Fagdag og årsmøte i Stavanger 2008
Tema for årets fagdag var landskap og kunst, og NLA Rogaland hadde hatt som mål å lage en fagdag til inspirasjon. I tillegg til å inspirere, reiste årets tema noen interessante spørsmål rundt forholdet mellom kunst og landskapsarkitektur, noe som også var med på å prege NLAs årsmøte dagen derpå.
På få konferanser er vel støynivået så høyt som når et par hundre landskapsarkitekter gjenforenes med studievenner, tidligere kollegaer, gamle kjente og kjære. Ekstra gledelig for arrangørene må det være at det var påmeldingsrekord. Deltagelsen på NLA sine årlige fagdager har økt jevnt og trutt de siste årene, med 202 påmeldte i Trondheim i 2006, 222 i Bergen i 2007 og nå 254 påmeldte til Stavanger. Til tross for at hovedtrekkplasteret, selveste Martha Schwartz, dessverre hadde meldt avbud, ble det på ingen måte noen skuffelse det vi fikk servert i løpet av fredag 4. april.
Stavanger som kulturhovedstad
Anne Britt Strømnes, programsjef for Stavanger 2008, holdt åpningstale og fortalte om de ulike arkitektur- og landskapsprosjektene som har kommet i stand som følge av byens status som kulturhovedstad. Neste punkt på programmet hadde også lokal forankring. Filmen omhandlet «Broken Column», som er et skulpturprosjekt for Rogaland kunstmuseum, utført av den britiske skulptøren Antony Gormley. En «oppbrutt søyle» av 23 identiske mannsfigurer i bronse er plassert rundt i byen, og hver figur er plassert slik at føttene blir i høyde med toppen av hodet til den neste. Høyden på alle figurene til sammen tilsvarer høydeforskjellen mellom Rogaland kunstmuseum og Stavanger havn. Hver skulptur er plassert i en bestemt kontekst, på et sted som representerer et aspekt ved menneskets tilværelse i byen. På den måten er skulpturene med på å markere mangfoldet av aktiviteter som foregår i en by. Det er plassert skulpturer blant annet på gatehjørner, i skolegårder, på bensinstasjoner, i skogholt, og til og med inne i stuene til folk. Samtlige figurer skuer i retning havet. Filmen ga noen veldig interessante perspektiver på hvordan «mannen i gata» oppfatter et utendørs kunstprosjekt av et slikt omfang.
Mellom landskapsarkitektur og land art
Tyske Udo Weilacher har drevet omfattende forskning på forholdet mellom kunst og landskap, og på teori og historie knyttet til samtidens landskapsarkitektur. Han har skrevet flere bøker, blant annet «Between Landscape Architecture and Landart» (1996 og 1999). Dette var også tittelen på foredraget, som tok for seg utviklingen i løpet av de ti årene som har gått siden boka ble utgitt. «Kreativ frihet innenfor landskapsarkitekturen er nå oppnådd,» mener han. I en situasjon der hovedfokus ikke lenger er å ta økologisk korrekte valg, øker også landskapsarkitektenes ansvar for natur og miljø.
Tusenårsstedet
Inge Dahlman holdt et interessant foredrag om prosessen bak Stavanger torg som nå står ferdig og er byens Tusenårssted. Torget strekker seg fra Domkirken og ned til kaikanten, og skal fungere som en ramme for «siddisenes» liv i hverdag og fest. Landskapsarkitekten fortalte levende om utfordringene underveis i prosessen, som inkluderte alt fra krav om universell utforming og mediebråk rundt kjøp av stein fra India, til prosjektering av en trapp for ender.
This is not land art
Günther Vogt har sin praksis i Zürich og München, og er en av dagens mest markante europeiske landskapsarkitekter. Han tror på det han kaller kunnskapsbasert design og viste mange spennende prosjekter. Han var klinkende klar på at det ikke er kunst han holder på med, og at han er meget fornøyd med å ikke produsere kunst. Günther Vogt kunngjorde samtidig sin deltagelse på kveldens festmiddag og oppfordret de som hadde lyst til å ta en «fight» med han om forholdet mellom landskapsarkitektur og kunst.
The space between buildings
Lorraine Landels er leder for Martha Schwartz Partners London-kontor, og beklaget at Martha Schwartz, selv likevel ikke hadde anledning til å komme til Stavanger. I filmen «Breaking and entering» er hovedpersonen en suksessrik landskapsarkitekt spilt av Jude Law. Regissør Anthony Mingella tok kontakt med Schwartz og Landels i forbindelse med forarbeidet til filmen, for å få innblikk i landskapsarkitekters liv og virke. Etter mye refleksjon rundt de ulike sidene ved utøvelsen av faget, konkluderte den kjente regissøren med at «you do the space between buildings».
Landels viste en rekke av ulike «spaces between buildings» som Martha Schwartz Partners har tegnet i USA og Europa. Det var spennende å høre historien bak prosjekter som kanskje særlig yngre norske landskapsarkitekter har hentet inspirasjon fra i studietiden og senere. Til forskjell fra Günther Vogt mener Lorraine Landels at landskapsdesign i mange tilfeller kan sees på som kunst.
Environmental art
Timo Jokela fra Rovaniemi holder på med kunst i form av «environmental art». Kunstformen hvor han blant annet lager skulpturer av snø og is, gir mulighet til virkelig å oppleve landskapet, ikke bare observere det. Gjennom bruk av materialer fra stedet til å lage kunstverk, oppstår en mulighet til å erfare sted og landskap på en helt spesiell måte.
Land(E)scape
Om de første av dagens foredrag ga perspektiver på landskap, på kunst og på utøvelsen av landskapsarkitektfaget, så ga Sami Rintalas foredrag i tillegg perspektiver på menneskenes sivilisasjon og livsgrunnlag. Rintala er arkitekt, opprinnelig finsk og arbeider som lærer ved arkitektutdanningene på NTNU, AHO og BAS. «Det er nå så mye «bullshit» i media og samfunnsdebatt at vi må huske å anstrenge oss for å sile ut det som virkelig har betydning,» sa han. Det som virkelig har betydning er å sikre en framtid med gode livsvilkår for menneskene. Han oppfordret til å ta i bruk en såkalt «blue ocean strategy». «Man er ikke nødt til å være arkitekt eller landskapsarkitekt på nøyaktig samme måte som «alle andre» arkitekter eller land-
skapsarkitekter. Det finnes mange måter å utøve faget på. Seil hvor du vil og konsentrer deg om det du virkelig er interessert i – det gir ofte et bedre resultat.»
Rintala pekte på kompleksiteten i oppgaven med å forme omgivelser. Utformingen skal fungere vinter, vår, sommer og høst. I tillegg må man ta hensyn til egentlig ganske ulike individer som babyer, barn, voksne og gamle. Aspekter som lys og utsikt, tid, tomt og historie må tas hensyn til. Og man er nødt til å forholde seg til polariteten i det hele, slik som kunst versus arkitektur, teori versus praksis, mystikk versus vitenskapelighet og det vakre versus det praktiske. Han trakk frem selve naturen som inspirasjonskilde. Hvorfor ikke for eksempel ta utgangspunkt i naturens egne systemer for struktur og konstruksjon? Sami Rintala har sans for å lage noe som er i kontakt med det opprinnelige, og pekte på landskapet som arkitekturens egentlige utgangspunkt.
Kunst og landskapsarkitektur fikk som dagens avslutning et vakkert møte i den lokale gruppen «Dybwikdans» sin installasjon på torget. Så var det festmiddag på Hall Toll, med vin, taler og etter hvert ganske heftig aktivitet på dansegulvet – langt ut i de små timer.
