Nyheter

Erfaringer innen passivhusprosjektering

Den siste tiden har jeg jobbet mye med arkitektrådgivning innen passivhusprosjektering for arkitektkontorer. Jeg er sivilarkitekt, men min rolle i prosjekter har vært som rådgiver. Gjennom dette, har jeg bygget opp en del praktisk erfaring. Erfaringene er relevante for arkitekter som skal prosjektere passivhus.


Andrew Holt RIBA MNAL

Andrew Holt er sivilarkitekt RIBA MNAL og partner i arkitektkontoret Architectopia AS. Andrew jobber med prosjektering, rådgivning og formidling innen bærekraftig arkitektur. Han er kursleder for NAL Startpakke kurs og sertifisert BREEAM rådgiver (BREEAM NOR AP).

Krav om prosjektering til passivhusstandard bør tas hensyn til fra første dag og integreres fullstendig i prosjektets arkitektur. Her finnes det muligheter innen arkitektonisk og bygningsmessig kvalitet dersom prosessen håndteres på en ryddig måte.

 

Utforming og orientering
Mye avgjøres ved utarbeidelse av den første skissen. Med lange fasader mot nord og syd kan man optimalisere solvarme om vinteren og minimalisere fare for overoppheting om sommeren. Det er spesielt utfordrende og kontrollere solvarme gjennom vestvendte vinduer uten at det går utover tilgang til daglys og kontakt mellom inne og ute. Hvor mye vindusareal man kan ha i et passivhus er påvirket av hvor gunstig orienteringen er.


En kompakt bygningskropp er avgjørende for passivhusprosjektering. Dersom bygningskroppen ikke er kompakt må man kompensere med ekstra isolasjon, noe som kan «stjeler» investeringskostnader fra, for eksempel, den kledningen arkitekten ønsker seg.


Tverrfaglig samarbeid
Passivhusprosjektering er tverrfaglig. Både prosjektering og dokumentasjon krever innspill fra ulike fagfelt. Spesielle hensyn er:

 

  • Det bør utarbeides en energiberegning i skisseprosjektfasen som holdes oppdatert regelmessig gjennom hele prosessen. Dette gjøres ofte av RIV. Energiberegningen er en samlepunkt for ulike fag og omfatter informasjon om byggets form og orientering, konstruksjoner, ventilasjonsløsning og innvendige materialer.

 

  • Koordinering mellom ARK og RIB vedrørende kuldebrofrie konstruksjoner og for detaljer som tilrettelegger for god lufttetthet.

 

  • Koordinering mellom ARK (evt. IARK) og akustisk konsulent angående muligheter for vinduslufting og eksponert termisk masse i innvendige arealer.

 

Planlegging og ansvarsplassering
Passivhusprosjektering krever en god plan for samarbeide mellom alle aktører. Planen identifiserer hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvem som har ansvar for å gjøre det. Som arkitekt kan du komme med innspill til byggherre eller prosjektledere om hva som er forventet av andre rådgivere for å sikre at alle ansvarsområder er kontraktsfestet.

 

Man kan evt. foreslå at byggherren bestiller Utredning om passivhus for prosjektet. Per dags dato kan byggherrer søke om økonomisk støtte til dette fra ENOVA. På nettsiden til ENOVA står det at Utredning om passivhus skal bidra til «å kartlegge hva som er mulig, lønnsomt og hensiktsmessig».

 

God planlegging vil bistå byggherren ved å kartlegge evt. kostnadskonsekvenser for passivhusprosjektering og utførelse. Det kan også danne grunnlag for å identifisere mulige konsekvenser for fremdriftsplanen.

 

Dokumentering
Passivhusstandard stiller krav til rapportering. Jeg har laget et dokument med følgende felt:

  • Krav til rapportering som definert i norsk standard for passivhus
  • Ansvar for rapportering ved designfase
  • Dokumentasjon ved rapportering i designfase
  • Ansvar for rapportering i utførelsesfase
  • Dokumentasjon ved rapportering i utførelsesfasen

Bekreftelse på at kravene er oppfylte kan enten skrive rett inn i dokumentet eller det kan henvises til et vedlegg. Aktuelle vedlegg kan være energisimulering, sommertemperaturevaluering, kuldebroberegning, U-verdiberegninger, produktdokumentasjon og utsnitt fra prosjektets beskrivelse.

 

Dokumentet kan bidra til ansvarsplassering og et ryddig grensesnitt ved overgang fra prosjektering til utførelse. Dokumentet kan sendes byggherren ved overgangen som bekreftelse på at det som er prosjekter er i henhold til standarden.


Rapportering i prosjekteringsfasen ferdigstilles ved utsendelse av anbudsdokumenter, men det er rapporteringen ved slutten av utførelsesfasen som bekrefter oppfyllelse av passivhusstandarden.

 

 

Det kommer flere og flere passivhusprosjekter og kompetanse innen dette feltet er viktig for å holde seg konkurransedyktig.