Nyheter
Et bærekraftig referansebygg i Bjørvika
Man kan undre seg over hva de ville ha sagt, pionerene som stod bak jernbanelinjen mellom Oslo og Eidsvoll på 1850-tallet, med engelsk kapital i ryggen, senere kalt NSB, hvis noen hadde fortalt dem at deres arvtakere 150 år senere skulle eie og bygge ut store deler av Bjørvika-området i hovedstaden.
19. april 2005
Men det er det som skjer nå; Oslo S Utvikling AS (OSU) har utlyst – sammen med Enova SF og Norske Arkitekters Landsforbund – den åpne internasjonale prosjektkonkurransen «Europas mest energieffektive næringsbygg?» med innlevering 7. juli 2005.
Vi befinner oss i OSUs kontorlokale i det ombygde Posthusets 20. etasje, med spektakulær utsikt ned mot byggefeltene B 10-13, som ligger mellom jernbanesporet og planlagte Nyland Allé, åsted for bebyggelsen som skal reises på det såkalte Barcode-området. OSU er et aksjeselskap med eget styre, og er eid av Linstow Eiendom, Entra Eiendom og ROM Eiendomsutvikling.
Som kjent ble konkurransen om dette områdets framtid vunnet av trioen MVRDV, a-lab og DARK, med mottoet «BARCODE», basert på blokker av forskjellig høyde og formgivning lagt innenfor et stripemønster, som ifølge vårt intervjuobjekt skal sikre fleksibilitet, luftighet og fri sikt mot fjorden og byen bakenfor sjøsiden.
– Vi ser på barcode-prinsippet som en mulighet til å oppnå en tilpasningsdyktig bebyggelse, velegnet for ulike typer brukere, sier administrerende direktør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling. – Dette blir annerledes enn å bygge på en vanlig firkantet tomt. Vi ser for oss en skreddersydd arkitektur som samtidig kan konverteres for å tjene eventuelle nye leietakeres behov. Blant annet opererer vi med en takhøyde på 3,65 meter, slik at kanaler og kabler kan føres inn hvis nødvendig.
Paul E. Lødøen har ingeniør- og økonomiutdannelse, med lang fartstid i entreprenør- og eiendomsbransjen her hjemme og i utlandet, og understreker betydningen av tverrfaglighet i byplanleggingen og arkitektarbeidet.
– Dette med tverrfaglige team er også poengtert i konkurranseprogrammet, sier han, både arkitekter og ingeniører knytter til seg forskjellige rådgivere, og videre er det positivt at ikke én, men mange arkitekter skal formgi de enkelte bygningene. Dette vil skape variasjon og bidra til at vi får en differensiert bebyggelse.
– Hvor stort område snakker vi om?
– Totalt skal vi bygge 300 000 m2 over bakken, det tilsvarer en tredjedel av hele Bjørvikas bebygde areal, og maksimalt tillatte byggehøyde er satt til 17 etasjer. Inntil 20 prosent blir boliger, resten er næringsbygg og en rekke kulturelle aktiviteter. Her vil jeg skyte inn at for OSU er det viktig at første- og annenetasjene disponeres av virksomheter som butikker, gallerier, atelierer og så videre. Målet er en levende bydel, preget av mangfoldighet, der også en mix av bedrifter – vi liker å bruke begrepet «kulturbedrifter» – gjør sitt til å skape liv. Trimlokaler, kino og liknende innslag er eksempler på hva vi sikter til når vi håper på en 24-timersby med liv mellom husene.
– Det er satt et spørsmålstegn i konkurransetittelen.
– Som bakteppe har vi myndighetenes rammeverk, sier Lødøen, og henviser til vedtatte kultur- og miljøprogrammer og ikke minst retningslinjene for bærekraft og økologisk tenkning. – Dette med Europas mest energieffektive næringsbygg kan virke vel ambisiøst, men vi har faktisk tro på at vi skal få det til. Nylig hadde vi besøk av representanter for styret i Nordiske Byggedager, og flere av dem brukte uttrykk som «kjempespennende» og «modig gjort», og en av de besøkende mente at en tilsvarende satsing kanskje ikke kunne ha funnet sted i Stockholm. Og interessen fra nasjonalt og internasjonalt hold er meget oppmuntrende, så vi forventer oss virkelig at arkitektkonkurransen skal avføde et referansebygg med bærekraft som varemerke.
– En skeptisk tunge ville ha spurt om hva dere gjør hvis en investor som Olav Thon tilbyr seg å kjøpe tomten?
– Vi selger ikke tomter, men Thon kan få kjøpe et bygg hvis det passer ham. Og vi ser lyst på framtiden når det gjelder kjøpe- og leieinteressen. En bygning er allerede utleid til firmaet PricewaterhouseCoopers, og byggingen vil begynne i høst, med innflytting 1. desember 2007. Huset blir på 15 000 m2 over bakken, tegnet av DARK, og flere interessenter har meldt seg for andre «striper» vi skal bygge ut.
– Er «bærekraft» et mantra alle kan anvende?
– Økologiske og bærekraftige ideer inngår i Bjørvikas totalkonsept, og må betraktes som vår tids nytenkning i bybyggingen. I konkurransejuryen sitter blant andre en kapasitet som Winy Maas fra nederlandske MVRDV, og det skal bli spennende å se forslagene som ligger på bordet i juli.
– Dere har en omfattende oppgave å gå løs på.
– Ja, vi skal gjennomføre en av de største enkeltutbyggingene i Norge noensinne på et så konsentrert område. I en slik krevende sammenheng er det betryggende å ha en prosjektkonkurranse som dette i ryggen, og vite at vi inngår i en byplanfilosofi som den man legger til grunn for fornyelsen av Bjørvika og resten av fjordbyen Oslo, sier Paul E. Lødøen.
Vi befinner oss i OSUs kontorlokale i det ombygde Posthusets 20. etasje, med spektakulær utsikt ned mot byggefeltene B 10-13, som ligger mellom jernbanesporet og planlagte Nyland Allé, åsted for bebyggelsen som skal reises på det såkalte Barcode-området. OSU er et aksjeselskap med eget styre, og er eid av Linstow Eiendom, Entra Eiendom og ROM Eiendomsutvikling.
Som kjent ble konkurransen om dette områdets framtid vunnet av trioen MVRDV, a-lab og DARK, med mottoet «BARCODE», basert på blokker av forskjellig høyde og formgivning lagt innenfor et stripemønster, som ifølge vårt intervjuobjekt skal sikre fleksibilitet, luftighet og fri sikt mot fjorden og byen bakenfor sjøsiden.
– Vi ser på barcode-prinsippet som en mulighet til å oppnå en tilpasningsdyktig bebyggelse, velegnet for ulike typer brukere, sier administrerende direktør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling. – Dette blir annerledes enn å bygge på en vanlig firkantet tomt. Vi ser for oss en skreddersydd arkitektur som samtidig kan konverteres for å tjene eventuelle nye leietakeres behov. Blant annet opererer vi med en takhøyde på 3,65 meter, slik at kanaler og kabler kan føres inn hvis nødvendig.
Paul E. Lødøen har ingeniør- og økonomiutdannelse, med lang fartstid i entreprenør- og eiendomsbransjen her hjemme og i utlandet, og understreker betydningen av tverrfaglighet i byplanleggingen og arkitektarbeidet.
– Dette med tverrfaglige team er også poengtert i konkurranseprogrammet, sier han, både arkitekter og ingeniører knytter til seg forskjellige rådgivere, og videre er det positivt at ikke én, men mange arkitekter skal formgi de enkelte bygningene. Dette vil skape variasjon og bidra til at vi får en differensiert bebyggelse.
– Hvor stort område snakker vi om?
– Totalt skal vi bygge 300 000 m2 over bakken, det tilsvarer en tredjedel av hele Bjørvikas bebygde areal, og maksimalt tillatte byggehøyde er satt til 17 etasjer. Inntil 20 prosent blir boliger, resten er næringsbygg og en rekke kulturelle aktiviteter. Her vil jeg skyte inn at for OSU er det viktig at første- og annenetasjene disponeres av virksomheter som butikker, gallerier, atelierer og så videre. Målet er en levende bydel, preget av mangfoldighet, der også en mix av bedrifter – vi liker å bruke begrepet «kulturbedrifter» – gjør sitt til å skape liv. Trimlokaler, kino og liknende innslag er eksempler på hva vi sikter til når vi håper på en 24-timersby med liv mellom husene.
– Det er satt et spørsmålstegn i konkurransetittelen.
– Som bakteppe har vi myndighetenes rammeverk, sier Lødøen, og henviser til vedtatte kultur- og miljøprogrammer og ikke minst retningslinjene for bærekraft og økologisk tenkning. – Dette med Europas mest energieffektive næringsbygg kan virke vel ambisiøst, men vi har faktisk tro på at vi skal få det til. Nylig hadde vi besøk av representanter for styret i Nordiske Byggedager, og flere av dem brukte uttrykk som «kjempespennende» og «modig gjort», og en av de besøkende mente at en tilsvarende satsing kanskje ikke kunne ha funnet sted i Stockholm. Og interessen fra nasjonalt og internasjonalt hold er meget oppmuntrende, så vi forventer oss virkelig at arkitektkonkurransen skal avføde et referansebygg med bærekraft som varemerke.
– En skeptisk tunge ville ha spurt om hva dere gjør hvis en investor som Olav Thon tilbyr seg å kjøpe tomten?
– Vi selger ikke tomter, men Thon kan få kjøpe et bygg hvis det passer ham. Og vi ser lyst på framtiden når det gjelder kjøpe- og leieinteressen. En bygning er allerede utleid til firmaet PricewaterhouseCoopers, og byggingen vil begynne i høst, med innflytting 1. desember 2007. Huset blir på 15 000 m2 over bakken, tegnet av DARK, og flere interessenter har meldt seg for andre «striper» vi skal bygge ut.
– Er «bærekraft» et mantra alle kan anvende?
– Økologiske og bærekraftige ideer inngår i Bjørvikas totalkonsept, og må betraktes som vår tids nytenkning i bybyggingen. I konkurransejuryen sitter blant andre en kapasitet som Winy Maas fra nederlandske MVRDV, og det skal bli spennende å se forslagene som ligger på bordet i juli.
– Dere har en omfattende oppgave å gå løs på.
– Ja, vi skal gjennomføre en av de største enkeltutbyggingene i Norge noensinne på et så konsentrert område. I en slik krevende sammenheng er det betryggende å ha en prosjektkonkurranse som dette i ryggen, og vite at vi inngår i en byplanfilosofi som den man legger til grunn for fornyelsen av Bjørvika og resten av fjordbyen Oslo, sier Paul E. Lødøen.
Fra toppen av Posthuset kan OSUs administrerende direktør Paul E. Lødøen betrakte tomten for konkurransen om Europas mest energieffektive næringsbygg. Her med prosjektet «Barcode» på bordet. Foto: JC.