Arkitektnytt

Navarsete har rukket å sitte et par måneder i ministerstolen, men med julefri innimellom, så hun kjenner seg fortsatt litt ny i departementet. Noen fanesaker er likevel flagget. Der forgjenger Kleppas hjertebarn var «bolig for alle», peker Navarsete på klima. Nylig orienterte hun om en kommende stortingsmelding, tidenes første om bygningspolitikk: «Sektoren må bli mer framtidsrettet og det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av virkemidler, tiltak og erfaringer», heter det fra KRD.

- Jeg kommer til å arbeide mye med den stasjonære energibruken. Målet er å kutte forbruket og jobbe fram dette som en sentral del av bygge- og boligpolitikken. Innen 2020 skal vi ha innført passivhusstandarden og innen 30 år skal all energibruk i tilknytning til bygg halveres, utdyper statsråden.
Hun refererer til arbeidsgruppa som ble konstituert før jul, der flere arkitekter er representert. Gruppa skal gi innspill til en egen handlingsplan for energieffektive bygg, «Miljøhandlingsplan for bustads- og byggesektoren», som skal være klar innen 1. juli i år. Her skal det presenteres helt konkrete forslag til hvordan energibruk i eksisterende bygg så vel som på nybyggsiden skal reduseres. Dette gjelder både for næringsbygg og privatboliger.

- Det høres ut som et krevende arbeid?
- Ja, det er store og forpliktende krav som skal innføres. Samtidig må vi passe oss for at folk skal oppleve dette som lammende og la være å pusse opp eller bygge i henhold til nye regler. Jeg tror bestemt at vi skal gå skrittvis fram. Anbefalinger og regelverk må få tid til å modnes.

- Noen hevder det er for lenge til 2020?  
- Det er så. Andre igjen mener det er for ambisiøst. Det avhenger av hvilket blikk man har. Personlig synes jeg allerede vi har kommet noen positive skritt framover. Blant annet begynner interessen for lavenergiboliger å vise seg i privatmarkedet. Jeg var nylig i Bodø og så et passivhus under oppføring. Det sto ikke tilbake for andre hus, verken pris- eller kvalitetsmessig.

- Hva med det arkitektoniske?
- Her har arkitektene en helt spesiell utfordring. Det gjelder å få til gode kombinasjoner. Vi trenger energieffektive bygg som også byr på kvaliteter rent estetisk og funksjonelt. Jeg ser at folk rundt om, også ute i distriktene, begynner å etterspørre mer moderne og estetisk utfordrende boliger.   
 
Politikk mellom stoler?
Statsråden har røde briller og rød drakt, og et rødt emaljehjerte i halsgropen. Hun snakker fort og effektivt der hun sitter, bak et digert møtebord på sitt rommelige kontor i sjuende etasje i Regjeringsbygg 5. Kulturdepartementet er bare et par etasjer ned. En fordel, ettersom koordineringen av arbeidet med «arkitektur.nå» skjer der. Skjønt, det er fortsatt Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet som deler ansvaret for plan- og bygningsloven.

- Slik har det jo vært lenge. Det er naturlig at plandelen ligger hos Miljøverndepartementet. Jeg har ikke tenkt å ta noen omkamp på den.

- Men arkitekturpolitikken risikerer enda en gang å bli fragmentert?
- Utfordringen blir å samordne dette. Det har KRD lange tradisjoner for. Dessuten tror jeg at dess flere som er involvert og kjenner eierskap, jo bedre. Ulike tilnærminger og vinklinger til problemstillingene er av det positive.

Statsråden kikker raskt ut av vinduet, der utsikten skaper en velegnet ramme. Arkitekt Erling Viksjøs høyblokk fra 1958 rett imot. Y-bygningen som et tydelig plangrep nede til venstre, smykket med Picasso og Nesjars evigvakre betongrelieff. Det karakteristiske tørketårnet til Oslos hovedbrannstasjon bak til venstre, med flere av byens fremste funksjonalismebygg på hver side.

- Jeg er glad i bygg. Selv om jeg hører hjemme i Sogn og ikke har bodd i andre storbyer enn Oslo, annet enn et halvår i Bergen, trives jeg godt i urbane omgivelser. Jeg liker å gå i byen, og å kikke på fasader. Hver tidsepoke har sitt uttrykk, som igjen forteller noe om sin samtid. Noe av det fine med byen er at den ikke er statisk.

«Jeg kommer til å arbeide mye med den stasjonære energibruken»

Sterkere bevissthet om «sted»

Liv Signe Navarsete bor sentralt på Frogner og synes alt som skjer i hovedstaden om dagen, med hensyn til byutvikling, er spennende. Hun registrerer riksantikvaren og debattene han har initiert
- Heftige diskusjoner er akkurat slik det skal være. Det er da man havner på de rette konklusjonene og oppnår helhetlige resultater. Tenk bare på hvor lenge disse byggene skal stå. I prinsippet handler det jo om de helt grunnleggende spørsmål, omkring hvordan vi skal ta vare på og samtidig utvikle omgivelsene.

Over hele landet ser jeg dette veldige engasjementet på feltet. Folk blir bare mer og mer opptatt av stedene sine. Vi legger stor vekt på å løse utfordringer for å skape økt trivsel. De siste årene har mange byer og tettsteder blitt flottere. Samtidig finnes det fortsatt mye forbedringspotensial. Her ligger det en kjempeutfordring for kommunene, som skal gjennomføre politikken i praksis, sier Navarsete.

En omfattende oppgave som står for tur, er selve oppfølgingen av de nye kravene til tilgjengelighet. I boliger, offentlige bygg og institusjoner. Uterom og fellesområder. Navarsete karakteriserer arbeidet som er gjort de siste årene, med sterkere legitimering av behovet for universell utforming i likestillings- og plan- og bygningslovgivningen, som glimrende. Nå appellerer hun til arkitektene.

- Jeg skulle nok ønske at dette feltet fikk status som hipt og kult. Det blir en viktig utfordring for bransjen. Skal vi få på plass målsettingen om et tilgjengelig samfunn, er vi helt avhengige av god formgivning der ute. Universell utforming går mye på å få til helhetlige løsninger.

«Markedskreftene må ikke gå på bekostning av kvalitet i omgivelsene.»

- Sats på fylkesarkitekter!

Det kommunale selvstyre betyr mye for Navarsete. Kommunene avgjør for egen del hva og hvordan det skal bygges. Dermed blir kompetanseutvikling på lokalplan et mantra. Med tanke på at kun et fåtall kommuner har egen arkitekt ansatt i staben, er det grunn til uro? - En del kommuner mangler ressurser til å ha sin egen arkitekt. Disse er avhengige av å kjøpe tjenester etter behov. Jeg har tro på at flere kommuner kunne hatt nytte av mer samarbeid - for eksempel gjennom en fylkesarkitekt som kan følge opp. På den måten får også de mindre stedene en instans der de kan henvende seg i spørsmål om steds- og tettstedsutvikling. Dette har jeg selv god erfaring med fra Sogn og Fjordane, der fylkesarkitekten var en helt fabelaktig ressurs. Han klarte å få befolkningen med seg. Mange begynte å se på tettstedet sitt med helt andre øyne enn før, forteller Navarsete.

Kommunal- og regionaldepartementet har nylig annonsert en pott på 32 millioner kroner for å stimulere utvikling i distriktskommuner, «Bolyst», med søknadsfrist 1. mai. Målsettingen med programmet er å skape gode, grønne lunger, attraktive møteplasser, levende kulturtilbud og folk som trives i gode hverdager.

- Det perfekte prosjekt - for en som også leder Senterpartiet?
- Som parti fører vi en helhetlig politikk for samfunnsutvikling. Ikke bare «på bygda», men også i byene. Når det gjelder kvalitet i omgivelsene, gjelder mange av de samme prinsippene her som der.   

- De sterke markedskreftene er i ferd med å bli en trussel?
- Jeg har liten sans for en utvikling med altfor mange tettbygde boliger. Det skal være et marked, men det må ikke gå på bekostning av kvalitet i omgivelsene. Politikerne må ta ansvar for å legge gode premisser for planlegging av boligområder. Det skal være godt å bo i byen og leve sine liv der.