Arkitektnytt

I Vorarlberg er arkitektur noe som interesserer folk! I alt var 111 byggverk nominert. Alle disse var oppført i de to årene siden prisen ble utdelt forrige gang i 2001. Det ble utdelt priser i klassene næringsbygg, boliger og offentlige bygg. Spesialpriser ble delt ut for «innovasjon» og «verdiskapning». Den sistnevnte prisen var beregnet  på byggverk oppført med trevirke fra vorarlbergsk tømmer.

Vorarlberg er det minste av Østerrikes ni forbundsland og ligger helt vest i landet, mot Bodensjøen. Befolkningstallet er i dag 350.000. Fra å være et jordbruksland for 50 år siden, er næringslivet i Vorarlberg i dag preget av en meget sterk og variert industri.

 

Vorarlberg framstår som et veritabelt arkitekturlaboratorium hvor man prøver å forene en spesifikk regional arkitektur på den ene siden og et progressivt arkitektonisk formspråk på den andre. Arkitektene søker også etter forbindelsen mellom teknologi og økologi. Originaliteten i vorarlbergsk arkitektur ligger i det faktum at den tar opp ultramoderne tendenser slik som modul- og elementbygging uten at den samtidig gir avkall på mer tradisjonelle bygningsmodeller, byggetradisjoner og typologier. Industriell produksjon av individuell arkitektur er et mål som er realisert i Vorarlberg.

 

God arkitektur er i Vorarlberg i dag ikke unntaket, men som arkitekturkritikeren Wolfgang Kos har sagt: «God arkitektur har i Vorarlberg etablert seg som enhver borgers plikt». Dette skyldes flere forhold. For det første ble det på midten av 1980-tallet etablert arkitekturråd i flere av lokalsamfunnene i Vorarlberg. Et ukentlig fjernsynsprogram om arkitektur og urbanisme på den statlige kanalen i Vorarlberg bidro i sterk grad til å vekke befolkningens interesse for arkitektur. Det hevdes at arkitektur som en følge av disse programmene ble like mye et samtaleemne folk imellom som værmeldingen på fjernsynet!

 

I 1988/89 ble det arrangert en rekke arkitektkonkurranser i Vorarlberg. Konkurransene omfattet store offentlige byggeoppgaver som skoler, brannstasjoner, sportssentra osv. De fleste av konkurransene ble vunnet av unge, men likevel allerede vel etablerte arkitekter som f.eks Baumschlager & Eberle og Dietrich|Untertrifaller. De nye byggverkene av høy arkitektonisk kvalitet førte til at den moderne byggekunst ikke lenger forble bare et avantgardistisk alternativ, men utviklet seg til å bli en offisielt anerkjent del av kulturen i Vorarlberg.

 

I september 2000 hadde det trendsettende designmagasinet Wallpaper en tisiders rapport om den moderne arkitekturen i Vorarlberg. I innledningen skrev redaksjonen: «Etter å ha gjennomsøkt verdens samtidsarkitektur er vi enstemmige i vår beslutning om å utnevne Vorarlberg til planetens mest progressive region når det gjelder ny arkitektur». Det er en utvikling gjennom nesten 30 år som har medført at dette har kunnet skje.

«Vorarlberger Bauschule» har sine røtter i en kulturell elite i Vorarlberg som på begynnelsen av 1960-tallet formulerte alternativer til etterkrigstidens provinsialisme. En rekke banebrytende byggverk ble reist, både boliger og offentlige bygg. Arkitektene hadde som regel bakgrunn som håndverkere.

 

På begynnelsen av 1980-tallet trådte andre generasjon av arkitekter inn på arenaen. Dette var unge, helt nyutdannede arkitekter som bl.a. Dietmar Eberle. Årsaken til at de fikk realisert sine ideer til og med som helt nyutdannede arkitekter, hadde sammenheng med at bygningslovgivningen i Vorarlberg ikke stilte krav om at ethvert byggeforetak måtte ha en ansvarlig person som var godkjent gjennom en offentlig autorisasjon og som var medlem av Det østerrikske arkitektforbund.

 

Dette førte til en strid mellom de vorarlbergske arkitektene og arkitektforbundet (som senere er blitt løst). Som en protestaksjon dannet 16 arkitekter Gesellschaft Vorarlberger Baukünstler (Foreningen for «byggekunstnere» i Vorarlberg). «Vi bygger, i Wien lager de arkitektur» ble et slagord.

På midten av 1990-tallet begynte en «tredje generasjon» arkitekter å gjøre seg gjeldende på den vorarlbergske arkitekturscene. Markante navn blant disse er brødrene Bernhard og Stefan Marte, Johannes Kaufmann og Oskar Leo Kaufmann. Et spennende villaprosjekt av Johannes Kaufmann er presentert i Wallpapers novemberutgave 2003. Mens det rundt 1980 var rundt tre dusin arkitektkontorer i Vorarlberg, er det i dag rundt 150!

 

Det er organisasjonen Vorarlberger Holzbau som står bak utdelingen av prisen i trearkitektur i Vorarlberg. Det er en regional sammenslutning som omfatter aktører og interessenter i hele verdiskapingskjeden fra skogen til huset: fra skogeieren til arkitekten og byggmesteren. En utvalgt gruppe av arkitekter, planleggere og eksperter på trebruk, statikk, bygningsfysikk og energisparing danner kjernen i denne sammenslutningen som har kvalitet som sitt fremste siktemål. Målet er å fremelske mer bruk av tre i byggevirksomheten i Vorarlberg gjennom felles markedsføring, felles videreutdanning og lobbying. Samtidig som man søker å utvikle bruken av tre kvantitativt, bestreber man seg samtidig på også å utvikle kvaliteten i byggeriet.

Grunnfilosofien er at tre er byggematerialet for det 3. årtusen fordi tre er et materiale med positive økologiske egenskaper. Det legges vekt på at byggeskikken må være individuell. Det må gå raskt å oppføre bygningene. Derfor baseres byggevirksomheten på stor grad av ferdigproduksjon på fabrikk.

 

Miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling står i fremste rekke i folks bevissthet og preger også den moderne arkitekturen. Vorarlberg er i dag det av Østerrikes forbundsland som har størst tetthet av boliger med gjennomførte tiltak for energisparing og «passive energihus». Og i tillegg er Vorarlberg i dag altså det kreative sentrum i europeisk trearkitektur.