Nyheter
Eyvind Retzius
Sivilarkitekt MNAL Eyvind Retzius er død, 83 år gammel. For oss som var yngre, fremsto han som en kresen eldre herre, en elegantier med aristokratisk fremferd, en mann som konstant var kledd i hvitt, med silketørkle i halsen, hvitt hus, hvit bil (+ en i mørk kontrastfarge). Perfeksjon.
18. januar 2005
Denne unge Stavanger-gutten var blant de første som tok diplom på Statens kurs for kriserammede arkitekter (nå AHO) i 1946. Den første praksis fikk han som ansatt hos Blakstad og Munthe-Kaas, deretter i partnerskap med Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen. På denne tiden hadde han også kontakt med Jacob Christie Kielland, som da var utnevnt til leder for landets nye Boligdirektorat, Husbankens forløper og alter ego.
Som unge, ambisiøse arkitekter flest hev han seg på konkurranser og fikk napp: Cité Universitaire, Paris, studentboliger 1949, delt 1. premie. Nytt hovedkontor for Stavanger Aftenblad 1950, 1. premie, og rådhus og fylkeshus i Tønsberg 1950, nok en 1. premie. I tillegg undervisning for Odd Brockmann og Arne Korsmo på NTH.
På oppfordring flyttet han tilbake til hjembyen, der han inngikk kompaniskap med Svein Bjoland fra 1952 (Retzius og Bjoland). Sammen vant de senere konkurransen om Norges ambassade i Helsinki og fikk positiv oppmerksomhet i det engelske fagmiljø. En av årsakene var at de klarte å tegne rekkehus for halvparten av gjengs pris fra 85 000 til 35 000 kroner for en bolig. Nøkkelen lå i effektiv utnyttelse av materialer i smale leiligheter med klart skille mellom bærevegger og lettvegger. Dette skaffet en rekke oppdrag landet rundt.
Likevel ble det i Stavanger de viktigste milepælene ble markert. Blant disse var: Stavanger Aftenblad hovedkontor i Klubbgata, Olavsgården ved Breiavannet, rådhus på Bryne og Kuppelhallen på Bjergsted i Stavanger 1960–61, med sidebygning og parkanlegg. Denne ble bygget for nordisk møbelmesse som senere flyttet til Bellasenteret i København.
I tillegg kom en rekke villaer i byens bedre strøk, som Villa Bergesen ved Mosvannet, og villaen i Edvard Griegs vei 37 på Nedre Stokka fra 1959, enkle og sobre eksempler på det beste innen skandinavisk design.
Fremst blant disse arbeidene er likevel – etter min mening – utvidelsen av Stavanger Museum fra 1964. Foran det gamle museets fasade og hovedinngang var en liten park mot gaten. Over parken, i gatelivet, ble det plassert en enetasjes fløy som svevde over parken på smale, rektangulære betongsøyler. Volumet og fasaden overbeviser i sin enkelhet og lar den gamle bygningen i bakgrunnen beholde sin verdighet. Løsningen preges av dristighet og utsøkt, men enkel og kresen detaljering. Her er vi nok ved kjernen av hans talent. I sin tid tilførte han Stavanger mange nye kvaliteter.
Fred være med hans minne.
Som unge, ambisiøse arkitekter flest hev han seg på konkurranser og fikk napp: Cité Universitaire, Paris, studentboliger 1949, delt 1. premie. Nytt hovedkontor for Stavanger Aftenblad 1950, 1. premie, og rådhus og fylkeshus i Tønsberg 1950, nok en 1. premie. I tillegg undervisning for Odd Brockmann og Arne Korsmo på NTH.
På oppfordring flyttet han tilbake til hjembyen, der han inngikk kompaniskap med Svein Bjoland fra 1952 (Retzius og Bjoland). Sammen vant de senere konkurransen om Norges ambassade i Helsinki og fikk positiv oppmerksomhet i det engelske fagmiljø. En av årsakene var at de klarte å tegne rekkehus for halvparten av gjengs pris fra 85 000 til 35 000 kroner for en bolig. Nøkkelen lå i effektiv utnyttelse av materialer i smale leiligheter med klart skille mellom bærevegger og lettvegger. Dette skaffet en rekke oppdrag landet rundt.
Likevel ble det i Stavanger de viktigste milepælene ble markert. Blant disse var: Stavanger Aftenblad hovedkontor i Klubbgata, Olavsgården ved Breiavannet, rådhus på Bryne og Kuppelhallen på Bjergsted i Stavanger 1960–61, med sidebygning og parkanlegg. Denne ble bygget for nordisk møbelmesse som senere flyttet til Bellasenteret i København.
I tillegg kom en rekke villaer i byens bedre strøk, som Villa Bergesen ved Mosvannet, og villaen i Edvard Griegs vei 37 på Nedre Stokka fra 1959, enkle og sobre eksempler på det beste innen skandinavisk design.
Fremst blant disse arbeidene er likevel – etter min mening – utvidelsen av Stavanger Museum fra 1964. Foran det gamle museets fasade og hovedinngang var en liten park mot gaten. Over parken, i gatelivet, ble det plassert en enetasjes fløy som svevde over parken på smale, rektangulære betongsøyler. Volumet og fasaden overbeviser i sin enkelhet og lar den gamle bygningen i bakgrunnen beholde sin verdighet. Løsningen preges av dristighet og utsøkt, men enkel og kresen detaljering. Her er vi nok ved kjernen av hans talent. I sin tid tilførte han Stavanger mange nye kvaliteter.
Fred være med hans minne.