Arkitektnytt

Kulturministeren innledet konferansen med å si at omgivelsene gjør noe med oss.
– Hvis vi lever i stygge omgivelser, så gjør også det noe med oss, hevdet Giske.

Han fortsatte med å understreke at arkitektur dreier seg om mer enn signalbygg, enkeltverk, gode offentlige plasser og rommet mellom husene. Kulturministeren mener at arkitektur også handler om de kollektive prosessene som fører fram til enkeltverk eller til utformingen av helheten i byer, tettsteder og landskap.
– God arkitektur og god byplanlegging kan gjøre mirakler for et område. Nå skjer det mye spennende mange steder i Norge. Jeg håper vi kan få enda flere utbyggere til å tenke estetikk, trivsel og helhet i arkitekturen.

Grunner for statlig arkitekturpolitikk
Trond Giske la fram flere årsaker til at det er viktig med en statlig arkitekturpolitikk. Staten er en stor utbygger, og det er derfor viktig at staten, som aktør for arkitektur i Norge, stiller krav til høy arkitektonisk kvalitet når bygg reises. Staten kan videre koordinere alle aktørene.

– Da vi lanserte planen om å lage en arkitekturpolitisk handlingsplan, så ble jeg spurt om staten hadde tenkt å bli smaksdommer. Det skal vi ikke. Det skal andre være, understreket Giske. – Det vi skal bidra til, er at alle som har ansvar på dette området, skal ha et bevisst forhold til det, og at de valgene som gjøres, er gjennomtenkt. At man ikke velger de billigste og mest lettvinte løsningene.

De siste månedene har Kulturdepartementet hatt en intens prosess med å innhente innspill til handlingsplan, en prosess der hele 13 departement deltar med Kulturdepartementet som koordinator.
– Det vil jeg kalle et historisk viktig samarbeid, sa Giske.

Kulturministeren fortalte at handlingsplanen vil konsentrere seg om tema som klima og energi, kunnskapsutvikling, by- og stedsutvikling, staten som forbilde som byggherre og eiendomsforvalter, kulturmiljø og bygningsarv, og internasjonal profilering.
Håper på lokale arkitekturpolitikker

– Det er vel ingen tvil om at norsk arkitektur er i medvind. Vi vinner priser internasjonalt, vi vinner store oppdrag, og norske arkitektfirma blir lagt merke til. Den medvinden bør vi dra veksel på, også når vi utvikler vår egen arkitekturpolitikk, sa en fornøyd Trond Giske fra talerstolen.
Med handlingsplanen for arkitekturpolitikk ønsker staten å gå foran med et godt eksempel, som de håper også kommuner og fylkeskommuner vil etterfølge. Derfor er også de viktige i denne innspillskonferansen, som Giske kalte de to dagene på DogA.

– Jeg håper de blir inspirert til å lage sine arkitekturpolitikker.
Kulturministeren avsluttet med å si at han var helt sikker på at de to dagene ville gi departementet meget verdifulle innspill til sammensettingen og ferdigsnekringen av handlingsplanen, som skal bli utformet de neste månedene.

– Må ha ambisjoner for arkitekturen
Arkitekt og direktør i Norsk Form, Nina Berre, var en annen av foredragsholderne som snakket om arkitekturpolitikk på et overordnet plan. Hun mente at regjeringens arkitekturpolitikk må ha en offensiv holdning, ambisiøse mål og lansere gode tiltak.

– Når vi knytter arkitektur og kvalitet til politikk, betyr dette at samfunnet, representert ved politikerne, setter mål for arkitekturen, gjør prioriteringer, fordeler verdier og velger hvilke virkemidler som må til for å høyne kvaliteten på det som planlegges og bygges. Politikk handler altså om å ville noe – at samfunnet, ved staten, har ambisjoner for arkitekturen.

Staten har, ifølge Norsk Forms direktør, lenge satt kvalitative mål for norsk arkitektur. Nina Berre fortalte at staten har en lang tradisjon for å bruke de beste arkitektene til å tegne viktige statlige bygg og anlegg. Staten ville bruke arkitekturen til å løfte landet opp fra «sin provinsielle karakter i utkanten av Europa».
Berre viste til bilder av Universitetsbygningen av Grosch, jernbanestasjoner fra begynnelsen av 1900-tallet, sanatorium for tuberkulosepasienter i Trondheim og drabantbyer fra etterkrigstiden, da hun fortale om statlige mål innen arkitekturpolitikken det siste århundret.

Året 1992 skiller seg ut i arkitekturpolitisk sammenheng, kunne Nina Berre fortelle. Da så Kulturdepartementet omgivelser som kultur, og man fikk estetikk som mål i statlige bygg og anlegg. Norsk Form ble etablert, Gardermoen ble vedtatt, og Norge fikk OL på Lillehammer.

Forbilder for arkitekturpolitikk
I dag er aktuelle politiske tema klimaendringer, byvekst og transformasjon. En oppgave for arkitekturpolitikken er, ifølge Norsk Forms direktør, å rydde for å få på plass hvilket ansvar de ulike departement, etater og organisasjoner har. 

Berre fortalte om Nederland, Storbritannia og Danmark da hun ville vise til land som  har en aktiv arkitekturpolitikk. I Nederland har man en riksarkitekt. Man satser på unge arkitekter gjennom å gi dem stipender, priser og byggeoppgaver. Man har også laget et arkiv over unge arkitekter.
Nederland har et innovasjonsimage, hevdet Nina Berre.

I Storbritannia har man ingen offentlige dokumenter, men Cabe – som er Storbritannias svar på Norsk Form – gir årlig 120 millioner kroner til 20 arkitektursentre. Landet har spesielt fokus på brukermedvirkning, kunne Berre fortelle. I Danmark ser man arkitektur som eksportvare, og Wild Card-ordningen har blitt en inspirasjon for andre land med ambisjoner for ung arkitektur.

I norsk sammenheng trakk Nina Berre spesielt fram Statens vegvesens prosjekt Nasjonale Turistveger.
– Her har man utviklet eksperimentell arkitektur i storslått natur. Nasjonale Turistveger har høy kvalitet, er organisert i råd, og man bruker mye tid på idéstadiet. Man utviser mye faglig skjønn.
Turistvegene er en arkitektkonkurranse for unge arkitekter, og man er i gang med å lage et arkiv over arkitekter som er tilknyttet. I tillegg trakk Berre fram Oslo arkitekturtriennale og internasjonale arenaer Utenriksdepartementet er med å dekke gjennom sin omdømmebygging. UD har reisestøtteordning, utstillinger, og jobber for eksport av arkitektur i større grad.

– Vekst og velferd
Per Andreas Norn, programsjef for Dansk Arkitektur Center, snakket om arbeidet med en dansk arkitekturpolitikk i sitt foredrag. Han mener at arkitektur angår oss alle:
– Høy arkitekturkvalitet skal skape gode rammer om våre liv. God dansk arkitektur skal skape vekst og velferd.

I Danmark har man ti innsatsområder på tre nivåer i arkitekturpolitikken: kommunalt – bransje – markedsføring. 13 av 98 danske kommuner har en arkitekturpolitikk, og man har laget en verktøykasse til kommunene. Den kommunale arkitekturpolitikken handler om branding, kulturarv og vekst.
– I Velje, som er Danmarks svar på Dubai, ville man at byen skulle sees fra månen. Det handler om lokal identitet i en global kontekst, forteller Norn.

Wild Card
I Danmark deler man hvert år ut en pris til årets arkitekturkommune. I 2008 gikk den til Aalborg. Pengene skal brukes til en Wild Card-ordning.

Wild Card-ordningen er et nettbasert arkiv på dac.dk der 60 unge arkitekter  er registrert. Denne ordningen ble startet opp for at man skal få nye ideer inn i den danske arkitekturen. Programsjefen i DAC kunne også fortelle at Danmark var med i Europan 9 med tre kommuner, og at det var første gang man deltok. I Europan 10 deltar Danmark med fem kommuner.

Branding av dansk arkitektur er et annet viktig  element i dansk arkitekturpolitikk. Danskene deltar derfor på mange internasjonale messer og biennaler.

Per Andreas Norn fortalte at effektene av en statlig arkitekturpolitikk er at det har gitt en rekke nye initiativer i Danmark, at arkitektstanden står mer sammen, og at man har skapt en ramme rundt debatten.
Utfordringer danskene står overfor i dag, er, ifølge Norn, «Green tech» – energireduksjon og sertifiseringsordning, og sunnhet – helbredelse gjennom bygninger og bevegelse i by.

På spørsmål fra salen, kunne Per Andreas Norn fortelle at DAC er blitt gitt større basistøtte fra regjeringen – 14 millioner kroner har senteret fått til initiativer, utstillinger og prosjektreiser.

Paneldeltakerne, fra venstre Kjersti Nerseth, Lotte Sandberg, Tore I. Haugen og Wegard Harsvik, hadde forslag for det videre arbeidet med en ny norsk arkitekturpolitikk. Foto: Grete Kristin Hennissen.