Nyheter
Et blomstrende arkitekturbilde
Utviklingen den siste tiden bekrefter med all ønskelig tydelighet at NALs landsstyre hadde god faglig og samfunnsmessig teft da det energiske teamet begynte sitt virke i januar 2003. De tre flaggsakene – bærekraftarbeidet, by- og tettstedsutviklingen og de unge arkitektenes kår – er temaer som i dag har stor aktualitet og åpenbart vil fortsette å prege vår yrkesutøvelse i stadig sterkere grad i årene som kommer.
30. juni 2004
Som intervjuet med president Gudmund Stokke viser (side 15) får målsettingen om miljøriktig planlegging og formgivning økende oppmerksomhet, og det sier sitt om bærekrafttenkningens langsiktighet at NAL og Enovas strategiske avtale strekker seg fram til 2011 (da fyller NAL hundre år forøvrig). Dessuten kommer NABUs betydning til å vokse, og NALs samarbeid med arkitektskolene om bærekraftspørsmål i undervisningen blir utvidet.
At det i dag skjer mye som i bred forstand engasjerer arkitekter i norske byer, særlig i fornyelsen av havnestrøkene, kan ikke betviles. Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Hammerfest er eksempler på bysamfunn i urban og arkitektonisk forvandling. Flere ferske arkitektkonkurranser gir grunn til optimisme på byenes vegne, og utvilsomt kommer Arkitekturdagen i Hamar til høsten til å dokumentere at også den mellomstore by har en spennende framtid.
Også den tredje av NALs saker, arbeidet for å bedre de unge arkitektenes tilgang til yrkesmarkedet, synes å bære frukter. En rekke nystartede arkitektkontorer gjør seg gjeldende rundt omkring i landet, og flere etablerte firmaer knytter til seg unge arkitekter for deltakelse i konkurranser. Dessuten kan NALs triennaler og arkitekturdager være et bilde på viljen til å la de yngste generasjonene slippe til på arenaen med presentasjoner av eksperimentelle prosjekter og nye arbeidsmåter.
Sist men ikke minst er det et tegn på demokrati i standen at kontakten mellom landsforbundet og de fjorten lokalforeningene styrkes og at foreningene på hvert sted skal gjøres til virkningsfulle redskaper i arbeidet med å synliggjøre arkitekturen i offentligheten. Alt i alt kan man hevde at Norske Arkitekters Landsforbund er på offensiven. Og det er ingen ting som tyder på at landsstyret og dets allierte kommer til å hvile på laurbærene i tiden framover.
At det i dag skjer mye som i bred forstand engasjerer arkitekter i norske byer, særlig i fornyelsen av havnestrøkene, kan ikke betviles. Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Hammerfest er eksempler på bysamfunn i urban og arkitektonisk forvandling. Flere ferske arkitektkonkurranser gir grunn til optimisme på byenes vegne, og utvilsomt kommer Arkitekturdagen i Hamar til høsten til å dokumentere at også den mellomstore by har en spennende framtid.
Også den tredje av NALs saker, arbeidet for å bedre de unge arkitektenes tilgang til yrkesmarkedet, synes å bære frukter. En rekke nystartede arkitektkontorer gjør seg gjeldende rundt omkring i landet, og flere etablerte firmaer knytter til seg unge arkitekter for deltakelse i konkurranser. Dessuten kan NALs triennaler og arkitekturdager være et bilde på viljen til å la de yngste generasjonene slippe til på arenaen med presentasjoner av eksperimentelle prosjekter og nye arbeidsmåter.
Sist men ikke minst er det et tegn på demokrati i standen at kontakten mellom landsforbundet og de fjorten lokalforeningene styrkes og at foreningene på hvert sted skal gjøres til virkningsfulle redskaper i arbeidet med å synliggjøre arkitekturen i offentligheten. Alt i alt kan man hevde at Norske Arkitekters Landsforbund er på offensiven. Og det er ingen ting som tyder på at landsstyret og dets allierte kommer til å hvile på laurbærene i tiden framover.