Nyheter
Europan Norge skaper nye allianser
Den åttende Europan-konkurransen hadde sin begeistrede premieutdeling 6. februar i Oslo. Dagen etter fulgte arrangørene opp med et seminar om vinnerutkastene i de fem norske byene. Entusiasmen hos forfatterne av vinnerutkastene, kommunene og utbyggerne var upåklagelig, før de i løpet av våren gir seg i kast med byutviklingsprosesser i alle byene.
24. mars 2006
BYPLANLEGGING SOM LABORATORIUM
– Vekten i Europan er nå lagt på «urbanitet og det strategiske prosjekt », forteller Knut Eirik Dahl til Arkitektnytt.
– Derfor kan for eksempel Kristin Gustavsen i Stavanger anvende Europan 8 for å sette søkelys på arkitektonisk kvalitet i Urban Sjøfront-arbeidet. Hamar kommune og utbyggeren ROM Eiendomsutvikling retter oppmerksomheten mot Mjøsa-stranden fordi dette er viktig for byens transformasjon, og i Kirkenes kastes Europan inn i omdanningen av sjøsiden i påvente av at byen kommer i fokus i regjeringens annonserte Nordområde-strategi.
– Du tror med andre ord på dette samspillet?
– Europan Norge har lagt stor vekt på å bringe planleggere, politikere og utviklere fra de norske byene sammen slik at de ser seg selv som en del av et større laboratorium. Her vil jeg si at det er «oppdaget» en kompetanse i hver enkelt by som Europan har vært med på å utløse. Formen på realisering kan være forskjellig. For eksempel er arkitektene Helsten/Ghilardi i gang med å utvikle sin overraskende planstrategi på Økern i samarbeid med Oslo kommune med grønnsakmarkedet som generator, i Stavanger er en selvbyggerorganisasjon i ferd med å virkeliggjøre Aprils prosjekt, og i Tromsø har de spanske arkitektene samtaler med politikere og byplankontoret som medspillere for flere ideer. Og byene har selv, gjennom egne europeiske reiser, erfart Europan som et interessant forum. Her vil jeg også nevne Husbankens betydelige rolle som økonomisk kraft og garantist, avslutter Dahl.
– Byene er aktivt med i å utforske konkurranseområdenes problemstillinger, legger Cornelius Brekke til, – de inviterer til en bred faglig debatt som bringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt søkelys på sine utfordringer. Alle byer har forpliktet seg til realisering, og det er vår erfaring at de er svært interesserte i å høre forfatternes analyser og forslag. Byene blir, kort sagt, gjennom Europan-konkurransene med på å formulere spørsmål som de gjerne vil ha kreative svar på. Når de har vært med på å så frøene, vil de også gjerne delta i å høste avlingen, for å si det sånn.
– Europan skaper nye allianser?
– Ja, og vi har inntrykk av at det er nettopp det nettverket Europan nå tilrettelegger, som er limet i det hele, vår tette og gode dialog med samarbeidspartnerne. Mye vil skje i de fem norske byene utover våren, med workshops og ulike møter. Både byene og utviklerne selv – sammen med de internasjonale juryene og de unge arkitektteamene – er viktige ressurser i Europan-konkurransene. Med omlag 2500 arkitektgrupper, 170 jurymedlemmer og representanter fra ca. 75 byer er det klart at dette nettverket utgjør en fruktbar grobunn for videre arbeid med aktuelle urbanismespørsmål i Norge og andre deltakende land, konkluderer Brekke.
Jan Carlsen
– Vekten i Europan er nå lagt på «urbanitet og det strategiske prosjekt », forteller Knut Eirik Dahl til Arkitektnytt.
– Derfor kan for eksempel Kristin Gustavsen i Stavanger anvende Europan 8 for å sette søkelys på arkitektonisk kvalitet i Urban Sjøfront-arbeidet. Hamar kommune og utbyggeren ROM Eiendomsutvikling retter oppmerksomheten mot Mjøsa-stranden fordi dette er viktig for byens transformasjon, og i Kirkenes kastes Europan inn i omdanningen av sjøsiden i påvente av at byen kommer i fokus i regjeringens annonserte Nordområde-strategi.
– Du tror med andre ord på dette samspillet?
– Europan Norge har lagt stor vekt på å bringe planleggere, politikere og utviklere fra de norske byene sammen slik at de ser seg selv som en del av et større laboratorium. Her vil jeg si at det er «oppdaget» en kompetanse i hver enkelt by som Europan har vært med på å utløse. Formen på realisering kan være forskjellig. For eksempel er arkitektene Helsten/Ghilardi i gang med å utvikle sin overraskende planstrategi på Økern i samarbeid med Oslo kommune med grønnsakmarkedet som generator, i Stavanger er en selvbyggerorganisasjon i ferd med å virkeliggjøre Aprils prosjekt, og i Tromsø har de spanske arkitektene samtaler med politikere og byplankontoret som medspillere for flere ideer. Og byene har selv, gjennom egne europeiske reiser, erfart Europan som et interessant forum. Her vil jeg også nevne Husbankens betydelige rolle som økonomisk kraft og garantist, avslutter Dahl.
– Byene er aktivt med i å utforske konkurranseområdenes problemstillinger, legger Cornelius Brekke til, – de inviterer til en bred faglig debatt som bringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt søkelys på sine utfordringer. Alle byer har forpliktet seg til realisering, og det er vår erfaring at de er svært interesserte i å høre forfatternes analyser og forslag. Byene blir, kort sagt, gjennom Europan-konkurransene med på å formulere spørsmål som de gjerne vil ha kreative svar på. Når de har vært med på å så frøene, vil de også gjerne delta i å høste avlingen, for å si det sånn.
– Europan skaper nye allianser?
– Ja, og vi har inntrykk av at det er nettopp det nettverket Europan nå tilrettelegger, som er limet i det hele, vår tette og gode dialog med samarbeidspartnerne. Mye vil skje i de fem norske byene utover våren, med workshops og ulike møter. Både byene og utviklerne selv – sammen med de internasjonale juryene og de unge arkitektteamene – er viktige ressurser i Europan-konkurransene. Med omlag 2500 arkitektgrupper, 170 jurymedlemmer og representanter fra ca. 75 byer er det klart at dette nettverket utgjør en fruktbar grobunn for videre arbeid med aktuelle urbanismespørsmål i Norge og andre deltakende land, konkluderer Brekke.
Jan Carlsen
Konkurranseteamenes idékonsepter i Europan 8-tevlingen var innovative og profesjonelt utarbeidet. Og på seminaret deltok også kommunale representanter og potensielt involverte utbyggere. Men likevel gikk man rundt grøten når det gjaldt prosjektenes muligheter på Det Norske Byggemarkedet.
Seminaret i Norsk Design- og Arkitektursenter ble introdusert av Cornelius Brekke og Knut Eirik Dahl, sistnevnte er både president i Europan Norge og medlem av den sentrale europeiske ledelsen. Deretter ble prosjektene gjennomgått med tomter i byene Bergen, Hamar, Kristiansand, Kirkenes og Stavanger.
Cornelius Brekke snakket om Europan- konkurransenes metode – de åpne diskusjoner og deres krysseffekter – hvor utveksling av workshop-ideer er en av motorene for senere realisering. Ulike strategier var tidligere utprøvd i bl.a. Tromsø og Oslo, med nyttige erfaringer for Europan.
Knut Eirik Dahl henviste til Økernprosjektet i Groruddalen, frukt- og grønnsakmarkedet som ble «en politisk bombe», et annet positivt eksempel er Europans rolle i Tromsø. Også denne åttende konkurransen kan skilte med sterke faglige vinnere, mente Dahl (se omtale av de premierte prosjektene i Arkitektnytt 2/06 og på www.arkitektnytt. no).
Nytenkning og nye partnere
Ansatte i Bergen kommune, og arkitekter fra de tre premierte teamene med vinneren Lars Bendrup fra Danmark i spissen, drøftet bydelen Åsane og den utpekte tomtens verdiskapende funksjon i dette «ingenmannsland» i bergensregionen. Ulike strategier for en urban vitalisering ble diskutert, det ble understreket at Europan-ideene ga Åsane et løft som fortjener handlingskraftige investorer. Forholdet mellom bolig og næring ble vurdert, og alle tre forslagsstillere var opptatt av de landskapsmessige kvaliteter og naturens relasjoner til utformingen av levende byrom og en moderne arkitektur.
Også Hamar-tomten, området langs jernbanesporet ved Mjøsa, ble gjenstand for meningsutveksling mellom byens representanter og de to arkitektgruppene, der Marcos Brossa fra Spania fikk førstepremie. Utnyttelsen av Hamars sjøside som bolig- og næringsområde er omstridt, noe bl.a. innlegget fra ROM Eiendomsutvikling bekreftet, og undertegnede fikk inntrykk av at det var stor avstand mellom arkitektenes visjoner og de tanker byens representanter sto for, men mye tyder likevel på at man står overfor en prosess hvor vinnerprosjektet og det pågående arbeidet med reguleringsplanen kan bli samkjørt.
Europan-tomten i Kristiansand, beliggende midt i et vakkert skogsområde, hadde inspirert vinnerarkitektene fra Italia/Chile til å la naturen danne ramme for ny bebyggelse, en holdning også andrepremiens spanske aktører utforsket med boliger, idrettsanlegg m.m. Diskusjonen berørte spørsmålet om hvorvidt Skandinavias «eksotiske» terreng og vegetasjon var et anliggende også for Kristiansands innbyggere, eller om dette syn ble levert «utenfra».
I Kirkenes ble ingen førstepremie utdelt, men både det norsk-portugisiske teamet og den italienske gruppen hadde framført interessante konsepter for et forsømt bysentrum som – med tanke på Barentshavets muligheter – står overfor en dramatisk utvikling. Spennende nye partner-konstellasjoner mellom næringsliv og byplanleggere ble anskueliggjort, og Knut Eirik Dahl oppfordret Kirkenes’ forvaltere til å gripe sjansen og fortsette dialogen med Europan.
Stavanger-tomten inngår i det omfattende Urban Sjøfront-prosjektet, og i tillegg kommer Norwegian Woodtiltaket og den europeiske kulturhovedstaden, og i en slik mangfoldig kontekst kunne ikke kommunens representant love noe sikkert når det gjelder vinnerutkastet til de spanske arkitektene eller den franske andrepremien. Men man så fram til den videre prosessen, begge team hadde presentert interessante tanker om den nye bydelen som det vil bli tatt hensyn til i fortsettelsen.
En noe springende debatt fulgte etter disse fem by-gjennomgåelser. Europan-juryens faglige mot fikk ros, og Knut Eirik Dahl hevdet at flere norske byer kunne trenge slike vågale urbanisme-eksperimenter. Igjen ble det uklare forholdet mellom idéproduksjon og utbyggervilje tatt opp. Kanskje staker de unge europeiske arkitektene ut en ny kurs og baner vei for en endret praksis med sine innovative konkurranseprosjekter.
TIL VENSTRE, STAVANGER: «Beyond the horizon» av spanske Iborra Pallares Vicente, med landsmannen Yanez Molina Javier som medhjelper. TIL HØYRE, KRISTIANSAND: «Clairieres», forfattet av Fabrizio Gallanti, Italia, assistert av Francisca Insulza, Chile.
KIRKENES: Delt andrepremie for «Urban intersections» av italienske Stefania Papitto, Francesco Fazzio og Lorenza Giavarini (over) og «Elastic system» av Ida Winge Andersen, Lund/Norge og portugisiske Ines Almeida (til høyre).