Arkitektnytt

Mest debatt er ventet rundt sak 8, der NLA Telemark har fremmet forslag om å fjerne vedtektskravet om at NLA-medlemmer som ikke driver egen praksis, må være medlemmer av en fagorganisasjon. Dette er et spørsmål som ved flere anledninger har vært diskutert i NLA, og organisasjonens 75-årige historie – beskrevet av Magne Bruun i jubileumsboken «75 år for landskap og utemiljø» – vitner om at standens lønnskamp og utvikling av fagforening har vært sentrale i NLAs virke.

Organisasjonsfrihet kontra solidaritet
I 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede kravet om medlemskap i forhandlingsberettiget organisasjon. Kravet gjelder i dag omlag 75 % av foreningens drøyt 500 medlemmer, dvs. medlemmer som er ansatte, enten i offentlig eller privat sektor.

Arbeidsgruppen, som bestod av MNLAerne Birgitte Rodum, Ellen Husaas og Sunniva Schjetne, tok for seg konsekvenser av dagens ordning, vurderte videreføring av denne samt drøftet to ulike alternativer ved oppheving av dette. Alternativ 1 innebærer redusert kontingent til medlemmer som, i tillegg til NLA-medlemskap, er medlem i fagforening. Alternativ 2 utreder lik kontingent for alle medlemmer, uavhengig av øvrig organisasjonstilknytning og hvorvidt medlemmet er ansatt eller driver egen praksis (privatpraktiserende betaler i dag høyere kontingent enn ansatte).

Det sterkeste argumentet for videreføring av dagens krav, er standens samlete styrke som yrkesgruppe. I tillegg kommer den sikkerhet som fagorganisering innebærer for enkeltmedlemmene. Hovedargumentet for oppheving er organisasjonsfriheten samt en mulighet for å øke NLAs medlemstall.

Gruppen konkluderer selv ikke i forhold til de tre ulike alternativene, men anbefaler NLA «å bruke tid på beslutningsprosessen og gi mulighet for bred debatt i foreningens fora».

Vil spørre medlemmene
NLA-president Ingrid Haukeland vil følge rådet om å bruke mer tid.
– Dette er en kompleks og prinsipielt viktig sak for NLA, som har store konsekvenser, både økonomisk og i forhold til hvem som melder seg inn og ut. Dagens ordning med fagforeningskrav fungerer nok som terskel for innmelding for en del mulige NLA-medlemmer. Samtidig har landskapsarkitekters tilslutning til fagforening vært en viktig faktor i arbeidet for å styrke yrkesgruppens status, sier hun, og mener det trengs mer kunnskap før en konklusjon kan trekkes. NLA-styret fremmer derfor forslag overfor årsmøtet om å gjennomføre en spørreundersøkelse blant medlemmene i løpet av 2005, samt drøfte saken inngående med lokalavdelingene for ny årsmøtebehandling i 2006.

Haukeland understreker at det er bra at saken løftes fram. – Problemstillingen er moden for drøfting, og vi må i 2005 søke framtidsrettede løsninger som kan gjøre NLA attraktiv for alle landskapsarkitekter i Norge, sier hun. Hun mener det også er viktig å se dette spørsmålet i sammenheng med andre viktige organisasjonssaker, som utviklingen i tidsskriftssamarbeidet med NAL og NALs invitt om utredning av eventuell sammenslåing av NLA, NIL og NAL. Dette innspillet har for øvrig også kommet fra NLA Trøndelag, men vil ikke bli realitetsbehandlet på dette årsmøtet.

Utdanning i endring
Det tilbys nå Mastergrad i landskapsarkitektur ved flere studiesteder, i tillegg til Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB (tidligere NLH). I juni vil den første landskapsarkitekturkandidaten ved Bergen Arkitektskole ta eksamen, og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo oppretter i år mastergradstudium i landskapsarkitektur. NLA må dermed forholde seg noe annerledes til studentmedlemmer og deres overgang til ordinært medlemskap. I sak 9 foreslås vedtektsendring i punkt 2.2. «Studentmedlemmer». Endringene i utdanningssystemet er også bakgrunnen for at landsstyret i NLA i sak 11 foreslår å formalisere NLAs utdanningskomité, slik at denne blir én av organisasjonens faste nemnder og utvalg.