Arkitektnytt

De nye energikravene gjelder for alle bygninger med unntak av fritids-boliger med én bruksenhet under 50 m². Netto energibehov for fritidsboliger mellom 50 m² og 150 m², samt bygninger med laftede yttervegger, reguleres gjennom såkalte minstekrav.

Kravene gjelder også for søknadspliktig rehabilitering (Pbl § 87). Dersom kravene til nybygg ikke er forenlig med bevaring av kulturminner/antikvariske verdier eller en såkalt hensiktsmessig oppgradering av bestående bygninger, er det muligheter for dispensasjon etter Pbl § 88.

Veiledning til påske
Den nye forskriften er blant annet lagt ut på hjemmesidene til Statens bygningstekniske etat, www.be.no. Et foreløpig forslag til veiledning (REN) er også lagt ut her. – Vi arbeider fortløpende med dette, forklarer avdelingsdirektør Lisbet Landfald i Statens bygningstekniske etat (BE).
– Det vil også komme en egen temaveiledning om energikravene. Planen er at denne skal være ferdig til påske, sier hun.

Sentralt i de nye energikravene er at det innføres to modeller: rammekravsmodellen og energitiltaksmodellen. Dette er to likeverdige måter for å beregne og dokumentere oppfyllelsen av kravene.

Rammekrav
Rammekravsmodellen vektlegger energibehovet, og det er underordnet hva slags tiltak som benyttes. For eksempel kan et småhus på 160 m² ha et energibehov på 125 + 1600/160 = 135 kWh/m² i året (REN § 8.21). De spesifikke kravene er utarbeidet for 13 ulike kategorier av bygninger. Oversikten er vist i tabell 1 (se under).

Tiltakskrav
Energitiltaksmodellen innebærer at kravene knytter seg til hvilke energi-tiltak som skal inngå i bygget (kravene er spesifisert i TEK § 8.21 a):
Energitiltak i bygning skal tilfredsstille følgende nivå:
• Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA)
• U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K
• U-verdi tak: 0,13 W/m²K
• U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K
• U-verdi glass/vinduer/dører: 1,2 W/m²K som gjennomsnittsverdi inkludert karm/ramme
• Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m²K for småhus og 0,06 W/m²K for øvrige bygg, der m² angis i oppvarmet BRA.
• Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell.
• Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 %.
• Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor (specific fan power):
- næringsbygg 2/1 kW/m³s (dag/natt)
- bolig 2,5 kW/m³s (hele døgnet)
• Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling
• Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19°C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av innetemperatur til 17°C.

Det er tillatt å fravike ett eller flere av energitiltakene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes.

Mer isolasjon
– Utgangspunktet er at fremtidens bygninger skal ha 25 cm isolasjon i ytterveggen, samt mer isolasjon i tak (30 til 35 centimeter) og gulv (20 til 25 centimeter med god kantisolasjon), forklarer overingeniør Gunnar Grini i BE, og fortsetter:
– Tolags vinduer med lavemisjonsbelegg, gass-fylling og isolert karm forutsettes også. Å unngå kuldebroer er et viktig energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene krever 70 % varmegjenvinning av ventilasjonsluft.

Ikke påbud
I pressemelding fra Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) blir dette framstilt som om det er et krav om at det skal installeres ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.
– Nei, dette er nok en noe uheldig formulering, kommenterer avdelingsdirektør Lisbet Landfald i BE.
– Selvsagt går det an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, og dermed unngå å installere slikt gjenvinningsanlegg. Det sentrale er at det totale energibehovet ikke øker, sier hun.

Luftlekkasjer
Reglene fastslår også at småhus ikke skal ha større luftlekkasje enn 2,5 luftvekslinger per time. Dette har vært et viktig krav fra byggebransjen, som sliter mye med å få småhus tette nok.
– For å være sikker på å nå dette nivået, må bransjen likevel styre etter lufttetthet som er vesentlig bedre, kommenterer overingeniør Brita Dagestad i BE. Hun viser til at for andre bygninger er tetthets-kravet 1,5 luftvekslinger. I utgangspunktet ønsket myndighetene tilsvarende tetthet også for småhus.

Overgang
I en pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet, KRD, heter det at det blir en overgangsperiode på to og et halvt år, der nye og gamle krav gjelder side om side. Noen utdyping foreligger foreløpig ikke, men BE sier at de tar sikte på å organisere regional opplæring av veiledere for byggenæringen. Dette skal skje i løpet av våren 2007.
– Formålet blir å gi god opplæring om de nye reglene og konsekvensene av dem, forklarer BEs assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen.