Nyheter
En sansehage for øyeblikksopplevelser
En ny sansehage står ferdig på Ragna Ringdals dagsenter på Torshov i Oslo. Den er laget for å gi de psykisk utviklingshemmede brukerne gode øyeblikksopplevelser.
19. november 2005
Fokuset ligger på de enkle og fine ting som å føle gresset i hånden, høre lyden av fuglene som bader i den lille dammen, se lyset skinne gjennom de fargede takplatene i paviljongen og smake på bærene som vokser i hagen.
Askild H. Nilsen, Nilsen Landskap, har stått for prosjekteringen, og Tuvsjøen AS for byggingen. Brukerne på dagsenteret er voksne psykisk utviklingshemmede, og er i tillegg bevegelseshemmede, blinde, svaksynte eller autister. Nilsen er opptatt av at sansehager kan være rike på opplevelser for flere grupper enn demente. På dagsenteret er det stor forskjell på hvor funksjonshemmet brukerne er, og Nilsen har laget en hage som kan gi sanseopplevelser til alle.
Variasjon
Sansehagen ligger på en rektangulær flate med bygninger i nord og øst, og busker i sør og vest. Hagen er bygd opp rundt en skulpturert gressplen som er avgrenset med en vannrenne og en sti. Utenfor stien i midten ligger småhager med forskjellig identitet, som byr på forskjellige sanseopplevelser. Skyggehagen byr på blåbær og kampesteiner. Rosehagen er full av velduftende roser i et opphøyd bed. Skogen er et surjordsbed med rododendron, asalea, hortensia og andre surjordsplanter. Kjøkkenhagen har jordbær, rips og solbær, plass for ettårige grønnsaker og et lite drivhus. Hagens mest iøynefallende element er paviljongen med fargede takplater, plassert på pynten i det sørvestre hjørnet av hagen. Halve taket har gule plater og det andre halve er rødt, lysspillet inne i paviljongen blir både vakkert og morsomt.
Trygg hage
Hagen er oversiktlig og har gode menneskelige dimensjoner, noe som gir brukerne trygghetsfølelse, de kan hele tiden se alle andre som er i hagen. Samtidig gjør småhagene rundt kantene av anlegget det mulig å finne sitt eget sted. Gresset i midten har en funksjon foruten å være pent. Det er bygd opp med slake skråninger slik at brukerne kan ligge på plenen og kjenne gresset og solen som varmer. Når de ligger i en skråning, har de fortsatt litt oversikt over omgivelsene, selv om de ligger, da føler de seg tryggere. Takvannet fra de to bygningene som avgrenser hagen, blir fanget opp i åpne renner, som ledes ned i en liten vanndam av rullestein. Vanndybden er 10 cm på det høyeste, overskuddsvannet infiltreres i grunnen. Fuglene har allerede tatt i bruk dammen som fuglebad. Vannrennene fungerer også som ledemotiv slik at det er lettere for blinde og svaksynte å ta seg fram i hagen.
Ledelse og ansatte på Ragna Ringdals dagsenter får alle ære for realisering av prosjektet. Prosjektet ble startet på eget initiativ og finansieringen er gjort blant annet med tilskudd fra forskjellige fond. En solid innsats har ført fram til at asfaltplassen ble til en sansehage. Askild H. Nilsen har laget en hage som har gode og faste rammer, der de ansatte skal videreutvikle hagen, tilføre planter og gjøre den til sin egen. Dette har allerede startet i flere av hagene, ved at ansatte har supplert med stauder og busker fra sine egne hager.
Askild H. Nilsen, Nilsen Landskap, har stått for prosjekteringen, og Tuvsjøen AS for byggingen. Brukerne på dagsenteret er voksne psykisk utviklingshemmede, og er i tillegg bevegelseshemmede, blinde, svaksynte eller autister. Nilsen er opptatt av at sansehager kan være rike på opplevelser for flere grupper enn demente. På dagsenteret er det stor forskjell på hvor funksjonshemmet brukerne er, og Nilsen har laget en hage som kan gi sanseopplevelser til alle.
Variasjon
Sansehagen ligger på en rektangulær flate med bygninger i nord og øst, og busker i sør og vest. Hagen er bygd opp rundt en skulpturert gressplen som er avgrenset med en vannrenne og en sti. Utenfor stien i midten ligger småhager med forskjellig identitet, som byr på forskjellige sanseopplevelser. Skyggehagen byr på blåbær og kampesteiner. Rosehagen er full av velduftende roser i et opphøyd bed. Skogen er et surjordsbed med rododendron, asalea, hortensia og andre surjordsplanter. Kjøkkenhagen har jordbær, rips og solbær, plass for ettårige grønnsaker og et lite drivhus. Hagens mest iøynefallende element er paviljongen med fargede takplater, plassert på pynten i det sørvestre hjørnet av hagen. Halve taket har gule plater og det andre halve er rødt, lysspillet inne i paviljongen blir både vakkert og morsomt.
Trygg hage
Hagen er oversiktlig og har gode menneskelige dimensjoner, noe som gir brukerne trygghetsfølelse, de kan hele tiden se alle andre som er i hagen. Samtidig gjør småhagene rundt kantene av anlegget det mulig å finne sitt eget sted. Gresset i midten har en funksjon foruten å være pent. Det er bygd opp med slake skråninger slik at brukerne kan ligge på plenen og kjenne gresset og solen som varmer. Når de ligger i en skråning, har de fortsatt litt oversikt over omgivelsene, selv om de ligger, da føler de seg tryggere. Takvannet fra de to bygningene som avgrenser hagen, blir fanget opp i åpne renner, som ledes ned i en liten vanndam av rullestein. Vanndybden er 10 cm på det høyeste, overskuddsvannet infiltreres i grunnen. Fuglene har allerede tatt i bruk dammen som fuglebad. Vannrennene fungerer også som ledemotiv slik at det er lettere for blinde og svaksynte å ta seg fram i hagen.
Ledelse og ansatte på Ragna Ringdals dagsenter får alle ære for realisering av prosjektet. Prosjektet ble startet på eget initiativ og finansieringen er gjort blant annet med tilskudd fra forskjellige fond. En solid innsats har ført fram til at asfaltplassen ble til en sansehage. Askild H. Nilsen har laget en hage som har gode og faste rammer, der de ansatte skal videreutvikle hagen, tilføre planter og gjøre den til sin egen. Dette har allerede startet i flere av hagene, ved at ansatte har supplert med stauder og busker fra sine egne hager.
Åpne vannrenner leder takvann og overflatevann til dammen, samtidig fungerer rennene som ledetråder og retningsanvisning for de psykisk utviklingshemmede brukerne.