Nyheter
Felles front
18. november behandler Stortinget Bistandsmeldingen (St.meld. 35/2003–2004), som legger føringer for framtidig norsk bistandspolitikk. Meldingens beskaffenhet har fått hele fire utdanningsinstitusjoner med arkitektur og planlegging i porteføljen, til å reagere.
16. november 2004
Arkitekthøgskolen i Oslo, Bergen Arkitektskole, Norges Landbrukshøgskole (avdeling for planlegging) og Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, mener bistandsmeldingen slett ikke tar tak i den voksende fattigdommen i byene i Sør – til tross for Regjeringens uttrykte intensjoner om å gjøre nettopp det.
Skolene gir uttrykk for sin bekymring i en uttalelse til Utenrikskomiteen 21. september, under tittelen «Hvor ble det av byene?». Avsenderne mener St.meld. 35/2003–2004 «mangler egne strategier rettet mot den stadig voksende urbane fattigdommen». Dette er etter de fire skolenes oppfatning svært uheldig av flere grunner, men kanskje mest fordi det er i byene «fattigdomsvilkårene blir stadig verre, samtidig som det er her de mest effektive tiltakene mot fattigdom kan utvikles».
I uttalelsen peker skolene på flere mulige grep som Stortinget kan gjøre i sin behandling, men særlig mener de at større ressurser må settes inn mot planlegging og utvikling av plan-verktøy – ikke minst som følge av den kontakt skolene har hatt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i Sør: «Det vil ikke hjelpe stort om man legger inn midler i tradisjonell byplanlegging ettersom situasjonen man skal arbeide i ikke lenger er «tradisjonell». Derfor har FN Habitat i sin Slum-rapport (Challenge of the Slums, 2003, red.anm.) meget sterkt anbefalt å styrke – og fornye – planleggingsinnsatsen i byene,» heter det i uttalelsen.
Det er å håpe på at Stortinget tar disse signalene alvorlig, om ikke annet bør det gjøre inntrykk at fire høgskoler her går sammen i en politisk ytring som favner videre enn deres klassiske mandat. Det er nemlig ikke hverdagskost. At «elfenbenstårnene» viser de kan gå sammen og bli en tanngard som biter litt fra seg, er riktig utmerket, syns vi!
Skolene gir uttrykk for sin bekymring i en uttalelse til Utenrikskomiteen 21. september, under tittelen «Hvor ble det av byene?». Avsenderne mener St.meld. 35/2003–2004 «mangler egne strategier rettet mot den stadig voksende urbane fattigdommen». Dette er etter de fire skolenes oppfatning svært uheldig av flere grunner, men kanskje mest fordi det er i byene «fattigdomsvilkårene blir stadig verre, samtidig som det er her de mest effektive tiltakene mot fattigdom kan utvikles».
I uttalelsen peker skolene på flere mulige grep som Stortinget kan gjøre i sin behandling, men særlig mener de at større ressurser må settes inn mot planlegging og utvikling av plan-verktøy – ikke minst som følge av den kontakt skolene har hatt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i Sør: «Det vil ikke hjelpe stort om man legger inn midler i tradisjonell byplanlegging ettersom situasjonen man skal arbeide i ikke lenger er «tradisjonell». Derfor har FN Habitat i sin Slum-rapport (Challenge of the Slums, 2003, red.anm.) meget sterkt anbefalt å styrke – og fornye – planleggingsinnsatsen i byene,» heter det i uttalelsen.
Det er å håpe på at Stortinget tar disse signalene alvorlig, om ikke annet bør det gjøre inntrykk at fire høgskoler her går sammen i en politisk ytring som favner videre enn deres klassiske mandat. Det er nemlig ikke hverdagskost. At «elfenbenstårnene» viser de kan gå sammen og bli en tanngard som biter litt fra seg, er riktig utmerket, syns vi!