Nyheter
- Et digitalt kvantesprang
Næringskonferansen til Arkitektbedriftene i Norge og Norske arkitekters landsforbund i år var yrkesrettet og konkret: «Bygningsinformasjonsmodellen (BIM) – nå skjer det!»
29. juni 2007
BIM-konferansen fant sted i Arkitektenes Hus 24. mai, og deltakerlisten med de om lag 55 frammøtte dekket et bredt spekter av arkitektkontorer og representanter for byggebransjen, statlige myndigheter, forskere osv. Samme tverrfaglighet preget konferansens foredragsholdere. Dette gjenspeiler det faktum at det nye 3D-verktøyet er i ferd med å bevege seg inn i en ny epoke som overskrider arkitekturfeltet.
Tre grunnleggende spørsmål ble stilt i programmet: «Har din bedrift tilstrekkelig og nødvendig kompetanse, riktig programvare og riktig bemanning?» Videre het det: «Arkitektens oppgaver vil endre seg ved bruk av bygningsinformasjonsmodeller og derved nye forretningsprosesser. Kom som bedriftsleder, ikke som datakyndig – det gjelder strategi og framtid.»
Et verktøy for alle
Arkitekt Arild Sletten, fra Plan og Prosjekt Arkitekter, leder av Arkitektbedriftenes Næringsforum, så for seg at disse næringsorienterte konferanser skulle bli et årlig møtested for å styrke vår felles virkelighetsoppfatning, og han antydet at man neste år kunne tenke seg å rette søkelyset mot arkitektutdanningen.
Arkitekt Gunnar Næss fra Link Signatur, styreleder i Arkitektbedriftene, snakket om «Arkitektnæringen og bygningsinformasjonsmodeller». Han tok bl.a. for seg 3D-systemets muligheter, selv om vi fortsatt begår mange feil, og forsamlingen fikk en fascinerende allsidig orientering om bygningsinformasjonsmodellens perspektiver ved tegnebordet, på byggeplassen, i alliansen arkitekt/rådgiver osv.
Men vi må arbeide aktivt for å oppnå flytting og overføring av informasjon; ofte er det konflikter mellom dokumenter, vi trenger et felles «språk» – foreløpig er BIM-systemet mest brukt av arkitekter og i mindre grad av rådgiverne. Tegn tyder likevel på at Statsbygg og entreprenørene er på vei – ja, man kan kort si at omgivelsene nå krever en BIM-ordning der alle bruker samme program og har lik tilgang.
Tittelen på det entusiastiske foredraget til prosjektleder Diderik Haug i Statsbygg var «Den digitale oppdragsgiver – en krevende byggherre?» Haug erklærte straks, med tyngde, at «dette er tingen, vi skal bruke BIM for alvor også i Statsbygg». Etaten samhandler nå med mange land, mens man sliter med gammeldagse prosjekterings- og informasjonsmetoder.
Innen utgangen av perioden 2007–10 skal all prosjektering foregå ved hjelp av BIM, har Statsbygg vedtatt, vel og merke på IFC-nivå, det vil si den åpne internasjonale standarden.
Til slutt henviste Diderik Haug til høyskolene i Bodø og Tromsø, og det nyskapende arbeid som bedrives der innenfor den digitale verden. Begrepet «kvantesprang» ble anvendt om visjonene for den åpne standarden IFC.
BIM i offentlig sektor
Siste foredrag før lunsj, «Entreprenøren – hva er hans forventninger til BIM?», ble holdt av prosjekteringssjef Johnny Bakken fra Byggholt. Sammen med Bakken stilte DAK- og BIM-ansvarlig Kenneth Nicolaisen opp fra samme bedrift, og parhestene forsikret forsamlingen om at også entreprenørene – som samtidig ofte er byggherrer – ønsker seg BIM og IFC gjennom hele prosessen fra konsept og prosjektering til bygging.
Byggholt vil bruke de nye og åpne digitale verktøyene, og for å oppnå dette er et samarbeid inngått med bl.a. Skanska, Selvaag, Norconsult og Sintef, og i løpet av 2007 skal en objektbasert 3D-standard være klar for bruk av deltakerne. Det skal tegnes i 3D fra dag én, ble det sagt, med IFC som felles mål.
Etter lunsj kåserte arkitekt Mikael Lye, prosjektleder i Statens bygningstekniske etat, ut fra spørsmålet «Følger myndighetene med i timen?». Hans arbeidsfelt er Byggsøk-systemet og anvendelsen av IFC, og han kunne henvise til Stortingets IKT-melding og digitaliseringsprosjektet eNorge 2009 der spennet fra enkeltmennesket til nasjonens innovasjon og vekst henger sammen med og er avhengig av den elektroniske samhandlingen, også for BEs vedkommende med felles, åpne standarder.
eBygg 2009 skal gi Norge «verdens beste offentlige sektor», var Nicolaisens postulat. Byggsøk-prosjektet praktiseres nå i en rekke norske kommuner, men hele landet skal gjøres digitalt, med en nasjonal infrastruktur og elektronisk samhandling. BE er i en initiativsfase, oppstartsmøter venter, også for BE står IFC for utveksling og deling av informasjon.
BEs måsetting, avsluttet Nicolaisen, er bruken av BIM/IFC fra start til mål gjennom hele prosessen.
Et felles BIM-bibliotek
Arkitekt Turi Heierås fra Arkitektstudio holdt et visjonært foredrag om forskningen og prosjekteringen som ligger bak Høgskolen i Tromsø, HITOS, med undertittelen «verdens første IFC-prosjekt!». I tillegg til kontorets åtte arkitekter refererte hun til fem assistenter som var dyktige DAK-operatører, og fortalte om hvordan bedriften hadde utviklet sin 3D-kompetanse. Heierås visste ikke om hun skulle bruke uttrykkene «tegne» eller «modellere», og denne usikkerhet er betegnende for den overgangsfase prosjekterings- og bygggebransjen fortsatt befinner seg i, om lag tyve år etter DAK-maskinenes gjennombrudd. Men hun valgte likevel å definere «modellering» om selve BIM-modellen, og «3D-tegning» som den tegningen/modellen arkitekten hadde i sin maskin. Denne er likevel på et annet detaljnivå enn BIM-modellen, og det er ut fra arkitektens «tegning» eller fagmodell, arbeidstegninger blir konvertert.
Heierås understreket at IFD-biblioteket må tilgjengeliggjøres for alle i bransjen, men prosessen går for sent og dataprogrammene i detaljprosjekteringen er ikke gode nok. Mange nye spørsmål testes ut, programleverandører utfordres, i et pilotprosjekt som dette sitter ingen med alle svarene.
De store setter dagsordenen
Arkitekt Jon Heggelund fra Heggelund & Koxvold hadde med seg arkitekt Sigurd Wirstad og snakket om de store arkitektmiljøene som setter dagsordenen. Sammen presenterte de hvordan et større kontor allerede nå får utnyttet 3D fra første dag. Som utgangspunkt beskrev de et eget prosjekt, Wexels plass, en større boligutbygging i Oslo. Her ble alt tegnet i 3D til minste detalj. Alle arbeidstegningene kunne tas ut – planer, snitt og fasader. Endringene hang opp mot objektene slik at flytting av en vegg eller heving av en høyde automatisk ble generert. Alle arealer, volumer osv. stemte hele tiden.
Til presentasjonen ble det automatisk generert en BIM som byggherrer og kunder kunne «gå omkring i». Det ble laget presentasjonsmodeller der kunden kunne velge leilighetstyper og studere disse. Under byggeprosessen ble 3D brukt på byggeplassen for å vise hvordan utførelsen var, og hvor de forskjellige vindusfeltene skulle monteres m.m.
IFC og overføring mellom de ulike aktører fungerte dårlig, IFC ble ikke brukt aktivt. BIM og 3D var derfor fortsatt et internt verktøy. Heggelund var ikke i tvil om at 3D var veien å gå, og ved gjennomtenkt bruk «kostet det i alle fall ikke mer».
Opphavsrett
Med referanser til erfaringer fra offshore-virksomheten, overførte advokat Pål Grønstad i Pacta Advokatfirma dette til arkitektnæringen og BIM, for der har en slik samhandling vært brukt lenge og det eksisterer et kontraktsregime som fungerer. Det nye er informasjonen knyttet til 3D-modellen. Man må ha klare etappevise planer og derved også ansvarsområder. Dette er vanskelig, med interaktive prosesser, og her er det mye som må avklares.
Kontraktsregimet NS 8401 og 8402 vil fungere til en viss grad, men med endring av BIM følger nye problemstillinger som må diskuteres i miljøet. Hvem er det f.eks. som skal «sitte på» modellen? Store firmaer vil lage gode modeller og opparbeide seg et fortrinn. Det er lite vern i prosessen under oppbygging, og Grønstad antydet at det her var «god forretningsskikk» som måtte regulere systemet. Også ansvar for feil i programvare kunne bli et problem, dessuten ble spørsmål i forbindelse med oppbevaringsplikten berørt.
Til slutt tok Grønstad opp at 3D var én sak, «men når vi kommer over i 4D – altså inkluderer tidsfaktoren – kan avtaleforholdene virkelig bli problematiske».
Høyere honorarer
Arkitekt Kjell Østlie fra Dark ledet paneldebatten til slutt. Stikkord for diskusjonen kan være: Rådgiverne må få opp entusiasmen for 3D. Entreprenørene er pådrivere, og ønsker 3D og BIM, mens ingeniørene er tilbakeholdne. Og krever bruk av 3D en annen skolering?
Verktøyet må ikke bli det viktigste, men kanskje kan BIM ta igjen noe av det arkitektene har «tapt».
Det blir neppe mer penger til prosjektering, men arbeidet forenkles og feil kan oppdages tidligere. Samtidig mente noen at et merabeid legges inn i en tidlig fase og bør utløse høyere honorarer.
Tre grunnleggende spørsmål ble stilt i programmet: «Har din bedrift tilstrekkelig og nødvendig kompetanse, riktig programvare og riktig bemanning?» Videre het det: «Arkitektens oppgaver vil endre seg ved bruk av bygningsinformasjonsmodeller og derved nye forretningsprosesser. Kom som bedriftsleder, ikke som datakyndig – det gjelder strategi og framtid.»
Et verktøy for alle
Arkitekt Arild Sletten, fra Plan og Prosjekt Arkitekter, leder av Arkitektbedriftenes Næringsforum, så for seg at disse næringsorienterte konferanser skulle bli et årlig møtested for å styrke vår felles virkelighetsoppfatning, og han antydet at man neste år kunne tenke seg å rette søkelyset mot arkitektutdanningen.
Arkitekt Gunnar Næss fra Link Signatur, styreleder i Arkitektbedriftene, snakket om «Arkitektnæringen og bygningsinformasjonsmodeller». Han tok bl.a. for seg 3D-systemets muligheter, selv om vi fortsatt begår mange feil, og forsamlingen fikk en fascinerende allsidig orientering om bygningsinformasjonsmodellens perspektiver ved tegnebordet, på byggeplassen, i alliansen arkitekt/rådgiver osv.
Men vi må arbeide aktivt for å oppnå flytting og overføring av informasjon; ofte er det konflikter mellom dokumenter, vi trenger et felles «språk» – foreløpig er BIM-systemet mest brukt av arkitekter og i mindre grad av rådgiverne. Tegn tyder likevel på at Statsbygg og entreprenørene er på vei – ja, man kan kort si at omgivelsene nå krever en BIM-ordning der alle bruker samme program og har lik tilgang.
Tittelen på det entusiastiske foredraget til prosjektleder Diderik Haug i Statsbygg var «Den digitale oppdragsgiver – en krevende byggherre?» Haug erklærte straks, med tyngde, at «dette er tingen, vi skal bruke BIM for alvor også i Statsbygg». Etaten samhandler nå med mange land, mens man sliter med gammeldagse prosjekterings- og informasjonsmetoder.
Innen utgangen av perioden 2007–10 skal all prosjektering foregå ved hjelp av BIM, har Statsbygg vedtatt, vel og merke på IFC-nivå, det vil si den åpne internasjonale standarden.
Til slutt henviste Diderik Haug til høyskolene i Bodø og Tromsø, og det nyskapende arbeid som bedrives der innenfor den digitale verden. Begrepet «kvantesprang» ble anvendt om visjonene for den åpne standarden IFC.
BIM i offentlig sektor
Siste foredrag før lunsj, «Entreprenøren – hva er hans forventninger til BIM?», ble holdt av prosjekteringssjef Johnny Bakken fra Byggholt. Sammen med Bakken stilte DAK- og BIM-ansvarlig Kenneth Nicolaisen opp fra samme bedrift, og parhestene forsikret forsamlingen om at også entreprenørene – som samtidig ofte er byggherrer – ønsker seg BIM og IFC gjennom hele prosessen fra konsept og prosjektering til bygging.
Byggholt vil bruke de nye og åpne digitale verktøyene, og for å oppnå dette er et samarbeid inngått med bl.a. Skanska, Selvaag, Norconsult og Sintef, og i løpet av 2007 skal en objektbasert 3D-standard være klar for bruk av deltakerne. Det skal tegnes i 3D fra dag én, ble det sagt, med IFC som felles mål.
Etter lunsj kåserte arkitekt Mikael Lye, prosjektleder i Statens bygningstekniske etat, ut fra spørsmålet «Følger myndighetene med i timen?». Hans arbeidsfelt er Byggsøk-systemet og anvendelsen av IFC, og han kunne henvise til Stortingets IKT-melding og digitaliseringsprosjektet eNorge 2009 der spennet fra enkeltmennesket til nasjonens innovasjon og vekst henger sammen med og er avhengig av den elektroniske samhandlingen, også for BEs vedkommende med felles, åpne standarder.
eBygg 2009 skal gi Norge «verdens beste offentlige sektor», var Nicolaisens postulat. Byggsøk-prosjektet praktiseres nå i en rekke norske kommuner, men hele landet skal gjøres digitalt, med en nasjonal infrastruktur og elektronisk samhandling. BE er i en initiativsfase, oppstartsmøter venter, også for BE står IFC for utveksling og deling av informasjon.
BEs måsetting, avsluttet Nicolaisen, er bruken av BIM/IFC fra start til mål gjennom hele prosessen.
Et felles BIM-bibliotek
Arkitekt Turi Heierås fra Arkitektstudio holdt et visjonært foredrag om forskningen og prosjekteringen som ligger bak Høgskolen i Tromsø, HITOS, med undertittelen «verdens første IFC-prosjekt!». I tillegg til kontorets åtte arkitekter refererte hun til fem assistenter som var dyktige DAK-operatører, og fortalte om hvordan bedriften hadde utviklet sin 3D-kompetanse. Heierås visste ikke om hun skulle bruke uttrykkene «tegne» eller «modellere», og denne usikkerhet er betegnende for den overgangsfase prosjekterings- og bygggebransjen fortsatt befinner seg i, om lag tyve år etter DAK-maskinenes gjennombrudd. Men hun valgte likevel å definere «modellering» om selve BIM-modellen, og «3D-tegning» som den tegningen/modellen arkitekten hadde i sin maskin. Denne er likevel på et annet detaljnivå enn BIM-modellen, og det er ut fra arkitektens «tegning» eller fagmodell, arbeidstegninger blir konvertert.
Heierås understreket at IFD-biblioteket må tilgjengeliggjøres for alle i bransjen, men prosessen går for sent og dataprogrammene i detaljprosjekteringen er ikke gode nok. Mange nye spørsmål testes ut, programleverandører utfordres, i et pilotprosjekt som dette sitter ingen med alle svarene.
De store setter dagsordenen
Arkitekt Jon Heggelund fra Heggelund & Koxvold hadde med seg arkitekt Sigurd Wirstad og snakket om de store arkitektmiljøene som setter dagsordenen. Sammen presenterte de hvordan et større kontor allerede nå får utnyttet 3D fra første dag. Som utgangspunkt beskrev de et eget prosjekt, Wexels plass, en større boligutbygging i Oslo. Her ble alt tegnet i 3D til minste detalj. Alle arbeidstegningene kunne tas ut – planer, snitt og fasader. Endringene hang opp mot objektene slik at flytting av en vegg eller heving av en høyde automatisk ble generert. Alle arealer, volumer osv. stemte hele tiden.
Til presentasjonen ble det automatisk generert en BIM som byggherrer og kunder kunne «gå omkring i». Det ble laget presentasjonsmodeller der kunden kunne velge leilighetstyper og studere disse. Under byggeprosessen ble 3D brukt på byggeplassen for å vise hvordan utførelsen var, og hvor de forskjellige vindusfeltene skulle monteres m.m.
IFC og overføring mellom de ulike aktører fungerte dårlig, IFC ble ikke brukt aktivt. BIM og 3D var derfor fortsatt et internt verktøy. Heggelund var ikke i tvil om at 3D var veien å gå, og ved gjennomtenkt bruk «kostet det i alle fall ikke mer».
Opphavsrett
Med referanser til erfaringer fra offshore-virksomheten, overførte advokat Pål Grønstad i Pacta Advokatfirma dette til arkitektnæringen og BIM, for der har en slik samhandling vært brukt lenge og det eksisterer et kontraktsregime som fungerer. Det nye er informasjonen knyttet til 3D-modellen. Man må ha klare etappevise planer og derved også ansvarsområder. Dette er vanskelig, med interaktive prosesser, og her er det mye som må avklares.
Kontraktsregimet NS 8401 og 8402 vil fungere til en viss grad, men med endring av BIM følger nye problemstillinger som må diskuteres i miljøet. Hvem er det f.eks. som skal «sitte på» modellen? Store firmaer vil lage gode modeller og opparbeide seg et fortrinn. Det er lite vern i prosessen under oppbygging, og Grønstad antydet at det her var «god forretningsskikk» som måtte regulere systemet. Også ansvar for feil i programvare kunne bli et problem, dessuten ble spørsmål i forbindelse med oppbevaringsplikten berørt.
Til slutt tok Grønstad opp at 3D var én sak, «men når vi kommer over i 4D – altså inkluderer tidsfaktoren – kan avtaleforholdene virkelig bli problematiske».
Høyere honorarer
Arkitekt Kjell Østlie fra Dark ledet paneldebatten til slutt. Stikkord for diskusjonen kan være: Rådgiverne må få opp entusiasmen for 3D. Entreprenørene er pådrivere, og ønsker 3D og BIM, mens ingeniørene er tilbakeholdne. Og krever bruk av 3D en annen skolering?
Verktøyet må ikke bli det viktigste, men kanskje kan BIM ta igjen noe av det arkitektene har «tapt».
Det blir neppe mer penger til prosjektering, men arbeidet forenkles og feil kan oppdages tidligere. Samtidig mente noen at et merabeid legges inn i en tidlig fase og bør utløse høyere honorarer.