Arkitektnytt

Innen 2040 antas Stavanger og nabokommunene å vokse med 150 000 innbyggere. Antallet tilsvarer dagens Stavanger. Man mangler fortsatt verktøy for å håndtere den veldig veksten som er spådd de neste 25 årene, hevder Lundberg i en kritisk kommentar av i Stavanger Aftenblad 21. april.

 

Mangler i forrige plan

Planen er kun en gjentakelse av eksisterende plan, en plan som ikke fungerte, ifølge Lundberg. Måloppnåelsen i forrige fylkesdelplan fra 2000 har fem temaområder og er dårlig på fire, transport, handel og næring og jordvern, konkluderer Lundberg.

 

• De ønsker redusert bilbruk og økt kollektivbruk, men er fortsatt på en nasjonal bunnplassering etter 14 års innsats, forklarer Lundberg.
• Handel skulle styrke eksisterende bysentra, men tallene viser at hoveddelen av veksten harskjedd utenfor.
• Om retningslinjene for næringsetablering, mener forfatteren at de fleste arbeidsplasser også etableres utenfor sentrum, mot det som var ønsket i planen.
• Ille står det også til med jordvernet som var definert som en av fylkets største utfordringer. Men også på jordvern ligger Rogaland på siste plass på landsbasis, ifølge arkitekten.

 

Bedre lykke neste gang

Den nylig vedtatte regionplanen foreslår akkurat de samme løsningene som sist, stadfester Lundberg. Han undrer seg over hvordan de skal lykkes bedre denne gangen.

 

«Den nye regionplanen har de samme kartene. Det er fremdeles store, nye utbyggingsområder som etter all sannsynlighet vil bli relativt bilbaserte. Sandnes øst, Bybåndet sør og Dale/Gramstad har lite med bærekraftig byutvikling å gjøre, som jo er planens egentlige mål. Det hjelper ikke at det er tegnet inn høyverdig kollektivakse til Sviland, som er bedre enn den som skal gå til Randaberg. Virkeligheten kommer ikke til å følge planen.»

 

De tar heller ikke inn over seg det som er i ferd med å skje heller, de enorme infrastrukturtiltakene Ryfast, Rogfast og det nye dobbeltsporet til Egersund står det ingenting om, understreker han. Disse tiltakene vil bety at større omland blir tilgjengelig med kortere reisetid. Det kan føre til at byen sprer seg utover. Det er uheldig når det motsatte er målet, ifølge Lundberg.

 

Savner en urban plan

Arkitekten savner en modernisert lekeplassnorm for urbane byområder. Planen støtter seg på en lekeplassnorm utviklet for utbygging av nye, ubebygde områder.

 

Regionalplanens generelle kravene til uteoppholdsareal i sentrum er også bomskudd, ifølge forfatteren. Kravet er minst 30 kvadratmeter felles uteoppholdsareal per bolig i sentrumsområder. Alt skal dekkes på bakkeplan.

 

Som motsats har Stavanger kommune kun krav om 16 kvadratmeter per bolig i sentrum. Og halvparten kan dekkes på terrasser. Deres krav til areal på bakken er bare en fjerdedel av regionalplanens krav, forklarer han.

 

Regionalplanen legger dessuten opp til en maks utnyttingsgrad som er lavere enn det som er gjeldende grense i sentrumsområder.

 

«Det blir ikke by med slike størrelser. […] Selv om planen har fortetting som mål, ser det her ut som at den legger opp til fortynning.» skriver Lundberg.

 

Sentrums død

Lundberg etterlyser nye verktøy for urbanitet. Målet om å styrke sentrum er viktig og godt. Men planen sier ikke noe om hvordan. Den sier bare at man må hindre vekst i ytterområdene og slik håper man å redde sentrum. Lundberg tror det skal kraftigere lut til for å reversere trenden. Det er sentrifugalkraften, den som kom med bilens mobilitet, som gjelder, mener han. Han spår at den fortsatt akselererende kraften er en beretningen om et varslet mord på byen og sentrum.

 

Plansjefen er fornøyd

– Jeg har savnet debatt, svarer Christine Haver, sjef for regionalplanavdelingen i fylkeskommunen, når Arkitektnytt ber henne kommentere kritikken.

 

Haver mener «Regionalplan for Jæren» er viktig fordi gir føringer for så mange områder av betydning for samfunnsutviklingen på Nord Jæren, og at det derfor er viktig å få innspill.

 

Plansjefen mener Lundberg har mange gode poeng, men er ikke enig i at planen har fungert dårlig. Langsiktig grense for landbruk er et eksempel på plangrep som har vært en suksess. Det har vært av stor betydning for jordvernet, mener hun. Hun bekrefter at de har omdisponert matjord på Jæren, men det har vært en styrt omdisponering og ser vi på tallene fra siste år er de svært lave.

 

Lundbergs poeng om at de store infrastrukturgrepene kan føre til byspredning, er viktig. Planavdelingens hovedmål er en konsentrert byvekst, sier hun. Allikevel er det klart at det vil komme vekst utenom byområdet. Hun nevner Strand som eksempel. Tunellen fra Stavanger ender der og det vil føre til utbygging, sier hun:

 

– Det viktige er at vi sikrer at den utbyggingen som kommer blir konsentrert.

 

Mange vil ha eneboligby på Strand, men for å bygge opp om kollektivtrafikk til og fra området kreves en tettere utvikling, er hennes klare mening. Dette er ikke med i regionalplanen, men i andre prosesser og planer som er underveis. Lundberg har rett i at vi kanskje kunne ha problematisert det i regionalplanen også. 

 

Havers deler derimot ikke arkitektens oppfatning av at jordvernet opprettholdes. Man vil bevare grensen til jordbruksarealene. Og man har i stor grad respektert planen, forklarer hun.

 

– De fleste er enige om at planen for jordvern har skapt god forutsigbarhet for både utbyggere og jordvernere.

 

Mulig med mindre uteareal i byen

En bakgrunn for revisjonen var at høy tetthet gikk utover bokvalitet, ifølge plansjef Haver. Men vi ser at boligpriser, blant annet krever at det bygges høyere og tettere, sier hun. I noen områder kan utearealnormen på 30 kvadratmeter per bolig være vanskelig å oppnå, medgir hun. Men regionalplanen skal være en sikkerhetsventil.

 

– Vi har sagt at for gode prosjekter som ivarterar kvalitetene for prosjektet og omgivelsene, skal ikke regionalplanen stå i veien.