Arkitektnytt

Deltagerne ved ekskursjonen representerte utbyggere, arkitektkontorer, fylke, kommune, skoleetaten, Trefokus, arkitektstudenter og Stavanger kulturhovedstad. Jeg studerte hoppbakken i Bergisel som en del av diplomoppgave ved NTNU om bygging av nye Holmenkollen.

Ny trend
Vorarlberg består av mange kommuner i et dal- og fjellandskap vest for Alpene, med høye tomtepriser for boliger. Tettheten for arealutnyttelse har økt raskt. Der det for 20 år siden kunne være ett hus og for 10 år siden to hus, ligger ni boliger i et rekkehuskompleks i Falkenweg, tegnet av arkitekten Johannes Kaufmann. Bare 20 prosent av alle hus i Østerrike er bygget i tre, og regionen bærer preg av at vi oppsøker en ganske ny trend. Langs veien er det flere kjente prosjekter som vekker oppmerksomhet.

Forsøksprosjekter
Vanlig byggepraksis for eneboliger er svært forskjellig fra i Norge. Byggefirmaer utfører arbeidet hovedsakelig «innendørs»: Fundament/kjeller blir støpt i betong, deretter settes det opp et stillas, som beskytter mot regn og snø. Husets elementer blir løftet på plass inni stillaset, som fungerer som telt fram til huset er tett.

Mange prosjekter bidrar til å utvikle ny kunnskap. Forsøksprosjekter ligger som regel til grunn for å innføre en ny standard. Eksperimenter blir utført med testvegger, men hvor ligger viljen for disse prosjektene? For å sette en ny standard vil det forutsette å gi slipp på konvensjoner eller kombinere standarder på en ny måte. Dette foregår blant annet gjennom utvikling av varmevekslingssystemer, superisolerte passivhusvinduer og nytenkende fasadeløsninger.

Kunder kan etterspørre nye løsninger. Walter Unterrainer ble forelagt tre kriterier for en bolig: det skal være et passivhus, trehus og ikke ha trefasade. Løsningen ble polykarbonatplater i fasaden og trefiberplater innvendig, som også ga rimelige kostnader både bygnings- og energimessig. Vi besøkte en enebolig i Feldrich, også tegnet av Unterrainer, som har en sort tekstilduk fra landbruket som fasademateriale. Den er 85 prosent vindtett, UV-beskyttende og vanntett. Dette var egentlig en alternativ løsning for å spare penger, men den ga et spennende uttrykk, og ved målinger var det en 3–5 graders temperaturforskjell mellom utsiden og innsiden av duken. Det er dermed et energieffektivt system som skaper et mikroklima.

Kommunikasjon
Arkitekturen vi ser handler likefullt om kommunikasjon. I første rekke er det mellom byggherre og arkitekt, håndverker, ingeniør og kommune. I neste rekke er det hvis prosjektene blir vist fram av beboere og av arkitekten for andre arkitekter og tilsvarende for andre fagmiljøer. Vorarlberg har mange prosjekter som tydelig fungerer godt for beboerne på stedet, gir stolthet, tilhørighet og styrker regionens identitet. Kommunesenteret i Ludesch, tegnet av arkitekt Hermann Kaufmann, har samlokalisert post, butikk, fysioterapi, barnehage, øvingslokale for hornorkester og kommuneadministrasjon rundt en overbygd plass. Taket over plassen består av transparente Photovoltaik solcellemoduler. Inventaret og møblene er også tegnet av arkitekten. Både utvendig og innvendig er det brukt lokal Weißtanne, edelgran. Særlig interiøret er imponerende, med kvistløse materialer, vakker overflatebehandling og fleksible rominndelinger ved bruk av skyvevegger i glass. Bygget er isolert med papirfiber i ytterveggene og med et lag av saueull i etasjeskillene. Laget av ull har fuktopptak på 33 prosent av sin egenvekt og er et rent naturprodukt, som gir godt inneklima.

Ti regler for design
Følger arkitekturen i Vorarlberg noen norm? I en forelesning jeg hørte i 2004 fortalte Hermann Kaufmann om sin designfilosofi.

– Mine ti regler for design og bygging av trehus: 1. Velge materiale lokalt og ha en klar, konstruktiv løsning for en ny skala der tradisjon møter en moderne trend. 2. Konstruktiv disiplin gir regulativer for arkitektonisk uttrykk. 3. Bruk mye tre, men i et helhetlig system med andre materialer. Å bygge er et produkt av den konstruktive og estetiske dimensjon. 4. Maksimer prefabrikasjon. 5. Bruk fordelene ved tre som byggemateriale for bærekraftige bygninger. La alltid tre få «puste». 6. Hold tre tørt eller enkelt å erstatte. 7. Vurder alltid aldring og endring av treets uttrykk. 8. Tre trenger ingen kjemisk beskyttelse. 9. Hvis fargebruk, velg å bruke fargen av ubehandlet tre. 10. Design for gjenbruk av bygningen med mulighet for ombygging.

Hva er i så måte grunnleggende forskjellig ved å bygge i Østerrike og i Norge? Klimaet i Østerrike krever at man må male hus oftere enn i Norge. Dette kan forklare ønsket om å unngå maling, og også at det må regnes som en stor utgift. Lengre dager med sol vinterstid enn i Norge har også stor innvirkning. En bygning med store vindusflater mot syd, kan med én times vintersol varme opp et passivhus for to dager med termisk lagring. Kommunene setter sin ære i å oppnå lave energikrav og håndverkerne i å levere høyeste kvalitet for å bestå bygningstester for lufttetthet og varmetap.

Bergiselbakken
Fra Vorarlberg går turen videre til Innsbruck og Bergiselbakken, tegnet av Zaha Hadid. Det er en historisk hoppbakke, hvor Toralf Engan vant gull i OL i 1964. Bergiselbakken ble ombygget til OL i 1976. I 1998 var det ingen ytterligere muligheter for utvidelse av bakken og forbedret infrastruktur for media. Dette var god grunn til å stille et ultimatum fra det internasjonale skiforbundet. De ville ta bort Berg-isel-bakken fra den tysk–østerrikske hoppuka hvis den ikke gjennomgikk en renovering.

I september 2002 sto det nye hoppanlegget klart. Bygningen har skapt et utsiktstårn for byen Innsbruck og er god markedsføring for turister og besøkende. Samspillet mellom sportslig funksjon, historie og kultur er de tre viktigste komponenter for anlegget. Dette gjør at det østerrikske skiforbundet og byen Innsbruck, nå og i framtiden, kan ha et helårsprogram med kvelds- og sommerkonkurranser på plastmatter og store mesterskap om vinteren, forent med turisme.

Skulpturell form
Det arkitektoniske arbeidet av Zaha Hadid for tilløpsrampen og tårnet har gitt en skulpturell form som følger landskapsbildet harmonisk og samtidig har en monumental karakter.
Prosjektet ble finansiert gjennom bidrag fra den østerrikske stat, Tyrol-regionene og byen Innsbruck. Zaha Hadids forslag i konkurransen viste et prosjekt hvor detaljering i arbeidet og de overordnete rammene for en trinnvis utbygging virkelig hadde spilt en rolle. Den moderne framtoningen etterlot et underlig inntrykk på juryen. At det gamle tilløpets fundament kunne bli gjenbrukt, og balansen mellom utsikt og følelse av trygghet for besøkende, utøvere og funksjonærer stemte, var til sist avgjørende for juryen. Prosjektet vant foran Rainer Köberl fra Tyskland og Henke/Schreieck fra Østerrike. Prosjektet smelter tilløpsrampe og tårn sammen til en skulpturell form. Rampen fortsetter fra den øvre enden, slynger seg rundt toppen av tårnet og gir form til ytterveggen. Hoveddelen i toppen av tårnet er en foajé med en utsiktsplattform. Det dominerende uttrykket over startplatået for utøverne, er kafeen, konstruert i stål, med ca. 100 sitteplasser, glassfasade, panoramautsikt og en takterrasse rett bak startplattformen.

Nesten alt er fornyet og formgitt til et solid, nytt anlegg. Tårnet reiser seg 48,5 m over bakken, 13,8 m høyere enn det gamle. Det har to heiser, én for besøkende og én for utøvere. Toppen av tårnet er utkraget 11,5 m. Et belysningskonsept setter farge på tilløpet og tårnet om natten. Tilløpet består av et underspent stålfagverk, som henger mellom tårnet og hoppkanten – en idé fra professor Christian Aste. Profilen for hoppbakken ble utarbeidet av Toni Innauer i samarbeid med universitetet i Graz v/dr. Wolfram Müller, og utløste stor begeistring fra hopperne. Hoppkanten er fundamentert som en «kneform» og flyttet 10 m høyere enn i den gamle bakken. Under kulen er det en bygning for tekniske rom. Bergiselbakken har et automatisk, selvbetjent heissystem med tre stasjoner. Det er svært interessant å bevege seg rundt i det åpne anlegget. Den romlige virkningen av arenaen, standpunktene man blir gitt for å betrakte et skihopp og tårnets visjonære estetikk gir en imponerende helhet.