Arkitektnytt

– Spørsmålet er om det toget gikk allerede i 1993 da Norsk Form ble etablert. Arkitekturmuseet og Norsk Form kom til å dele lokaler i Kongens gate. NAM (Norsk arkitekturmuseum) fikk et beskjedent driftstilskudd fra Kulturdepartementet, men storparten av statsstøtten gikk til driften av Norsk Form. Så kan man i ettertid lure på om arkitekturen har vært tjent med dette.

– Det skjedde saker og ting i andre land på denne tiden?
– Ja, samme år så tilsvarende arkitektur- og designinstitusjoner dagens lys i Wien og Rotterdam, begge med de nasjonale arkitektforbundene som vesentlige aktører. I Østerrike og Nederland hadde de nye sentrene dessuten med seg arkitekturmuseene. Dette ble institusjoner med både faglig tyngde og publikumsappell, og hvor økonomien har tillatt bredde og vekst.

– Hva skyldes denne manglende samkjøringen i Norge?
– Jeg vet ikke hvorfor man ikke tenkte helhetlig den gang. Om det skyldtes en form for interessekollisjoner, så er og blir det historie. Hvis vi sammenlikner med situasjonen i Danmark, blir bildet enda tydeligere. Arkitektursenteret der arbeider med fagprosjekter i et ti-årsperspektiv, og det skal etter planen i 2013 flytte inn i en bygning som tegnes av Rem Koolhaas og OMA.

Frid Welde smaker på tanken om at NAL likevel går inn i et organisatorisk samarbeid med DogA – institusjonen som nå rommer Norsk Form og Norsk Designråd, men vet ikke hvor realistisk den muligheten er i virkeligheten.

– Uten at vi allierer oss med det statsstøttede arkitektursenteret og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, arkitektskolene og andre institusjoner som befatter seg med arkitektur, bevaring og planlegging, klarer vi ikke å realisere det Kurt Singstad drømmer om, hevder hun. – Vi må heller ikke være så engstelige for sponsorer og samarbeidspartnere fra næringslivet. Et utadvendt og mer allsidig bibliotek krever økt bemanning og større budsjetter, noe NAL ikke har kapasitet til i dag.
– Noen antyder at NALs medlemsmasse må bli bredere.

– De «hybride» arkitektene med en annerledes masterutdanning enn den vi er vant til, er allerede på vei inn i profesjonen. De kan for eksempel ha landskapsbakgrunn, designutdanning eller studier i planlegging. Disse må NAL fange opp før andre tar dem – tverrfagligheten er kommet for å bli.

– Hva er bibliotekets hovedoppgave?
– NALs bibliotek er det eneste norske biblioteket som prioriterer å dokumentere norsk samtidsarkitektur, blant annet gjennom databasen Arkdok. Der linker vi nå til arkitekters hjemmesider. Dette ser vi fortsatt som en av de viktigste formidlingsoppgavene, men selvsagt skulle vi gjerne sett at vi hadde økonomiske midler til å utvide tilbudet. Uansett må vi kunne vinkle tilbudet og tjenestene mot dagens medlemmer.
Bibliotekar Frid Welde fastslår at det ikke er vilje til forandring det skorter på. NAL-biblioteket er tilpasningsdyktig. Enhver utvidelse og endring koster imidlertid både tid og penger, sier hun. – Og til syvende og sist handler det om å inngå allianser med virksomheter som kan komplettere hverandre, og om prioriteringer både av NALs landsstyre og medlemmene.