Nyheter
- Få så konkurranseutsatte som arkitektene!
Konkurransesekretær i NAL, Per Rygh, syns kampen om arkitektoppdragene er hard nok. Han mener det er større grunn til å uroe seg for overdreven konkurranseaktivitet.
9. august 2005
– For lite konkurranse, definitivt ikke, sier han som kommentar til Konkurransetilsynets rapport ”Frie yrker – friere konkurranse?”, der arkitektene er én av ni omtalte yrkesgrupper.
– Det er knapt noen yrkesgruppe som er så konkurranseutsatt som arkitektene, i den forstand at det er konkurranse om så å si hvert enkelt oppdrag. I mange tilfeller er utgiftene i forbindelse med konkurransedeltakelse urimelig høye i forhold til oppdragets størrelse, slik at den økonomiske gevinst for arkitekten blir minimal – selv for den som tildeles jobben. Konkurranseinstituttets sterke posisjon i arkitektfaget ligger først og fremst i troen på arkitektkonkurransenes faglige utbytte, kommersielt sett er det innimellom tilnærmet galimatias, understreker han.
Rapportens antydninger om at enkelte bransjeforeninger opererer på kant med Konkurranselovens § 10 om ulovlig hindring av fri konkurranse, rammer ikke arkitektenes organisasjoner, mener Rygh.
– NAL og NPA har aldri vært med på å påvirke det konkrete prisnivået i anbudskonkurranser, sier han og legger til: – Anbudsprotokollene viser derimot med all mulig tydelighet at det er stor konkurranse, det er som regel mange anbud og prisene varierer sterkt. Denne avstanden i kostnadsnivå viser også hvor vanskelig det er å prissette arkitekttjenester, blant annet fordi innbyder har vansker med å beskrive de tjenester som etterspørres. Det skjuler seg helt sikkert ulike ytelser bak de ulike anbudene i de fleste anbudskonkurranser, mener han.
Rygh mener det umulig kan være ulovlig virksomhet å gjøre anbudsprotokoller kjent for organisasjonens medlemmer, som gjennom publisering i NALs tidsskrifter. – Dette dreier seg om offentlige dokumenter, påpeker han.
Rygh erkjenner derimot at NAL kan operere i Konkurranselovens gråsone når organisasjonen oppfordrer sine medlemmer til å avstå fra konkurransedeltakelse, som ved Allaktivitetshus på Slettebakken i Bergen (juni 2005). Han mener likevel at dette er forsvarlig ut fra målsettingen om sunn og etterrettelig konkurranse.
– I dette tilfellet gjorde NAL et bevisst valg om å utfordre regelverket. Også Konkurransetilsynet er opptatt av sunn konkurranse, slik sett burde vi ha sammenfallede interesser.
– Det er knapt noen yrkesgruppe som er så konkurranseutsatt som arkitektene, i den forstand at det er konkurranse om så å si hvert enkelt oppdrag. I mange tilfeller er utgiftene i forbindelse med konkurransedeltakelse urimelig høye i forhold til oppdragets størrelse, slik at den økonomiske gevinst for arkitekten blir minimal – selv for den som tildeles jobben. Konkurranseinstituttets sterke posisjon i arkitektfaget ligger først og fremst i troen på arkitektkonkurransenes faglige utbytte, kommersielt sett er det innimellom tilnærmet galimatias, understreker han.
Rapportens antydninger om at enkelte bransjeforeninger opererer på kant med Konkurranselovens § 10 om ulovlig hindring av fri konkurranse, rammer ikke arkitektenes organisasjoner, mener Rygh.
– NAL og NPA har aldri vært med på å påvirke det konkrete prisnivået i anbudskonkurranser, sier han og legger til: – Anbudsprotokollene viser derimot med all mulig tydelighet at det er stor konkurranse, det er som regel mange anbud og prisene varierer sterkt. Denne avstanden i kostnadsnivå viser også hvor vanskelig det er å prissette arkitekttjenester, blant annet fordi innbyder har vansker med å beskrive de tjenester som etterspørres. Det skjuler seg helt sikkert ulike ytelser bak de ulike anbudene i de fleste anbudskonkurranser, mener han.
Rygh mener det umulig kan være ulovlig virksomhet å gjøre anbudsprotokoller kjent for organisasjonens medlemmer, som gjennom publisering i NALs tidsskrifter. – Dette dreier seg om offentlige dokumenter, påpeker han.
Rygh erkjenner derimot at NAL kan operere i Konkurranselovens gråsone når organisasjonen oppfordrer sine medlemmer til å avstå fra konkurransedeltakelse, som ved Allaktivitetshus på Slettebakken i Bergen (juni 2005). Han mener likevel at dette er forsvarlig ut fra målsettingen om sunn og etterrettelig konkurranse.
– I dette tilfellet gjorde NAL et bevisst valg om å utfordre regelverket. Også Konkurransetilsynet er opptatt av sunn konkurranse, slik sett burde vi ha sammenfallede interesser.