotell og konferansesenter utgjøre en viktig regional destinasjon, forklarer han.
PBE foreslår også flerbrukshall med svømmebasseng, folkebibliotek og en stor barne- og ungdomsskole på området, legger han til.
Men også andre publikumsfunksjoner komme opp i fremtiden, påpeker han, og gir som eksempel at Kaffebrenneriets bygning inngår i planforslaget og kan vise seg å bli starten på noe svært spennende i framtiden, hvis de rette idémakerne tar tak i det.
Krevende dimensjoner
Til Wiigs kritikk om en alt for smal overgang og kobling til byen bak Filipstad-området svarer direktøren at forbindelsen til byen bak er ivaretatt i planforslaget med en 21,5 meter bred og solfylt Huitfeldts gate. Han mener at det ikke kan kalles et sugerør, slik Wiig gjør.
Gaten forlenges og danner en ryggrad i området med forretninger, restauranter og trikkeholdeplass, og det vil styrke forbindelsen til byen ytterligere, skriver han.
I tillegg gir Framnesallmenningen, et 38 meter bredt grønt byrom, direkte forbindelse fra Skillebekk via den eksisterende Tinkernparken, gjennom det nye byutviklingsområdet og helt ut til den store grønne offentlige parken ytterst på neset mot Oslofjorden.
Generelt oppfatter Kolstø at det er krevende for mange å virkelig forstå dimensjonene og avstandene som foreslås. Han mener at parkområdene på Filipstad ikke er små og illustrerer dette med at Filipstadparken er 50 dekar sammenlignet med St. Hanshaugen på 62 dekar.
Ordinært eller spektakulært
Wiig mener planen med kvartalsstruktur blir ordinær og kjedelig, men Kolstø svarer at man ikke kan bedømme dette før kvartalene, byggene og byrommene formgis og bygges av fremtidige arkitekter.
Kolstø skriver at:
«Filipstad kan aldri bli ordinært i betydning ’hvilket som helst område’, bare ut fra sin beliggenhet: sentrumsnært, sørvendt, i strandsonen, så vil Filipstads ha identitet.»
Forblåst
Til Wiigs kritikk av at parken er plassert på den ytterste nakne tupp svarer Kolstø at en konsulentrapport, som vurderer vinddempende tiltak, er under utarbeidelse og vil være ferdig i februar. Han venter med å mene for mye om dette før rapporten foreligger.
For øvrig opplyser han at de gjør fortløpende forandringer i planen fram til planen oversendes for politisk behandling til sommeren.