Arkitektnytt

Danmark er fullt av eksempler på «egentlig» land-skapsarkitektur; i Danmark bygger man bokstavelig talt landskap. Spesielt på Sjælland, der det er trangest om plassen.

Men i hele Danmark gjelder råstoffloven av 1972. Den pålegger entreprenører og andre å forhandle fram en «etterbehandlingsplan» med myndighetene, før den første grabben settes i for eksempel et nytt grustak.

Planen skal også omfatte en økonomisk garanti for at landskapet ikke etterlates med åpne sår etter arbeidet, men at det fra starten legges opp til noe nyttig, for eksempel ny natur eller et nytt bolig- eller industriområde.

Bortsett fra alle gravhaugene fra oldtiden, er Sjællands høyeste punkt et gammelt eksempel på dansk landskapsarkitektur. Fra en parkeringsplass i den kuperte Skjoldnæsskogen mellom Roskilde og Ringsted er det en tydelig avmerket sti opp til Gyldenløveshøj. På toppen kan den intetanende turisten fra et mindre flatt land få seg en god latter:

Stien ender på en liten slette med en jordhaug på midten. For å komme opp på jordhaugen må man klatre opp en smal trapp – omhyggelig skilting forbyr publikum å entre den skrøpelige haugen utenom trappen. På den lille avsatsen øverst, Sjællands høyeste punkt, er det utsikt til – ingen ting. Haugen er nemlig tett omkranset av trær. Man må nøye seg med «suset» over å stå 126 hele meter over havet.

Utsikten var utvilsomt bedre da haugen ble anlagt av festebønder på slutten av 1600-tallet, på ordre fra den daværende greven av Skjoldnæsholm Gods.

Gå samme vei!
I nyere tid – i 1947 – ble den verdensberømte fingerplanen lansert. Etter hvert som København fikk behov for nye forsteder, skulle de anlegges som fem «fingre» mot sør (tommelen), vest og nordvest fra sentrum, langs toglinjer og hovedveier. Mellom fingrene skulle det være grønt. Der er det bevart natur, nyplantet skog og anlagte friluftsområder.

Fingerplanen ses fortsatt tydelig på et oppdatert kart. Men den økende bilismen har medført en rekke motorveistrekninger som krysser de grønne områdene og gjør mange flotte steder mindre attraktive for den som søker naturens stillhet.

På bibliotekene finner man gratis kart over de fleste skogene i Danmark, gamle som nye, med nøyaktig angivelse av tretyper og planteår for de enkelte plantefeltene og tips om korte og lange turer. Piler angir anbefalt gangretning, underforstått: Om alle går samme vei, kan man få følelsen av at det er lite folk i skogen, selv på det overbefolkede Sjælland. Den nøyaktige registreringen av plantefeltene har vært mulig fordi mesteparten av Danmarks skoger ble ryddet i middelalderen, og blant annet brukt til å skape en mektig flåte til den daværende stormakten. På begynnelsen av 1800-tallet var bare to prosent av Danmark dekket av skog. I dag er prosenttallet 12, et tall nåtidens politikere ønsker øket kraftig, i takt med at EUs landbrukspolitikk gjør voksende deler av landbruket ulønnsomt.

Med fyllmasse
På 1960-tallet ble det bygget flere store «fjellandskap» i det helt flate området vest for København, av søppel og overskuddsmateriale fra anleggsprosjekter. Dermed ble det skapt flotte utsiktspunkter – og kjelkebakker om vinteren.

I sommer har København fått en helt ny badestrand: Amager Strandpark, som ligger utenfor den gamle Amager Strand – der man kunne gå 300 meter ut i Øresund før vannet nådde over knærne. Etter mange års intens strid ble fredningen av Amager Strand – i typisk, dansk ånd – opphevet. Millionvis av tonn sand er de siste tre årene gravet opp og flyttet rundt, og en ny, fem kilometer lang øy er anlagt – og umiddelbart fredet. Bak øya er det blant annet en lystbåthavn og et stort basseng med grunt vann for småbarn. Og ut mot Øresund er det anlagt sanddyner og badestrender av varierende dybde – foran servicehus, toaletter, parkeringsarealer og stativer til tusenvis av sykler. Gress og annen vegetasjon er plantet, pølsevogner er dukket opp, og København er blitt en ny attraksjon rikere.

Allerede i 1980 ble den sju kilometer lange Køge Bugt Strandpark innviet sør for byen, langs femfingerplanens tommel. Modellen er beslektet, bak kunstige øyer med brede strender og høye sanddyner ligger laguner og våtmarksområder, fire lystbåt-havner – og det populære kunstmuseet Arken.

Litt lenger sør, i Solrød kommune, finner man nok et heldig eksempel på dansk landskapsarkitektur – som i dette tilfellet ikke har krevd store inngrep: Karlstrup Kalkgrav, der det fra 1843 til 1975 ble brutt kalk i en dyp grav. I årevis etterpå lå stedet som et arr i landskapet, inntil Københavns Statsskovdistrikt overtok, bygde trapp og en vei ned i hullet og anla et pumpeanlegg som holder vannstanden på fire meter under havets overflate. Dermed ble den nå 14 meter dype sjøen sentrum i et landskap med høye, hvite kalkvegger – rike på fossiler for dem som kommer innom med hammer og meisel – og med flate enger rundt sjøen. Kalkgraven er et eldorado for dykkere og fiskere – det er selvsagt satt ut ørret i sjøen.

Fælleden
En fredning som er opphevet under stor strid, gjelder Amager Fælled; halve øya ble innvunnet fra det grunne farvannet vest for det daværende Amager som sysselsettingstiltak under krigen. Beskyttet mot havet av en over 10 meter høy voll, er den ytterste delen av Fælleden et totalfredet våtmarksområde, der to fuglekikkertårn er publikums eneste mulighet for innsyn. Resten av Fælleden utvikles i konstant samarbeid med landskapsarkitekter og består for en stor del av selvsådd skog og kratt, bare delvis åpent for publikum – det er forbudt å forlate stiene fordi det ligger mengder av usprengte granater i det tidligere militære skytefeltet, som det fortsatt vil ta flere tiår å få ryddet. Andre deler av Fælleden holdes som åpent landskap av beitende kveg i innhegninger. Det var lenge politisk strid om å bruke deler av Fælleden til bymessig bebyggelse, noe som endte med at den delen som ligger nærmest byen, ble fredet så sent som i 1980. Fredningen ble imidlertid opphevet igjen i 1992, da det ble besluttet å bygge Ørestad.

Den ubebygde, sørligste delen av Ørestad var i slutten av august hjemsted for en internasjonal workshop, der landskapsarkitekter fra 13 land kunne boltre seg med å skape forslag til utforming av de kommende byrommene. Danish Dogma Landscape Camp, med norske Rainer Stange som en av tre inviterte, utenlandske kapasiteter, ble avholdt som en del av feiringen av foreningen Danske Landskabsarkitekters 75-årsjubileum. (Se side 14.)

Helt menneskeskapt
Det mest spektakulære eksemplet på dansk land-skapsarkitektur er Hedeland rett øst for Roskilde. Det er et 1500 hektar stort, tidligere flatt jordbruksområde på en – etter danske forhold – høyslette, med en undergrunn rik på grus og sand fra istidenes ombygging av landskapet. Den første grusgravingen startet i 1892, og store deler av Hedeland var det rene månelandskapet da tre kommuner og to amter (fylker) i 1978 stiftet Interessentskapet Hedeland. Formålet var å skape et unikt friluftsområde, og i 1979 la to landskapstegnestuer i samarbeid fram en helhetsplan som siden er blitt fulgt: 500 hektar skal bli til skog og lunder, 1000 hektar til sletter, bakke-landskap og sjøer.

I dag er 700 hektar av Hedeland «ferdig utbygget», mens resten blir trukket inn i takt med at grusgravingen avsluttes – perspektivet er 100-årig. Hedeland omfatter i dag – ut over rene naturområder og sjøer – et alpinanlegg, et amfiteater med 4000 publikumsplasser som blant annet brukes til store operaoppsetninger, Danmarks største vinmark i form av terrasser med 3000 vinstokker, ridebaner, 56 kilometer gangstier og mengder av piknik-plasser.

– Jeg mener ikke vi skal skape etterligninger av kjent natur, skrev I/S Hedelands direktør, landskapsarkitekt Erik Juhl, i et festskrift til Hedelands 25-årsjubileum i 2003:

– Vi skal heller ikke prøve å gjenskape stedets gamle, sandete og leirete, flate jordbruksland – derav navnet «Heden» eller «Hedeland». Det opprinnelige landskapet er forsvunnet med råstoffutvinningen. Vi befinner oss i et gjennomført menneskeskapt industrilandskap der landskapsformene, dannet av istidens naturkrefter, er forsvunnet. Jeg mener at vi bevisst skal utforme de etterlatte graveområdene ut fra estetiske og funksjonelle formål. Resultatet er menneskeskapte landskapsformer – og det skal kunne ses. Og vi skal benytte vår tids formspråk og kvalitetsnormer, lød Erik Juhls programerklæring.

Til Arkitektnytt forteller Juhl begeistret om den store entusiasmen som omgir Hedeland, både fra publikums og myndighetenes side.

Overtar byrom
Og hvordan ser så framtida ut for dansk landskapsarkitektur?
Knud W.Ø. Larsen, innehaver av tegnestuen KWLØ og daglig leder i Praktiserende Landskabsarkitekters Råd (PLR) forteller i en samtale med Arkitektnytt at faget er inne i en rivende vekstperiode.

– Vi har det så travelt for tiden, at nyutdannede landskapsarkitekter nærmest blir headhuntet på dagen når de står med avgangsbeviset, sier han og opplyser at Danmark i dag har 70 tegnestuer organisert i PLR og 10–15 utenfor, og i alt 700 landskapsarkitekter.

– Bevisstheten om den myke siden av arkitektfaget var nesten til stede under høykonjunkturen på 1960- og 70-tallet, men falmet igjen under 1980- og 90-tallets lavkonjunktur, da det nesten var umulig å få lov til å skape noe ordentlig. Dessverre har det – i hvert fall hittil – vært en nøye sammenheng mellom konjunkturene og muligheten for ordentlig landskapsarkitektur, sier Larsen, som opprinnelig er utdannet bygningsarkitekt, men etter hvert ble bitt av landskapsarkitekturen.

Han tok etterutdanning og har vært selvstendig siden 1983. Siden 1998 har tegnestuens store oppgave vært å planlegge byrom og havnefront på Københavns nye indrefilet Holmen, flåtens hovedkvarter fra 1600-tallet, som ble solgt i biter fra 1996 og i dag rommer den nye operaen, en rekke kreative skoler i flåtens gamle bygninger, inkludert Kunstakademiets Arkitektskole og eksklusive leiligheter.

– Byplanarkitekturen har lenge vært altfor to-dimensjonal, der vi er kommet inn med visjoner som byggherrene har sett er holdbare, og som har ført til at vi gradvis overtar for «vanlige» arkitekter, ingeniører og veiingeniører. Noen av oss spesialiserer seg i byrom, andre i parker eller kirkegårder, atter andre i å tenke hele landskap. Det er en generell utvikling at samfunnet ser verdien i arbeidet vårt.

Sikre naturen
Larsen vurderer at det ikke er så mye mer å gripe fatt i for dem som ønsker å spesialisere seg i landskapsutvikling i stor skala. Danmark er jo et lite land – arealmessig på størrelse med Finnmark, men med 5,5 millioner innbyggere.

– Vi har jo stort sett ikke ekte natur tilbake, bortsett fra kystene. Men det er stadig mange fortidssynder å rette opp, for eksempel i form av grustak som aldri er reetablert, men ligger som åpne sår i landskapet, og forsteder som virker fattigslige fordi byrommene er så dårlig planlagt. Samtidig gjør velstandsutviklingen at vi fyller på stadig mer, mens vi blir flere. Vi ser det over alt, familienes drøm om å bo i en 150 kvadratmeters villa i et åpent landskap er blitt en del av velferdstanken. Dèr ligger problemet som indikerer en viktig rolle for oss i framtida, å være med på å sikre at naturen ikke bare blir inndratt, men at vi skaper gode områder av den naturen vi bemektiger oss. Et godt eksempel er Herning midt på den jyske heden, en by i rivende utvikling med industri og nye motorveier. Her er det tenkt store tanker, nye sjøer er anlagt som integrerte deler av den voksende byen, slik at mange får mulighet til å bo ved sjøbredden.

Havnene neste
Knud W.Ø. Larsen ser store framtidsoppgaver i en estetisk utbygging av havnene til nye formål – de har jo slett ikke den funksjonen de hadde for bare et par tiår siden. Han trekker fram et skrekkeksempel: Kalvebod Brygge mellom Langebro og Fisketorvet i København:

– Området er en del av historien om København. På 1980- og 90-tallet var kommunen planleggingsmessig i kne og underkastet seg entreprenører og developere som ikke hadde estetikk i bakhodet når de kjøpte de billige havnetomtene. Alle fikk det som de ville – og resultatet ble gyselig. Det har kommunen lært av, samtidig med at økonomien er blitt bedre. I dag får ingen bygge uten å ha vært i nøye dialog med kommunen, sier Larsen og innrømmer at han beundrer havneutviklingen i Oslo.

– Kvaliteteten i planleggingen er «tårnhøy», og man kan godt gripe seg i å undres over hvordan Oslo kan ha en Aker Brygge når vi har gjort så mange feilskudd i planleggingen av Københavns nye havne-front. I dag er kvaliteten heldigvis høy i faget, samtidig med at vi får større innflytelse, sier Knud W.Ø. Larsen, og gleder seg over inspirasjonen det gir at store, internasjonale navn de siste årene er trukket til Danmark for å delta i den landskapsmessige arkitekturplanleggingen av de begrensede områdene som er til rådighet i framtida.