Nyheter
Et år er over
Et år er over – det første for dette forbundsstyret. Dette er en passende anledning for en liten tilbakemelding.
15. februar 2005
Arbeidsmarkedet
Dette året har antallet arbeidsløse og permitterte arkitekter hatt en svak nedgang siden toppen ved årsskiftet 2003/2004. Da de første signalene kom høsten 2002, var vi svært usikre på omfanget. Heldigvis har ikke de store arbeidsløshetstallene fra 90-tallet slått til. Det kan vi nå konstatere ut fra tegn på bedre økonomi i flere europeiske land. For AFAG er et annet viktig signal antallet ledige stillinger som annonseres i Arkitektnytt. Sammenlignes de siste utgavene med situasjonen for et år siden, vil vi se at antallet stillinger har økt. Et annet tegn som vi bruker i AFAG, er antallet tvistesaker. Nå er antallet slike saker nede på et nivå som forteller om gode økonomiske tider og ryddige arbeidsforhold i bransjen.
Selv om vi ser positive tegn, er det likevel en urovekkende stabilitet i antallet medlemmer som har redusert lønnsevne. Det ser ut til at det er en gruppe som blir gående i lang tid uten lønnsinntekt. Dette bekymrer og kaller på tiltak. Utfordringen for AFAG er at de ordinære tiltakene som AETAT steller med, ikke er tilpasset høyt utdannede. Dette er et tilbakevendende spørsmål i våre samtaler med etaten. I disse tilfellene er det store individuelle forskjeller, og tilpasninger må være personlig basert. De av våre medlemmer som er langtidsledige, bes kontakte sekretariatet for å gi forbundet ideer som vi kan bringe inn til etaten.
Mange fryktet at med åpne grenser for arbeidsinnvandring ville arbeids- og lønnsmarkedet også for arkitekter bli skjerpet. Dette ser ikke ut til å skje. Noe av årsaken ligger nok i at Norge sammenlignet med andre vestlige land betaler høyt utdannede dårlig. Vi er dermed intet godt alternativ for høyt utdannede fra de nye medlemslandene i EU. En slik arbeidsinnvandring er også avhengig av hvor det finnes kontingenter fra før. Og her har vel vårt språk vært en av barrierene tidligere. Verre er det nok for håndverkere som betales godt i Norge sammenlignet med andre land. De har nok helt andre utfordringer i framtida.
Arbeidssøkerseminar
AFAG har nå vært rundt på tre av de store utdanningsstedene i landet, NTNU, Bergen og Ås, og avholdt arbeidssøkerseminar for studentene. Seminarene består av forelesninger om elementær arbeidsrett, arbeidsmarked og krav til arbeidssøkere. Og selvsagt noen tips om hvordan studentene skal søke jobb. Til slike seminarer inviteres også arbeidsgivere fra alle tre sektorer, og de får god anledning til å presentere seg og sine krav og tilbud. Dette tiltaket har fått veldig gode tilbakemeldinger fra både studenter, skoler og arbeidsgivere, og har resultert i at AFAG har fått en betydelig vekst i antallet studentmedlemmer.
Lønnsoppgjør 2005 og lønnsstatistikk
Oppgjøret til våren vil være et mellomoppgjør. De sosiale bestemmelsene i tariffavtalen er fastlagt fram til våren 2006. Men lokalt skal det forhandles om lønn. For stat- og kommunesektoren har AFAG et rimelig godt bilde av situasjonen. På privat sektor er bildet langt mer uklart. Kun fire av 10 privatansatte medlemmer sender inn lønnsstatistikkskjemaet. Dette er beklagelig, for det gjør arbeidet med å anbefale et begynnerlønnsnivå vanskeligere. Nå er skjemaet lagt ut på AFAGs hjemmeside. Det skulle derfor være rimelig enkelt å besvare og sende inn. Lønnsstatistikken som utarbeides på bakgrunn av disse skjemaene, brukes i alle sektorer og er nyttige i lønnsargumentasjonen. Det lille minuttet dette koster den enkelte, er til stor hjelp for mange. I 2004 er faktisk grunnlaget i privat sektor så dårlig at det statistisk ikke er tilrådelig å splitte for mye opp i kjønn, geografi og alder.
Akademikerne har lovet en lønnsstatistikk som er bestilt fra Statistisk Sentralbyrå. I denne skal alle utdanningsgrupper være med. For AFAG er det interessant å se om det er forskjell på for eksempel sivilarkitekter og landskapsarkitekter. Denne statistikken vil imidlertid ikke vise om det er forskjell mellom medlemmer og andre. Med en god egenstatistikk vil det åpne seg mange interessante sammenligninger og dermed muligheter for å utarbeide gode lønnsargumenter.
Kontingentnivået
Kontingenten i AFAG er nå for ordinære medlemmer kr 2700. Dette ligger på eksakt samme nivå som høsten 1989, kr 1920, hvis vi tar hensyn til konsumprisindeksen(lønns- og prisvekst).
Omstillinger i det offentlige
Omstillinger, flyttinger og nedbemanninger i statlig sektor har den siste tida gått som en farsott. Noen medlemmer er berørt, men heldigvis ikke så mange. Noe annet vil det bli når disse prosessene kommer til Statsbygg, hvor vi har en stor medlemsmasse. De personlige omkostningene ved disse prosessene kan være meget store. Selve omstillingene er det lite å gjøre med, da de er politisk vedtatt. Det AFAG imidlertid kan bidra med, er kunnskap om rettigheter i prosessene. Der bør de berørte være tidlig på banen og gjerne ha en samtale med sekretariatets jurister ved første vink om at noe er på gang.
Tillitsmannsopplæring
Det er tidligere referert fra fjorårets opplæring.
Over 1800 medlemmer
AFAG har i dag over 1800 medlemmer. Aldri har det vært flere medlemmer. Vi ser at det er to grupper som øker. Det er de ansatte i det private, og det er studenter. Antallet medlemmer i det offentlige står nærmest stille. På stat kan mye av dette skyldes at de fleste medlemmene har passert 50, og at de som erstatter dem som går ut, ikke lenger går inn i spesifikke arkitektstillinger. Ser vi på den utdanningsbakgrunnen som andelsmessig øker mest, er dette landskapsarkitektene. Men fortsatt er det slik at åtte av ti medlemmer er sivilarkitekter.
Forbundsstyret
På landsmøtet til høsten skal det velges et nytt forbundsstyre. Landsmøtet i 2003 vedtok å redusere styret fra 10 til sju representanter. Dette har verken redusert den kollektive ånden eller engasjementet. Noe mer arbeid kan det bli på den enkelte. Men ingen har inntil nå gitt uttrykk for en for stor arbeidsbelastning. I styret er det i dag et klart skille på kjønn og alder. De over 50 er menn, og de under er kvinner. Dette kan være en utfordring for damene. Men de er sjeldent tøffe og har heldigvis liten «respekt» for alder og kjønn.
Dette året har antallet arbeidsløse og permitterte arkitekter hatt en svak nedgang siden toppen ved årsskiftet 2003/2004. Da de første signalene kom høsten 2002, var vi svært usikre på omfanget. Heldigvis har ikke de store arbeidsløshetstallene fra 90-tallet slått til. Det kan vi nå konstatere ut fra tegn på bedre økonomi i flere europeiske land. For AFAG er et annet viktig signal antallet ledige stillinger som annonseres i Arkitektnytt. Sammenlignes de siste utgavene med situasjonen for et år siden, vil vi se at antallet stillinger har økt. Et annet tegn som vi bruker i AFAG, er antallet tvistesaker. Nå er antallet slike saker nede på et nivå som forteller om gode økonomiske tider og ryddige arbeidsforhold i bransjen.
Selv om vi ser positive tegn, er det likevel en urovekkende stabilitet i antallet medlemmer som har redusert lønnsevne. Det ser ut til at det er en gruppe som blir gående i lang tid uten lønnsinntekt. Dette bekymrer og kaller på tiltak. Utfordringen for AFAG er at de ordinære tiltakene som AETAT steller med, ikke er tilpasset høyt utdannede. Dette er et tilbakevendende spørsmål i våre samtaler med etaten. I disse tilfellene er det store individuelle forskjeller, og tilpasninger må være personlig basert. De av våre medlemmer som er langtidsledige, bes kontakte sekretariatet for å gi forbundet ideer som vi kan bringe inn til etaten.
Mange fryktet at med åpne grenser for arbeidsinnvandring ville arbeids- og lønnsmarkedet også for arkitekter bli skjerpet. Dette ser ikke ut til å skje. Noe av årsaken ligger nok i at Norge sammenlignet med andre vestlige land betaler høyt utdannede dårlig. Vi er dermed intet godt alternativ for høyt utdannede fra de nye medlemslandene i EU. En slik arbeidsinnvandring er også avhengig av hvor det finnes kontingenter fra før. Og her har vel vårt språk vært en av barrierene tidligere. Verre er det nok for håndverkere som betales godt i Norge sammenlignet med andre land. De har nok helt andre utfordringer i framtida.
Arbeidssøkerseminar
AFAG har nå vært rundt på tre av de store utdanningsstedene i landet, NTNU, Bergen og Ås, og avholdt arbeidssøkerseminar for studentene. Seminarene består av forelesninger om elementær arbeidsrett, arbeidsmarked og krav til arbeidssøkere. Og selvsagt noen tips om hvordan studentene skal søke jobb. Til slike seminarer inviteres også arbeidsgivere fra alle tre sektorer, og de får god anledning til å presentere seg og sine krav og tilbud. Dette tiltaket har fått veldig gode tilbakemeldinger fra både studenter, skoler og arbeidsgivere, og har resultert i at AFAG har fått en betydelig vekst i antallet studentmedlemmer.
Lønnsoppgjør 2005 og lønnsstatistikk
Oppgjøret til våren vil være et mellomoppgjør. De sosiale bestemmelsene i tariffavtalen er fastlagt fram til våren 2006. Men lokalt skal det forhandles om lønn. For stat- og kommunesektoren har AFAG et rimelig godt bilde av situasjonen. På privat sektor er bildet langt mer uklart. Kun fire av 10 privatansatte medlemmer sender inn lønnsstatistikkskjemaet. Dette er beklagelig, for det gjør arbeidet med å anbefale et begynnerlønnsnivå vanskeligere. Nå er skjemaet lagt ut på AFAGs hjemmeside. Det skulle derfor være rimelig enkelt å besvare og sende inn. Lønnsstatistikken som utarbeides på bakgrunn av disse skjemaene, brukes i alle sektorer og er nyttige i lønnsargumentasjonen. Det lille minuttet dette koster den enkelte, er til stor hjelp for mange. I 2004 er faktisk grunnlaget i privat sektor så dårlig at det statistisk ikke er tilrådelig å splitte for mye opp i kjønn, geografi og alder.
Akademikerne har lovet en lønnsstatistikk som er bestilt fra Statistisk Sentralbyrå. I denne skal alle utdanningsgrupper være med. For AFAG er det interessant å se om det er forskjell på for eksempel sivilarkitekter og landskapsarkitekter. Denne statistikken vil imidlertid ikke vise om det er forskjell mellom medlemmer og andre. Med en god egenstatistikk vil det åpne seg mange interessante sammenligninger og dermed muligheter for å utarbeide gode lønnsargumenter.
Kontingentnivået
Kontingenten i AFAG er nå for ordinære medlemmer kr 2700. Dette ligger på eksakt samme nivå som høsten 1989, kr 1920, hvis vi tar hensyn til konsumprisindeksen(lønns- og prisvekst).
Omstillinger i det offentlige
Omstillinger, flyttinger og nedbemanninger i statlig sektor har den siste tida gått som en farsott. Noen medlemmer er berørt, men heldigvis ikke så mange. Noe annet vil det bli når disse prosessene kommer til Statsbygg, hvor vi har en stor medlemsmasse. De personlige omkostningene ved disse prosessene kan være meget store. Selve omstillingene er det lite å gjøre med, da de er politisk vedtatt. Det AFAG imidlertid kan bidra med, er kunnskap om rettigheter i prosessene. Der bør de berørte være tidlig på banen og gjerne ha en samtale med sekretariatets jurister ved første vink om at noe er på gang.
Tillitsmannsopplæring
Det er tidligere referert fra fjorårets opplæring.
Over 1800 medlemmer
AFAG har i dag over 1800 medlemmer. Aldri har det vært flere medlemmer. Vi ser at det er to grupper som øker. Det er de ansatte i det private, og det er studenter. Antallet medlemmer i det offentlige står nærmest stille. På stat kan mye av dette skyldes at de fleste medlemmene har passert 50, og at de som erstatter dem som går ut, ikke lenger går inn i spesifikke arkitektstillinger. Ser vi på den utdanningsbakgrunnen som andelsmessig øker mest, er dette landskapsarkitektene. Men fortsatt er det slik at åtte av ti medlemmer er sivilarkitekter.
Forbundsstyret
På landsmøtet til høsten skal det velges et nytt forbundsstyre. Landsmøtet i 2003 vedtok å redusere styret fra 10 til sju representanter. Dette har verken redusert den kollektive ånden eller engasjementet. Noe mer arbeid kan det bli på den enkelte. Men ingen har inntil nå gitt uttrykk for en for stor arbeidsbelastning. I styret er det i dag et klart skille på kjønn og alder. De over 50 er menn, og de under er kvinner. Dette kan være en utfordring for damene. Men de er sjeldent tøffe og har heldigvis liten «respekt» for alder og kjønn.