Etterlyser kompetanseløft i arkitektutdanningen
– Det undervises for lite og usystematisert i universell utforming (UU) ved læresteder for arkitektur. Arkitektene kan komme på etterskudd når det gjelder å imøtekomme samfunnets krav på området, sier prosjektleder Kjetil Knarlag i pådriverenheten Universell.
Universell jobber på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og er nasjonal pådriver for universell utforming og inkluderende læringsmiljø i høyere utdanning. Enheten har for øyeblikket et prioritert oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet knyttet til kompetanseheving om universell utforming i høyere utdanning, Blant annet deler Universell ut midler til kompetansehevende tiltak, der målsettingen er å stimulere prosjekter som tar sikte på permanente kunnskapstilbud – særlig på bachelor- og masternivå. Disse stimuleringsmidlene kommer direkte fra regjeringens handlingsplan for universell utforming.
– Flere utdanninger har undervisning i UU, men det er, slik vi ser det, ikke i tilstrekkelig grad bakt inn i relevante utdanninger. Det burde definitivt satses mer på kompetanseheving både bredt og dypt innenfor feltet, opplyser Knarlag. Han viser til regjeringens målsetning om at Norge skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette er det et stort behov for å øke kompetansenivået på universell utforming innenfor mange fagområder og bransjer.
– Tatt i betraktning at nytt lovverk stiller sterkere krav om universell utforming av fysiske omgivelser, virker opplæringen noe mangelfull. Tilbudene er gjerne i form av enkeltforedrag og seminarer til studentene, samt etterutdanningstilbud hvor det handler mye om bevisstgjøring og kursing av kommunalt ansatte. Det er for lite satsning på de som jobber med disse utfordringene i praksis og til daglig – deriblant arkitektene, sier Knarlag.
BAS utmerker seg
I tillegg til Plan- og bygningsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ligger det krav til UU også i innkjøpslovgivningen samt i Universitets- og høgskoleloven.
– Det eksisterer et helt åpenbart behov for større satsning på universell utforming i undervisningen ved skolene, og arkitektene kan risikere å komme på etterskudd i forhold til behov og krav i samfunnet, understreker prosjektlederen. Fra statlig hold har det ligget en strategi for arbeid med universell utforming i en årrekke, så at det per i dag faktisk er så lite dybdeundervisning på feltet ute i institusjonene overrasker, påpeker han.
Knarlag trekker imidlertid fram at det også gjøres mye bra i sektoren, men at det på grunnutdanningsnivå virker mer eller mindre tilfeldig hvordan undervisningen i UU foregår. Han oppfordrer arkitektmiljøene til handling, og refererer til Bergen Arkitektskole (BAS), som utmerker seg ved nylig å ha opprettet et 50 prosents professorat i universell utforming, og hvor de tar sikte på å implementere universell utforming i flere relevante fagområder. Knarlag refererer også til et nyetablert nettverk der blant andre NTNU, SINTEF og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er med.
– Vi ønsker slike tiltak velkommen. Arkitektutdanningene er svært viktige i den videre satsningen på kompetanseheving i universell utforming, avslutter han.
Tolkningsspørsmål
Ved NTNU er man i ferd med å opprette et deltidsprofessorat inn mot feltet. En 20 prosents stilling er utlyst, med intensjon om å få til bedre og mer systematisk undervisning gjennom hele studieløpet, i hva et økt brukerfokus egentlig betyr for faget.
Stipendiat Karin Høyland er knyttet inn mot NTNUs satsning og opplyser at universell utforming blant annet blir tatt opp gjennom en tverrfaglig introdag, i boligkurs, kurs i fysisk planlegging og i flere kurs på masternivå. Fakultetet for arkitektur har i flere år tilbudt et etterutdanningskurs i UU som gir ti studiepoeng, og det skal kjøres et nytt til høsten. En doktorgrad på temaet er under avslutning. Høyland forteller at fakultetet opplever økende interesse fra studenter, med ønske om å velge oppgaver som handler om å ta samfunnsansvar.
– Hvordan det skal undervises i dette handler dessuten om hvordan man tolker begrepet universell utforming. Å kjenne til standarder og lovverk er ikke nok. Skal vi få mer brukervennlige omgivelser og bygningsmasse generelt, er det viktig å få frem at det også handler om en større bevissthet rundt hvilke rammer de fysiske omgivelser gir for folks hverdagsliv. Dette krever økt kunnskap om ulike brukerperspektiv og større vekt på kunnskapsbasert innovasjon i faget. Selv om UU etter hvert har fått innpass, har det etter mitt syn fortsatt i liten grad påvirket fagets tenkemåte og praksis, sier Høyland.
– Føringene kommer «utenfra», som pålegg, heller enn innenfra som en del av en faglig utvikling. Beslutninger om utforming, planlegging og forvaltning av bygde omgivelser kan åpne opp for eller legge begrensninger på folks hverdagsliv på mange ulike måter. De kan gi rom for eller redusere følelsen av trygghet, utvide eller innskrenke bevegelsesfrihet, oppmuntre eller redusere mobilitet. Både sosiale, kulturelle og økonomiske ulikheter kan forsterkes gjennom de formsvar som lages. Dette må vi som planleggere og arkitekter være bevisste på og skaffe oss kunnskap om. Kunnskap som vi kan bruke som basis for å utvikle kreative og nye løsninger. Valg av fysiske løsninger er viktige strategiske virkemidler for å bidra til å bygge det samfunnet vi ønsker, påpeker hun.