Arkitektnytt

Fra å ha et felles overordnet tema, som «den suburbane utfordring» og «byen oppe på byen», har Europan Europa nå endret overbygningen til «europeisk urbanitet og strategiske prosjekter».

For de deltakende byene i Europan 8 betyr dette en dreining inn mot det som byene selv oppfatter som viktig. Konkurransen tilrettelegger nå for et mer intenst og bredt engasjement lokalt, spesielt når det gjelder planleggere i byene og det politiske miljøet. Til nå har dette dype lokale engasjement gjort det mulig for Europan å oppdage og forbinde kapasiteter i hver by. Et voksende nettverk av byer, utbyggere og unge arkitekter er på vei inn i en nasjonal og internasjonal dialog.

Europan retter søkelyset mot spørsmål som er nye for byene. Alle konkurranseområdene i Norge er i bydeler som står foran større endringsbilder. Konkurransedeltakerne inviteres inn i avgjørende faser, og de gis et stort spillerom.

Europan-prosjektene vil få stor betydning for de neste stegene i det større område som undersøkes i hver by. Deltakerne kommer inn i miljøer på søken etter inspirasjon og som tilbyr Europan-vinnerne posisjon. Alle de fem involverte byene har derfor forpliktet seg til å engasjere de vinnende teamene i oppfølgingsprosjekter som skal lede fram til realisering.

Europan har store internasjonalt sammensatte juryer. Juryenes kvalitet er blant deltakerne ansett som et av Europans fremste kjennetegn. De spanske vinnerne i Tromsø formulerte juryenes betydning slik: «I Europansammenheng kan du driste deg til å formulere nye tanker, og ikke angre på det når du ser juryens avgjørelser.»

Seks nasjoner er representert i den norske juryen i Europan 8. Juan Herreros fra Abbalos & Herreros i Madrid er formann i juryen.

Norske deltakere
De fem norske byene lanseres gjennom forskjellige temaer under overbygningen «Strategiske prosjekter» i Europans terminologi.

Kirkenes på den russiske grensen har i de senere årene vært en by i kraftig omstilling, etter nedleggelsen av gruvedriften ved Sydvaranger a/s. Nå står byen overfor en helt ny framtid, som et mulig norsk senter for utnytting av de gigantiske olje og gass-ressursene i Barentshavet. Byens sjøfront er derfor naturlig nok i Europans søkelys, og konkurranseområdet er innenfor temaet «Generating the New». Europan er invitert inn til en ekstensiv reformulering både på tomtenivå og bynivå. Dette er på alle måter et grenselinjeprosjekt.

Under temaet «Urbanising with Infrastructures» finner vi både Bergen og Hamar. I Bergen er tomten et større område vis-à-vis det regionale handlesenteret i Åsane. Konkurransen skal undersøke «det som forbinder» i en relativt fragmentert setting med flere enklaver (Ikea, shoppingsentere, boligenklaver etc). Programmet spør etter en virkelig mix av funksjoner og inviterer til smart tenkning når det gjelder å absorbere og forandre infrastruktur over tid.

Bergen Tomteselskap ønsker en framtidsrettet tilnærming, før de involverer store utbyggere. Kreftene som virker i Bergensområdet står på startstreken til realisering i Åsane.

Hamar har satt søkelyset på bredden av Mjøsa. Byen har valgt strandlinjen som vekstområde for bysenteret. Boliger er et av hovedelementene i denne strategien, samtidig med at programmer for næring, forskning og utdanning lanseres. Flere framtidsbilder er tidligere lansert for Strandsonen. Europan inviteres inn for å undersøke dette på en ny måte. Europantomten representerer det første prosjektet i denne utviklingen, og åpner dermed for en diskusjon om det første stegets betydning i et langsiktig perspektiv. Studieområdet omfatter en større del av Strandsoneplanen, og det inviteres slik sett til en ny formulering av forholdet mellom det eksisterende bysenteret og Mjøsa.

Stavanger er europeisk kulturby i 2008 og har gjort Europan til en del av kulturby- programmet. Byen er nettopp etablert som universitetsby og er på en kraftig offensiv som følge av dette. Stavanger deltar i Europan for andre gang og planlegger allerede Europan 9. Studieområdet er «Urban sjøfront» og temaet er «Recycling Urban Fabrics».

Fra framtidsbilder for området i 1999, via reguleringsplaner har byen etablert et samarbeid med alle grunneierne i et ytterst interessant nettverk. Europan inviteres inn for å spille en nøkkelrolle og bydelens arkitektoniske prosjekt og offentlige rom settes i søkelyset.

Kristiansand tilhører også Europantemaet «Recycling Urban Fabrics». Idda-området rett utenfor kvadraturen har blitt liggende i skyggen av andre endringer i bybildet.

På tomten lanseres et Sportspark-program som bla inneholder en innendørs ishockeyhall for breddeidrett. Boliger og kontor er den andre viktige programdelen i Kristiansands intensjon om å urbanisere området og bringe det tilbake på byens scene. Kristiansand har en rekke initiativer på gang i hele byfeltet og lanserer seg som «åpen by» for nye ideer. Cultiva-stiftelsen er selvfølgelig en av dynamoene bak disse byambisjonene.

Krysser grenser
Alle arkitekter under 40 år og alle arkitektkontor har nå mottatt folderen «Europan 8, Call of Ideas – Followed by Realisations». I 18 europeiske land er det 75 deltakende byer denne gangen.

Det er interessant at det i tolv av byene, under temaet «Mixed Societies» og overskriften «City and Tolerance», lanseres urbane programmer som dreier seg om «den fremmede», den som kommer utenfra, flyktninger, asylsøkere og andre kulturer. Europan er i kontinuerlig endring og dette påvirker temaene.

Med utgangspunkt i Kirkenes sin deltakelse har Husbanken, som er den viktigste økonomiske drivkraften i Europan Norge, tatt et initiativ for å åpne Europan-konkurransen for unge russiske arkitekter. Dette er nå vedtatt av Europan Europa. På alle måter er det å krysse grenser Europans kjerne. Altså – unge norske arkitekter – ta del i Europan 8.