Arkitektnytt

Det var Dagbladet Børsen som fredag kunne melde at det norske arkitektkontoret Snøhetta hadde hatt oppdrag for den russiske oligarken Dmitry Rybolovlev. Russeren, som har bygget opp sin formue på gjødsel og eier fotballklubben Monaco, er i ferd med å bygge det Dagbladet kaller en «ny lekegrind for feriesultne milliardærer» på den greske øyen Skorpios – en øy tidligere eid av den greske riking-familien Onassis.

I artikkelen svarer Snøhettas grunnlegger, Kjetil Trædal Thorsen, at han dessverre ikke kan dele stort om prosjektet grunnet standard NDA (Non-Disclosure Agreement) i prosjektet. Til Arkitektnytt utdyper imidlertid Thorsen litt mer om hva dette er for et prosjekt.

– Det er veldig vanlige å ha en NDA i slike prosjekter, men jeg kan fortelle at grunnen til at vi sa ja til dette oppdraget er at vi her tester ut nye miljøløsninger. Det er riktig at dette er folk med penger, men det er også folk som ønsker nye, sofistikerte miljøløsninger. Akkurat det hører til sjeldenhetene når det kommer til turisme, sier Thorsen til Arkitektnytt.

– Kypriotisk statsborger

Rybolovlev er en kjent russisk oligark og milliardær. Han har eiendommer i Monaco, USA og Sveits og kjøpte den aktuelle greske øyen i 2013. Det var i 2018 Snøhetta sa ja til oppdraget. Deres oppdrag utgjør en begrenset del av prosjektet og handler om landskapsendringer, nybygg og oppgradering av eksisterende bebyggelse, samt prosjektering av nye energiløsninger.

– I forbindelse med oppstarten av VM i Qatar, sa du til Arkitektnytt at Snøhettas grense for utenlandsoppdrag i 2022 gikk ved Russland. Men så jobber dere altså for en russisk oligark i Hellas. Hva er forklaringen?

– Det stemmer at vi ikke tar oppdrag i Russland og trakk oss ut av to oppdrag etter Ukraina-invasjonen i februar. Rybolovlev er riktignok russer, men i dag er han også kypriotisk statsborger. Vi gjennomførte en grundig bakgrunnssjekk av ham i 2018 ved første henvendelse og en ny en i februar i år i lys av Ukraina-invasjonen – og fant ingen grunn til å si nei til prosjektet eller samarbeidet.

– Hva tenker du om innholdet i Dagbladet-artikkelen?

– Jeg er veldig åpen for at disse tingene skal diskuteres, men her var det kanskje ikke hundre prosent presis rapportering. Det blir også en noe indikativ måte de kobler sammen ulike elementer, som ikke nødvendigvis har en sammenheng. Men jeg liker debatten artikkelen reiser.

– Hvilke avveininger gjorde dere før dette prosjektet?

– Vi kjørte en grundig bakgrunnssjekk ved hjelp av norske ambassader, våre egne folk og lokale advokater. Det må man gjøre i alle utenlandsinvesteringer. Alle selskaper internasjonalt kan i prinsippet ha en russisk eierandel, dersom man undersøker grundig nok.

– Likevel landet dere på at det var ok å gå for dette prosjektet?

– Ja, Rybolovlev står ikke på noen av EUs eller USAs sanksjonslister, verken før eller etter krigen. Jeg mener vi har gått så langt vi kan inn i materien.

VIP Exclusive

Thorsen forklarer at Snøhettas oppdrag på Skorpius har gått i rykk og napp. Prosjektet, som har fått navnet «VIP Exclusive Club» har et betydelig budsjett, men er ikke av de største i Snøhettas portefølje og er dermed heller ikke av avgjørende økonomisk betydning for arkitektkontoret.

– Det er ikke på grunn av størrelsen på prosjektet vi har valgt å takke ja. Vi takker nei til veldig mange prosjekter, men her så vi et potensial til å få til noe ekstraordinært.

– Du påpekte også til Arkitektnytt tidligere denne måneden at du så på arkitekturens potensial som demokratibygger og derfor satset på bygg som handler om utdanning og kultur i vanskelige markeder. Hvor passer dette oppdraget, en luksusresort for verdens aller rikeste, inn i den analysen?

– Dette er absolutt luksus, men for meg finnes det egentlig bare forskjellige grader av luksus. Vi kan godt ha en diskusjon om turisme generelt og hvor mange som hele tiden reiser lange strekninger for ulike typer opplevelser. Det som var luksusferie for 30 år siden, er nå blitt vanlig for veldig mange. Vi valgte som sagt dette prosjektet for å få testet bærekraftige løsninger for turismen.

Saudi-samarbeid

Samme fredag kom Harald N. Røstvik, arkitekt og professor ved Universitet i Stavanger, med en kronikk i Klassekampen som kritiserte hvordan den norske stiftelsen Fritt Ord kunne sitte med en 20 prosent eierandel i nettopp Snøhetta.

Hovedpoenget til Røstvik var at Snøhetta var et arkitektkontor som hadde tatt oppdrag i «et av verdens verste menneskerettighetsregimer» Saudi-Arabia. Han beskrev hvordan «Snøhetta er dyktige arkitekter, men som arkitekter flest blir de fra tid til annen innblandet i dårlig selskap». «Arkitekter blir ofte medspillere til utbyggere på profittjakt og lydige overfor den monetære makten», skrev Røstvik. Det er arbeidet med Kong Abdulaziz senter for verdenskultur, som åpnet i 2018, som spesielt trekkes frem i saken.

To typer idealisme

Nok en gang ønsker Thorsen debatten velkommen. Han er likevel uenig med Røstviks utgangspunkt om at man må holde seg totalt borte fra regimene man ikke liker.

– Hvis man ikke tar en slik utfordring mister man muligheten til å påvirke. Jeg kan ikke uttale meg om Fritt Ord, men jeg tror vi deler det samme synet på demokrati, menneskerettigheter og potensialet til arkitektur. Som jeg sa til Arkitektnytt tidligere, mener jeg dette prosjektet viser hva vi kan få til når vi kobler kultur, utdanning og arkitektur. Dette er et kultursenter for begge kjønn, et barnemuseum, bibliotek, landets første offentlige kino, konsertlokale og forskningslaboratorium. Gjennom oppdraget sikret vi også kontroll over deler av programmeringen etter åpningen. Det er sånn vi jobber.

– Hva tenker du da om Røstviks kritikk?

– Jeg mener han ser ut til å velge det idealistiske boikottsporet. Men vi er også idealister, men da på vegne av faget. Vi tror oppriktig på at våre bygg kan føre til endringer i de landene vi velger å gå inn i.

– Men kan ikke et regime som Saudi Arabia bruke deres tilstedeværelse til å «vaske vekk» egne menneskerettighetsbrudd?

– Jo, og det må vi alltid være opptatt av å diskutere. Det er selvsagt en fare for det, men ved å sikre byggets arkitektur, bruk og programmering mener vi det likevel er forsvarlig. Selvsagt var det et alternativ å si «nei», men da må det «neiet» komme uten at vi blir nordiske sjåvinister.

– Hva mener du med det?

– At man med en boikottlinje i Norge kan stå i fare for å komme i en bedreviter-tilstand hvor en ikke nyanserer bildet godt nok og tar inn i vurderingen at land er på forskjellige nivåer i utviklingen.

Ingen Kina-kritikk

Én ting Thorsen ønsker å legge til er at Snøhetta i mange år har satset i Øst-Asia. De har store prosjekter i Japan og Korea, men også i Kina, hvor de har eget kontor i storbyen Shenzhen. Her møter de imidlertid lite kritikk fra det norske samfunnet.

– Antageligvis handler det om at vi alle er så avhengig av Kina, men i rettferdighetens navn er det ganske problematisk å være aktiv i Kina også.

– Men likevel gjør dere det?

– Ja, våre prosjektvurderinger blir gjort prosjekt for prosjekt. Vi jobber med ulike prosjekter, men har fokus på kulturbygg og akademia, her et bibliotek i Beijing og en opera i Shanghai. Men vi vil gjerne ha mer debatt og kritikk om slike involveringer. Det fører alltid til bedre synspunkter og på sikt også kanskje en bedre bransje.

– Merker dere økt oppmerksomhet om dette?

– Ja, med krigen i Ukraina og VM i Qatar er det en annen stemning i samfunnet. Vi er åpen om at vi hele tiden må være forberedt på at grensene mot hva som er etiske riktig settes i bevegelse. Det er slik det er å være en global aktør, avslutter Thorsen.