En reise i lys og tid
Mexico City – byen er kanskje verdens største – noen sier 25 millioner mennesker, noen sier 32. Folk fra landsbygden strømmer til hovedstaden i håp om et bedre liv.
Fra vår skjermete plass i bussen kunne vi se veksten av byen, men også få høre at det hadde lyktes myndighetene å regulere store deler av denne bebyggelsen med vann og kloakk for å skape mer menneskeverdige forhold for befolkningen. Byen har mange ansikter. Mexico City har et vakkert universitetsområde som ånder av ro og fred, kultur og sivilisasjon. Samlingen av bygninger, sportsanlegg og åpne plasser ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) ble bygget mellom 1949 og 1952. Mer enn 60 arkitekter, ingeniører og kunstnere var involvert i prosjektet. Campusen fremstår som et av de mest markante eksempler på modernisme i Latin-Amerika. Urbanisme, arkitektur, ingeniørarbeider, landskapsdesign og kunstnerisk utsmykning med referanser til Mexicos pre-colombianske fortid. Anlegget står på UNESCOs verdensarv-liste.
NAL Akademiets siste studiereise gikk til Mexico med MNAL Luis Corral som reiseleder.
Luis er født og utdannet i Mexico, men har bodd mange år i Norge. Det er heldig for oss som fikk gleden av hans entusiasme og omfattende kunnskaper om hjemlandet. Applausen i bussen vår var spontan da Luis kunne vise frem fakkelen på Olympia-stadion over relieffet av selveste Diego Rivera – tegnet av Luis selv.
En del av opplevelsen var de enorme avstandene; både i Mexico City, der vi reiste rundt for å se moderne arkitektur, og da vi reiste ut av byen og lenger syd i det veldige landet. Turen vår gikk fra Mexico City via Puebla til Oaxaca, videre til Palenque og Mérida for å ende ved Det karibiske hav. Det var en reise over mange mil, vi var oppe i nesten 3000 meters høyde og endte helt nede ved havet i Sian Ka’an naturreservat. Det var også en reise i tid; fra samtidsarkitektur til spansk-inspirert kolonistil og til stein-monumenter fra pre-colombiansk tid. Og det var en reise i lys og farger – et intenst sollys, mange måter å sile lyset og skape skygge på, og en sprakende bruk av farger.
Mexico City ble en stor opplevelse i arkitektur fra 60- og 70-tallet. Det antropologiske museet var første stopp; spenstig betongarkitektur; lange, flotte drag i en bygning som også rommer storslagne samlinger fra pre-colombiansk tid. Arkitekt er Ramirez Vasques.
Ca. 10 meter høye vinduer med en jungelaktig vegetasjon utenfor, siler lyset vakkert og forsiktig inn i salene.
Hotellet vi bodde på, var en arkitekturopplevelse i seg selv: Camino Real Mexico City tegnet av Ricardo Legorreta. Modernisme i alle deler fra tidlig 70-tall, strålende fargebruk og fin romlighet. Høy standard, særlig vist ved bruk av plass og lys, også i de enkelte værelsene. Ett materiale; grov puss på alle flater og klare, sterke farger blandet med blanke, vakre steingulv gav overbevisende enhet.
Stjernen blant de mexicanske arkitektene er selvsagt Luis Barragan. Vi besøkte flere av hans hus, også hans eget hjem Casa Barragan med hager, som i dag er museum. Noen av hans villaer er fortsatt bebodd, men mulig å besøke for grupper, for eksempel Casa Gilardi og Casa Prieto Lopez, og Las Capuchinas kapell og nonnekloster. I flere av villaene har Barragan designet møbler og valgt ut kunsten, og ifølge en av eierne av villaen som ble bygget for hans besteforeldre, kunne Barragan selv komme innom for å sjekke at alt fortsatt sto slik han hadde bestemt det. Barna i familien måtte oppbevare alle leker i skap; ingen ting skulle forstyrre helheten. Vi merket oss at han ofte brukte furu i møbler og gulv, vakkert polert, så kanskje norske arkitekter vil komme over sin furu-angst? Størst opplevelse gir nok Barragan i sin bruk av lys og flater og reflektert lys i forskjellige farger.
Vi besøkte også en arkitekt, Augustin Hernandez, en eldre, vital arkitekt med imponerende og kraftig modernitet i prosjektene, ekspressive former med få inngrep fra bygningskontrollen.
Av byer av mer fattbar størrelse gjorde særlig Oaxaca og Puebla inntrykk. Begge byene er lagt ut i ordnede rutenett med en kirke omkranset av plassdannelser. Oaxaca har en fantastisk plass eller Zocalo som det heter på mexicansk, ved katedralen. Virkelig et byplangrep; med romlighet, med kolonnader, store skyggefulle trær, fontener, benker, musikanter, politiske aktivister, ølservering, tigging, skopussere, skolebarn i parader, mennesker som møttes og hygger seg. Spansk-inspirert stil, mexicansk fargebruk. Puebla har mye av den samme sjarmen.
En reise i fortid
Teohtihuacàn, Monte Alban, Palenque og Chichénitzà. I Teohtihuacàn besteg vi verdens tredje største pyramide: Solpyramiden. Ettersom vi er høyt oppe og det var varmt, er det ingen liten kraftanstrengelse som skal til, og som var verdt turen! Området var forlatt på aztekernes tid, og ble tillagt magisk betydning. Man vet lite om folkeslagene som bygget området, men en ting man vet, er at ingen av de pre-colombianske folkene hadde metaller, bare hard stein til å bearbeide bløtere stein. De hadde heller ingen arbeidsmiljølov, kun muskelkraft og despotiske ledere. Når man ser stein-bygningene de har etterlatt seg, kan man bare tenke seg hva byggingen av disse har kostet av menneskelige lidelser.
Både arkitektur og kunst kan virke som en direkte tale fra menneske til menneske, hinsides det historiske hendelsesforløp. Plutselig står man der og ser noe som er hverdagslig, som er fattbart og gjenkjennelig, og man kan kjenne et slektskap til de menneskene som for lenge siden, og under helt andre vilkår enn oss, skapte dem.
Dette slo oss særlig på Museo Rufino Tamayo i Oaxaca. Museet rommer malerens samling av pre-colombianske skulpturer. Den utsøkte samlingen engasjerte oss øyeblikkelig. Formsikkert, humoristisk og villet gjort, med en umiddelbar appell til moderne mennesker. Underlig å tenke seg at kulturer som har frembrakt all denne skjønnheten, også drev med menneskeofringer. Og tanken stopper der; stor kunst har eksistert side om side med de verste grusomheter.
Reisen til Mexico ble et sterkt og uforglemmelig møte med samtid og fortid, med lys og med fargebruk, med noe som er kjent, og med mye som var nytt.
