Et litt skrudd sted
Kontoret er en suksesshistorie. Med prosjekter som både er lekne og samtidig vitner om analytisk innsikt i komplekse bysituasjoner, har Lalaland skapt seg et navn i bransjen på rekordtid. Et navn, ja, nettopp.
– Lalaland er egentlig slang for Los Angeles. Det brukes i overført betydning om et «sykt», litt skrudd sted. Når vi jobber med arkitektur, tar vi utgangspunkt i at verden er litt sånn, litt skrudd. Verden er litt Lalaland. Det er vårt utgangspunkt. Vi forsøker å forholde oss til verden slik den faktisk er, og skape landskapsarkitektur tilpasset denne virkeligheten, forklarer Iwan Thomson.
– Vi forsøker å jobbe kontekstbasert, vi vil bringe omverdenen inn i prosjektene og levere prosjekter som gir noe til omverdenen, utdyper makker Kyrre Tveitereid Westengen. – Og så klinger jo egentlig Lalaland ganske dårlig, og det gjør at folk husker navnet, legger han til med et smil.
Lalaland holder til på Tøyen, i et lite kontor på bakkeplan, med vindu mot gata. Thomson og Tveitereid Westengen har drevet Lalaland – studio for landskap og arkitektur sammen siden oppstarten i 2009 og har på kort tid klart å etablere seg som en synlig aktør i feltet. De arbeider i skjæringspunktet landskap og bebyggelse og vektlegger økologiske prosesser som premissgivere for sosial og fysisk forandring.
Tverrfaglighet gir dynamikk
Duoen har vært venner siden videregående. Den felles interessen for arkitektur og landskap var til stede allerede den gangen. Etter endt videregående tok Iwan diplom i arkitektur med fordypning i landskap ved Bergen Arkitektskole. Han er særlig interessert i hverdagens arkitektur og er opptatt av strategier for byutvikling basert på samarbeid mellom byrommenes formgivere og brukere. Kyrre har en bachelor i landskapsarkitektur fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås og diplom i landskapsarkitektur fra Arkitekthøgskolen i Oslo. Kyrre har jobbet med landskapsstrategier for urban transformasjon og er spesielt opptatt av naturgrunnlaget og de økologiske prosessene som premissleggere i byutvikling. Han har i tillegg stor interesse for grafisk utforming og prosjektering på overordnet og detaljert nivå.
Lalalands kompetanseområde spenner fra overordnet analyse til detaljprosjektering, med spesielt fokus på komplekse urbane situasjoner, fra utredning til ferdigstilte prosjekter. Kontoret er opptatt av dynamikken som oppstår i samarbeid på tvers av ulike fagfelt.
– Vi samarbeider alltid med folk fra andre faggrupper. Gode samarbeidskonstellasjoner er et premiss for gode prosjekter, forteller Iwan. – Vi ønsker å legge til rette for samarbeidsprosesser der alle involverte stiller på lik linje. Vi prøver derfor å sørge for å være initiativtagere, slik at vi kan etablere et åpent utgangspunkt for samarbeidet. Vi vil ha prosesser hvor vi ikke har full kontroll, men hvor alle har en klar forståelse av oppdraget og er sterke på sitt felt. Det er tilfredsstillende å være med på prosjekter hvor vi slipper kontrollen og opplever at resultatene blir bedre enn vi kunne forestilt oss, utdyper han.
– Vi legger opp til en bred diskusjon i oppstartsfasen av hvert prosjekt, hvor vi vil ha alt på bordet, en faglig diskusjon som ikke bare handler om form, men om program, samfunn, filosofi, stedets egenart. Vi henter inspirasjon fra alle samfunnsområder, fortsetter Kyrre.
Vant svensk Europan
Lalalands kanskje mest omtalte prosjekt, Looking back, looking forward, som vant førsteprisen i den svenske utgaven av Europan 10-konkurransen, ble til i samarbeid med +2 Arkitekter. På bakgrunn av studier av tradisjonell bebyggelse og tunstrukturer utarbeidet vinnerteamet et originalt forslag til byutvikling i den svenske småbyen Mora. Prosjektet lanserer en moderne fortolkning av det klassiske tunet som utgangspunkt for byutvikling. Gjennom å hente inn gamle bygninger fra byens omland og innpasse disse i ny bebyggelse, skapes nye tun i en lav, tett struktur som har fokus på sosial så vel som miljømessig bærekraft.
I sommer utviklet Lalaland i samarbeid med Loft 33 arkitekter, på oppdrag fra Hav eiendom, et konsept for en av utstikkerne i Bjørvika, reguleringsområde A11. Stedet skulle etableres som en offentlig park, midt i bytransformasjonsområdet. Resultatet var et avventende landskap som gir mulighet for en rekke ulike arrangementer og spontan bruk av området. I sommer fungerte utstikkeren som en «sommerøy» for Oslos befolkning. Kontoret hentet inspirasjon til prosjektet fra Hovedøyas landskapstypologi.
– Vi er opptatt av dimensjoner, av å finne rom og landskap som funker. Da vi jobbet med A11, dro vi derfor ut på øyene og målte opp avstander og høyder på trærne for å finne de riktige dimensjonene, forteller Kyrre. – Først vurderte vi å abstrahere landskapet ved å gjenskape dimensjonene i andre materialer, men vi skjønte fort at det var unødvendig. Vårt forslag gikk derfor ut på å flytte vegetasjon som tilsvarer vegetasjonsbildet på Hovedøya, inn til prosjektområdet, forklarer han.
– Vi jobber presist i forhold til eget konsept, men vi er ikke så jålete når det kommer til utforming, legger Iwan til.
Det uferdige
Brukermedvirkning har blitt et moteord. Lalaland er opptatt av at medvirkning kan skje på forskjellige måter.
– Egentlig er deltagelse et bedre ord, begynner Iwan.
– Hvis vi kan skape offentlige rom som åpner for deltagelse, at vi legger til rette for engasjement, aktivitet… Den medvirkningen som skjer etter at prosjektet er ferdigstilt, er vel så interessant, fortsetter Kyrre. – Ta for eksempel prosjektet på reguleringsområde A11 i Bjørvika, der et uferdig landskap ble tatt i bruk av Oslos befolkning. Det uferdige har i seg et potensial for utvikling.
De to er enige om at det ligger sterke føringer på hvordan landskapsarkitektkontorer skal jobbe.
– Oppdragsgiver forventer et visst produkt, forklarer Kyrre. – Det er etablert så tydelige rammer for faget, hva man skal levere, hvilke rammer man skal operere innenfor. Det gjør faget lite innovativt, man bruker den samme tilnærmingen til alle prosjekter. Vi opplever at faget på den måten blir marginalisert.
– Vi ønsker å frigjøre oss fra de etablerte rammene, finne nye innfallsvinkler, utdyper han.
Om framtida
– Hvorfor starter så få nyutdannede landskapsarkitekter eget kontor?
– Det er et løft å få et kontor opp og stå, komme inn på markedet, få nok jobber. Det tar tid og det er utrolig slitsomt! Vi kan ikke gå hjem fra jobb klokka fire og legge igjen ansvaret på jobben, svarer Kyrre.
– I denne fasen av livet, hvor mange etablerer seg og får barn, er det ekstra tøft å skulle etablere kontor samtidig, sier Iwan. Han er selv nybakt pappa og vet hva han snakker om. – Det er klart det er trygt og godt å sitte under vingen til et av de store firmaene. Det er veldig sårbart å være bare oss to, fortsetter Kyrre.
– Det syns jeg det er viktig å understreke, kommenterer Iwan. – Det er lett å romantisere det å være selvstendig og fri, men det er også en veldig sårbarhet i det. Vi står midt inne i en prosess akkurat nå hvor vi diskuterer Lalalands framtid. I øyeblikket er vi litt for små for markedet og litt for store for vårt eget beste, sier Iwan.
