Nyheter

Et år for store spørsmål

Vi blir nødt til å ta innover oss både flyktningkrisen og klimautfordringene i mye større grad, sier Ole Gustavsen, rektor ved AHO.


Rektor ved AHO, Ole Gustvasen tør ikke å spå mer engasjement i fagmiljøet og etablering av flere nye, små kontorer, men han gir seg selv lov til å håpe. Foto: AHO
Krystallkula, en nyttårsføljetong

Fram mot nyttår spør vi sentrale fagpersoner om 2016, om forventninger, utfordringer og håp for det nye året.

– I 2016 kommer vi til å måtte ta utfordringene i Europa inn over oss i enda større grad, sier Ole Gustavsen, rektor ved AHO.

 

– De tiltakene som er satt inn mot flyktningstrømmen bremser riktig nok opp, men det kommer til å fortsette å komme folk, både til Europa og til Norge. Det er også vanskelig å ikke tenke på terroren i Paris og hva den medfører.

 

Hvordan vil disse utfordringene påvirke arkitekturen?

 

– Det er en samfunnsutfordring som påvirker både studiesteder og praksis, og som knytter seg til utfordringer rundt tilflytting, press og vekst, særlig i områder hvor den utviklingen overhodet ikke er forventet. Og, ikke minst, så gjelder det sikkerhetsaspektet. Vi fikk det tett på oss etter 22. juli, det ble snakket varmt om åpenhet og demokrati, men så er det jo ikke fullt så enkelt. Vi må diskutere hva slags Oslo sentrum vi vil ha i forbindelse med det nye regjeringskvartalet. Det kan se ut som åpenheten taper.

 

Gustavsen ønsker at AHO skal fortsette å være en pådriver for utvikling og formidling av kunnskap, og ta opp utfordringer som klima og flyktningstrøm gjennom prosjekter og kurs. Men det er like viktig at praktiserende arkitekter tar tak i dette, mener han. Det samme gjelder klimakrisen. Hva slags boliger, boligmiljøer og byer ønsker vi å ha i framtiden? spør rektoren.

 

– Man snakker om det grønne skiftet, men hva med det grønne livet? Hva betyr det faktisk for deg og meg å leve et grønt liv? Jeg kjenner ikke mange som gjør det i utstrakt grad, men jeg kjenner noen som prøver veldig, og det tar mye av tiden deres, og man støter fort på sin egen komfortsone. Selv er jeg motivert, men nokså lite offervillig. Jeg kan akseptere forandringer, men jeg anstrenger meg ikke spesielt på egenhånd for å leve grønnere. Det grønne livet må inngå i planarbeid, i tilrettelegging av samfunn, og i bygg.

 

Utviklingen går heldigvis framover

– Hvis du søkte på passivhus for seks år siden på Google fikk du bilde av 27 menn som pratet om passivhus. I dag får du bilde av 27 prosjekter. Nå er det ikke bare noe som snakkes om, men noe som finnes.

 

– Er passivhus bra nok?

 

– Nei, passivhus er ikke bra nok. Det er ordentlige og redelige hus, men vi må strekke oss lenger. Vi kan ikke henge oss opp i regnestykkediskusjoner, og det er en svær bransje som må ta ansvar, ikke minst bestillerne. Kunnskapen finnes, men den må tas i bruk.

 

Gustavsen beskriver stemningen ved AHO som framoverlent, og har en ambisjon om at AHO skal fortsette å ta ansvar og inspirere.

 

– Jeg ønsker at våre studenter tar ansvar og gjør en forskjell, og at det etableres flere nye kontorer, i stedet for at de som eksisterer vokser seg større. Også håper jeg at arkitektstanden markerer seg ved å være aktører, og ikke bare seiler med. Jeg ønsker at vi har en sentral rolle, sier han.