Nyheter
Europan i Norge som faglig forstyrrelse, men vil vi forstyrres?
Europan 8 er åttende gang et tyvetalls europeiske byer arrangerer felles konkurranse om bolig- og byutvikling for unge arkitekter under 40 år. For andre gang vil Norge være med, og foreløpig stiller Bergen, Stavanger og Kristiansand med aktuelle konkurransetomter.
18. august 2004
Konkurransen utforsker sentrale problemstillinger som kjennetegner utviklingen av europeiske byer. Ved å henvende seg både til unge arkitekter og kollegaer i Europa, undersøker norske kommuner nye former for livskvalitet for innbyggerne. Som en forstyrrelse i stadig mer teknokratiske og markedsstyrte urbaniseringsprosesser, berører Europan-konkurransen både politiske og sosiale utfordringer.
Europan 7, gode utsikter for realisering
Europan gir planleggere, politikere, eiendomsutviklere og arkitekter en mulighet til å delta i en større faglig diskusjon i et nettverk som er dannet av 20 europeiske deltakerland og om lag 70 tomter i ulike byer. Flere aktuelle tomter i byer i Norge er under diskusjon. Ambisjonen er å kunne delta med tre eller fire tomter og å offentliggjøre E8-vinnerne i desember 2005. Norge har tidligere deltatt i Europan 7 med tre tomter i henholdsvis Oslo, Stavanger og Tromsø. De tre norske tomtene mottok til sammen 107 forslag. Blant vinnerene var det både utenlandske og norske deltakere.
Sammen med offentlige og private aktører i de tre byene er vinnerteamene nå i gang med sine prosesser der gjennomføring er målet. I Stavanger og Tromsø er det gjort avtaler mellom partene og skissefasen er påbegynt. Forutsetningene for Europantomten endret seg i Stavanger. Stavanger kommune arbeider med vinnerteamet om tilpasning av vinnerprosjektets egenskaper til de nye forutsetningene. Den private eieren av Europan-tomten i Tromsø hadde behov for en bredere, planfaglig forankring. Tromsø kommune har tatt aktiv del i videreutviklingen av vinnerprosjektet. Oslo kommune fikk et strategisk prosjekt de «ikke ville ha». Dialog og arbeidsmøter med vinnerteamet har ført til en faglig bevegelse. Kommunen ser nå nødvendigheten av en strategisk tilnærming for å håndtere stedets kompleksitet.
Europan har blitt et samarbeidsprosjekt mellom lærestedene, Norsk Form, NAL og Husbanken. Her ligger nye muligheter for felles faglig kompetanseheving og profilering. Europan Norge er nå etablert takket være godt samarbeid med deltakende kommuner, utviklere, institusjoner og bistand fra Husbanken. Prosjektet Europan er imidlertid krevende og trenger derfor flere samarbeidspartnere, spesielt på nasjonalt offentlig plan, for å styrke Europans slagkraft.
Europan 8, nye utfordringer
I krysningsfeltet mellom den urbane og den arkitektoniske skala har Europan sin absolutte styrke. Den overordnede målsettingen er å utvikle konkrete eksempler på den europeiske visjon for dagens sosiale og økonomiske kontekster. Europan handler om mer enn form og kan være en motor for å gjenerobre arkitektens rolle som samfunnsbygger. Det er kastet bønner og danset med drivkreftene i det siste tiåret. Det offentlige rommet kommersialiseres i økende grad, og byutviklingen er under press. «Tenk på noko du ikkje veit,» sier performance-kunstneren Kurt Johannesen – bli med i Europan, sier vi.
European urbanity and strategic projects
Med fokus både på idéer og gjennomføring som en kompleks prosess, identifiserer Europan problemstillinger og utfordringer som gjennom felles konkurransesystem tilrettelegges for nytenking og djerve ideer. Konkurranseforslagene beveger seg i ytterkanten av hva en faglig hverdag makter å bidra til, og er på denne måten en døråpner for nye plan- og prosjektstrategier.
«Det strategiske prosjekt» evner å påvirke utviklingen av et urbant område ut over prosjekt-tomtens avgrensninger. Det kjennetegnes ved at det setter i gang dynamiske endringsprosesser, slik at områdeutviklingen gis retning og kan takle nye premisser. Ettersom idéprosjektene skal realiseres, er det viktig at vinnerteamene, offentlige myndigheter og oppdragsgivere evner å gå inn i en dialog om overgangen fra idé til prosjekt.
Konsolidering av individet og fellesskapet
Konkurranseområdet defineres av et bymessig sammenhengende område som oppfordrer kandidatene til å ta for seg en finmasket bebyggelsesstruktur med et bredt spekter av muligheter. Målet er at byen, ut over de ulike hverdagsfunksjoner den tilrettelegger, skaper møter mellom ulike mennesker med ulike bakgrunner. Utviklingen av konkurranseområdet forholder seg derfor til den private sfære, så vel som nabolaget og byen, som en kompleks organisme. Denne problemstillingen kan ikke takles ved å løse boligens funksjoner i den lille skala alene. Hvis vi aksepterer at folk bor, uten å ha muligheten til å møtes, og at barna vokser opp i et avgrenset sosialt miljø, innebærer dette en forringelse av en europeisk visjon om byen som et samfunn.
I krysningsfeltet mellom urban og arkitektonisk skala
Konkurransen søker å bygge bro mellom byplanlegging og byggeri, og på denne måten styrke arkitekturens innvirkning på urbanisering. Konkurransen stiller spørsmål som handler om mer enn selve det framtidige byggeriet. Spørsmålsstillingen retter seg både mot byggeriet og konteksten. Europankonkurransen er ikke en ren plan- eller prosjektkonkurranse. Det er med andre ord snakk om å forholde seg til «urbanisering» snarere enn «byen», og se lokale kvaliteter i lys av en europeisk bykultur.
Bærekraftighet i byutviklingsprosjekter
Bærekraftighet er en nødvendighet som knyttes til politiske, kulturelle og sosiale normer. For moderne europeiske byer innebærer dette ikke bare fysisk målbare kriterier som energisparing, materialbruk, resirkulering, prioritering av offentlig transport eller det å gi rom for naturen. Bærekraftighet omfatter også romlig organisering av felles funksjoner og muligheter for flerbruk. Spesielt i et land som Norge er det et stort behov for nye strukturer og typologier som tilrettelegger for dette.
Synliggjøring av urbane kvaliteter
Fagmiljøet trenger ventilasjon. Europan-konkurransenes prosjekter i Norge kan brukes som utgangspunkt for erfaringsutveksling mellom kommuner, regionale husbankkontorer, utbyggere, arkitekter og planleggere. Muligheten for å gi interessante svar på lokale problemstillinger, knyttet til bolig- og byutvikling, styrkes når de sees i lys av lignende eksempler i andre norske og europeiske byer. Norge trenger flere eksempler på realiserte, nyskapende boligprosjekter utviklet i en større, bymessig sammenheng.
Byene tar i bruk profileringsprogrammer for å øke deres attraktivitet i konkurranse med andre. «City branding» – merkevarebygging av byer foregår altfor ofte i form av tomme slagord og klisjéaktige bilder. Men man bygger ikke lengre en merkevare på lekre prospekter alene. Det må ligge en kultur for endring til grunn dersom en by skal være en genuint dynamisk arena for både dagens og framtidens beboere og arbeidskraft. Deltakelse i Europan kan være et meningsfullt bidrag i utviklingen av urbane kvaliteter.
Europan 7, gode utsikter for realisering
Europan gir planleggere, politikere, eiendomsutviklere og arkitekter en mulighet til å delta i en større faglig diskusjon i et nettverk som er dannet av 20 europeiske deltakerland og om lag 70 tomter i ulike byer. Flere aktuelle tomter i byer i Norge er under diskusjon. Ambisjonen er å kunne delta med tre eller fire tomter og å offentliggjøre E8-vinnerne i desember 2005. Norge har tidligere deltatt i Europan 7 med tre tomter i henholdsvis Oslo, Stavanger og Tromsø. De tre norske tomtene mottok til sammen 107 forslag. Blant vinnerene var det både utenlandske og norske deltakere.
Sammen med offentlige og private aktører i de tre byene er vinnerteamene nå i gang med sine prosesser der gjennomføring er målet. I Stavanger og Tromsø er det gjort avtaler mellom partene og skissefasen er påbegynt. Forutsetningene for Europantomten endret seg i Stavanger. Stavanger kommune arbeider med vinnerteamet om tilpasning av vinnerprosjektets egenskaper til de nye forutsetningene. Den private eieren av Europan-tomten i Tromsø hadde behov for en bredere, planfaglig forankring. Tromsø kommune har tatt aktiv del i videreutviklingen av vinnerprosjektet. Oslo kommune fikk et strategisk prosjekt de «ikke ville ha». Dialog og arbeidsmøter med vinnerteamet har ført til en faglig bevegelse. Kommunen ser nå nødvendigheten av en strategisk tilnærming for å håndtere stedets kompleksitet.
Europan har blitt et samarbeidsprosjekt mellom lærestedene, Norsk Form, NAL og Husbanken. Her ligger nye muligheter for felles faglig kompetanseheving og profilering. Europan Norge er nå etablert takket være godt samarbeid med deltakende kommuner, utviklere, institusjoner og bistand fra Husbanken. Prosjektet Europan er imidlertid krevende og trenger derfor flere samarbeidspartnere, spesielt på nasjonalt offentlig plan, for å styrke Europans slagkraft.
Europan 8, nye utfordringer
I krysningsfeltet mellom den urbane og den arkitektoniske skala har Europan sin absolutte styrke. Den overordnede målsettingen er å utvikle konkrete eksempler på den europeiske visjon for dagens sosiale og økonomiske kontekster. Europan handler om mer enn form og kan være en motor for å gjenerobre arkitektens rolle som samfunnsbygger. Det er kastet bønner og danset med drivkreftene i det siste tiåret. Det offentlige rommet kommersialiseres i økende grad, og byutviklingen er under press. «Tenk på noko du ikkje veit,» sier performance-kunstneren Kurt Johannesen – bli med i Europan, sier vi.
European urbanity and strategic projects
Med fokus både på idéer og gjennomføring som en kompleks prosess, identifiserer Europan problemstillinger og utfordringer som gjennom felles konkurransesystem tilrettelegges for nytenking og djerve ideer. Konkurranseforslagene beveger seg i ytterkanten av hva en faglig hverdag makter å bidra til, og er på denne måten en døråpner for nye plan- og prosjektstrategier.
«Det strategiske prosjekt» evner å påvirke utviklingen av et urbant område ut over prosjekt-tomtens avgrensninger. Det kjennetegnes ved at det setter i gang dynamiske endringsprosesser, slik at områdeutviklingen gis retning og kan takle nye premisser. Ettersom idéprosjektene skal realiseres, er det viktig at vinnerteamene, offentlige myndigheter og oppdragsgivere evner å gå inn i en dialog om overgangen fra idé til prosjekt.
Konsolidering av individet og fellesskapet
Konkurranseområdet defineres av et bymessig sammenhengende område som oppfordrer kandidatene til å ta for seg en finmasket bebyggelsesstruktur med et bredt spekter av muligheter. Målet er at byen, ut over de ulike hverdagsfunksjoner den tilrettelegger, skaper møter mellom ulike mennesker med ulike bakgrunner. Utviklingen av konkurranseområdet forholder seg derfor til den private sfære, så vel som nabolaget og byen, som en kompleks organisme. Denne problemstillingen kan ikke takles ved å løse boligens funksjoner i den lille skala alene. Hvis vi aksepterer at folk bor, uten å ha muligheten til å møtes, og at barna vokser opp i et avgrenset sosialt miljø, innebærer dette en forringelse av en europeisk visjon om byen som et samfunn.
I krysningsfeltet mellom urban og arkitektonisk skala
Konkurransen søker å bygge bro mellom byplanlegging og byggeri, og på denne måten styrke arkitekturens innvirkning på urbanisering. Konkurransen stiller spørsmål som handler om mer enn selve det framtidige byggeriet. Spørsmålsstillingen retter seg både mot byggeriet og konteksten. Europankonkurransen er ikke en ren plan- eller prosjektkonkurranse. Det er med andre ord snakk om å forholde seg til «urbanisering» snarere enn «byen», og se lokale kvaliteter i lys av en europeisk bykultur.
Bærekraftighet i byutviklingsprosjekter
Bærekraftighet er en nødvendighet som knyttes til politiske, kulturelle og sosiale normer. For moderne europeiske byer innebærer dette ikke bare fysisk målbare kriterier som energisparing, materialbruk, resirkulering, prioritering av offentlig transport eller det å gi rom for naturen. Bærekraftighet omfatter også romlig organisering av felles funksjoner og muligheter for flerbruk. Spesielt i et land som Norge er det et stort behov for nye strukturer og typologier som tilrettelegger for dette.
Synliggjøring av urbane kvaliteter
Fagmiljøet trenger ventilasjon. Europan-konkurransenes prosjekter i Norge kan brukes som utgangspunkt for erfaringsutveksling mellom kommuner, regionale husbankkontorer, utbyggere, arkitekter og planleggere. Muligheten for å gi interessante svar på lokale problemstillinger, knyttet til bolig- og byutvikling, styrkes når de sees i lys av lignende eksempler i andre norske og europeiske byer. Norge trenger flere eksempler på realiserte, nyskapende boligprosjekter utviklet i en større, bymessig sammenheng.
Byene tar i bruk profileringsprogrammer for å øke deres attraktivitet i konkurranse med andre. «City branding» – merkevarebygging av byer foregår altfor ofte i form av tomme slagord og klisjéaktige bilder. Men man bygger ikke lengre en merkevare på lekre prospekter alene. Det må ligge en kultur for endring til grunn dersom en by skal være en genuint dynamisk arena for både dagens og framtidens beboere og arbeidskraft. Deltakelse i Europan kan være et meningsfullt bidrag i utviklingen av urbane kvaliteter.