Arkitektnytt

NALs komité for etikk og tvister har vurdert Gudmund Stokkes og Nordics flyplassprosjekt i Istanbul. Eller rettere sagt: De har blitt bedt om å vurdere om saken i det hele tatt er innenfor deres mandat. For noen uker siden kom endelig dommen, og svaret var nei. Vi kontaktet komiteens leder, arkitekt Trine Sylten, for å høre hvordan de resonnerte seg frem.

Annerledes sak

– Dette er jo en annerledes sak enn de vi vanligvis får på bordet, og vi brukte en del tid på dette. Bakgrunnen var en anmodning fra landsstyret, og saken vi skulle vurdere handlet om hvorvidt kritikken av Gudmund Stokkes, eller Nordics, engasjement i Tyrkia er en sak for komiteen, eller ikke. Og hvordan den eventuelt skulle håndteres.
 

 – Så dette handlet egentlig om etikkomiteens ytre rammer?

– Ja, det er riktig å si. Vi har sett på hvordan NALs etiske regelverk, som vi forholder oss til i Komiteen for etikk og tvister, ivaretar den type problemstillinger. For det første så er det jo slik at vi kun kan behandle saker som gjelder  personer som er medlemmer av NAL, ikke firmaer. Når vi fikk saken på bordet, så var det ikke Nordic som var tema, men Stokke.
 

– Og hvordan resonnerte dere derfra?

– Det vi hovedsakelig diskuterte, det var: Hva er medlemmers forpliktelser når det gjelder etiske regler ved engasjement i utlandet? Da sier de etiske reglene i forordet: «Ved ansettelse eller oppdrag i utlandet, plikter man også å rette seg etter de arkitektetiske regler som gjelder i vedkommende land.» Også UIAs regler skal følges. Det er vårt primære grunnlag for å vurdere en sånn sak. Så kan man jo vurdere om også NALs øvrige retningslinjer kommer i betraktning i forbindelse med engasjement i utlandet. Da er det kapittel 2, der arkitektenes samfunnsansvar blir påpekt, som gjelder.

Vanskelig med politiske anliggender

– Og dere endte opp med at saken ikke berøres av disse punktene i regelverket?

– Generelt finner vi det veldig vanskelig å forholde seg til politiske anliggender i andre land. De er rett og slett vanskelig å håndtere og dokumentere for oss. UIAs regler presiserer at man skal nærme seg andre kulturer med største ydmykhet. Det foreligger heller ikke, så langt vi har kunnet se, noen restriksjoner fra norske myndigheter hva angår norske bedrifters næringsvirksomhet i Tyrkia. Snarere tvert imot, der har man nærmest blitt oppfordret til å søke oppgaver.
 

– Derfor mener vi at arkitektenes samfunnsansvar, som det er beskrevet i de etiske reglene, er vanskelig å etterprøve i utenlandssammenheng. Med dagens regelverk, så mener komiteen at den verken har kompetanse eller mulighet til å etterprøve disse forholdene i den aktuelle saken.

– NAL må nedsette utvalg 

– Kan du presisere: Handler dette om mangel  på informasjon i denne konkrete saken, eller er dette et prinsipielt svar?

 – Dette er mest et prinsipielt svar. I vår anbefaling, så mener vi jo at det kan være behov for klarere regler for hvilke forhold som vurderes i sånne saker. Vi utfordrer NAL på å sette ned et utvalg for å gjøre etiske regler klarere for norske arkitekters arbeid i utlandet. Og kanskje se på hele det etiske regelverket samtidig, om det er tilpasset dagens virkelighet.
 

 – Og da blir det et viktig spørsmål om hvem som kan klages inn. Jeg har sittet i den komiteen i mange år, og ledet den de siste årene. Hele veien har vi hatt en diskusjon om kun medlemmer kan meldes inn, eller også firmaer. I dag er det kun enkeltmedlemmer, som vi igjen må vurdere om holder en etisk høy nok standard.
 

 – I Tyrkia-saken, der anklagene går fra kontakt med korrupsjonstiltalte, til miljøødeleggelser, er det jo et kjernespørsmål å definere hvor arkitektens ansvar begynner – og hvor det slutter? Er dette et problem dere forholder dere til?
 

– Det er første gang, så vidt jeg vet, at en sånn problemstilling om norske arkitekters virksomhet internasjonalt blir behandlet. Men generelt, så handler vår vurdering om man har opptrådt etisk i sin framferd. I forhold til korrupsjon, så er det belyst i regelverket i flere paragrafer, men jeg er ikke kjent med at det har vært meldt inn saker som omhandler dette.

Nåværende regelverk gir ingen mulighet

– Hva med miljø?

– Der sier jo de etiske reglene at arkitektene skal ivareta «miljømessig bærekraft» i sin yrkesutøvelse. Så man kan henge det på den knaggen hvis man mener at innklagede har opptrådd sterkt uetisk i forhold til miljøspørsmål. Men dét har vi ikke grunnlag til å mene noe om i den saken her.
 

 – Men korrupsjon og miljøkriminalitet kunne jo også skjedd her hjemme?

– Helt klart. Og når det gjelder flyplassutbygging, så har vi jo også hatt storflyplasser i Norge hvor miljøspørsmål er aktualisert uten at det er fremmet som saker for komiteen. Men vi er altså veldig klare på at nåværende regelverk ikke gir oss mulighet til å gå tungt inn i internasjonale spørsmål.
 

 – Dere snakker om å sette ned et felles utvalg med Arkitektbedriftene? Er det sånn at dere har bedt styret om å sette ned dette utvalget?

– Ja, vi anbefaler at et utvalg klargjør NALs etiske regler for norske arkitekter i utlandet. Men at utvalget også vurderer om det er andre behov for justering av reglene, for eksempel om det er hensiktsmessig som i dag, at kun enkeltpersoner kan klages inn. Og dette er det naturlig å se på i samråd med Arkitektbedriftene, ettersom de er aktivt ute og oppfordrer norske firma til utenlandsaktivitet. Det nytter ikke at arkitektene personlig skal holde høy etisk standard, hvis dette går på tvers med hvordan kontorene driver internasjonalt.

Støtteerklæring

– For egen regning, så kan jeg gjerne legge til at det ikke er noe i veien for at NAL eller Arkitektbedriftene velger å komme med støtteerklæringer til arkitekter som opplever vanskelige tider under enkelte regimer. Men dét er for så vidt ikke en sak for vår komité, men mer generell ytring. Vi vet jo at det er arkitekter i Tyrkia, for eksempel, som er fengsla på grunn av sine synspunkt.