Nyheter
Tropisk tømmer:
En miljøsynd, eller?
I Arkitektnytt 9/04 hevder kampanjeleder Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet at all bruk av tropisk tømmer bør unngås av norske arkitekter. Han kommer med en ensidig fordømmelse av arkitekter som har brukt slikt tømmer uten å begrunne kritikken nærmere.
30. juni 2004
Er det akkurat det tømmeret som er brukt i de konkrete eksemplene det er noe galt med, eller er det galt i seg selv å bruke tropisk tømmer? Han påstår også at tømmer som er sertifisert i henhold til reglene til Forest Stewardship Council ikke lenger kan regnes som tømmer fra et bærekraftig skogbruk.
Måten skogbruket drives på i tropiske land er i stadig forbedring og blir gradvis underlagt strenge internasjonalt aksepterte regler. Både produksjonsland og forbrukerland samarbeider i en internasjonal organisasjon som heter International Tropical Timber Organization (www.itto.or.jp). Norge er som forbrukerland medlem av ITTO. Alle norske arkitekter som er interessert i tømmer fra tropiske skoger vil finne god informasjon på ITTOs nettsted. Dessuten gir organisasjonen ut et utmerket tidsskrift som heter «Tropical Forest Update». Abonnementet er gratis så det er ingen unnskyldninger for ikke å holde seg oppdatert når det gjelder tropisk tømmer.
Det miljøorganisasjoner ofte synes å glemme, og som vi også så i artiklene i Arkitektnytt, er at begrepet «bærekraftig» har tre aspekter når det gjelder skogbruk: Skogbruket skal drives slik at det er miljømessig forsvarlig og sosialt akseptabelt, og dessuten skal det være økonomisk levedyktig.
Etter å lest innleggene i Arkitektnytt kontaktet jeg ITTO. De var ikke ukjente med den typen argumenter som kampanjeleder Ranum presenterte i Arkitektnytt. I svaret som redaktøren av Tropical Forest Update skrev til meg, stod det bl.a.:
«In my view it is very unfortunate that some people and organisations don't want tropical forests to be used for extractive purposes. I can only think that such a view comes from a lack of understanding of what is happening on the ground; if the forests do not produce timber and other products and services they will be (and are being) cleared for other purposes. I therefore believe that such a position is counter-productive to the apparent aims of such organisations. Boycotting timber - and even spurning efforts towards certification – may be effective in achieving a high profile for the debate (and for an organisation) but it is destructive to efforts to improve forest management (and therefore conservation). Moreover, it is morally indefensible, since so many now-developed countries achieved their success partly on the back of both logging and the wholesale clearance of forests.»
Bruk av tropisk tømmer er interessant fordi det gir mange muligheter teknisk og estetisk som våre hjemlige tresorter ikke kan gi. Og dessuten kan import av tropisk tømmer være et viktig bidrag til å bedre handelsbalansen mellom i-land og u-land.
Måten skogbruket drives på i tropiske land er i stadig forbedring og blir gradvis underlagt strenge internasjonalt aksepterte regler. Både produksjonsland og forbrukerland samarbeider i en internasjonal organisasjon som heter International Tropical Timber Organization (www.itto.or.jp). Norge er som forbrukerland medlem av ITTO. Alle norske arkitekter som er interessert i tømmer fra tropiske skoger vil finne god informasjon på ITTOs nettsted. Dessuten gir organisasjonen ut et utmerket tidsskrift som heter «Tropical Forest Update». Abonnementet er gratis så det er ingen unnskyldninger for ikke å holde seg oppdatert når det gjelder tropisk tømmer.
Det miljøorganisasjoner ofte synes å glemme, og som vi også så i artiklene i Arkitektnytt, er at begrepet «bærekraftig» har tre aspekter når det gjelder skogbruk: Skogbruket skal drives slik at det er miljømessig forsvarlig og sosialt akseptabelt, og dessuten skal det være økonomisk levedyktig.
Etter å lest innleggene i Arkitektnytt kontaktet jeg ITTO. De var ikke ukjente med den typen argumenter som kampanjeleder Ranum presenterte i Arkitektnytt. I svaret som redaktøren av Tropical Forest Update skrev til meg, stod det bl.a.:
«In my view it is very unfortunate that some people and organisations don't want tropical forests to be used for extractive purposes. I can only think that such a view comes from a lack of understanding of what is happening on the ground; if the forests do not produce timber and other products and services they will be (and are being) cleared for other purposes. I therefore believe that such a position is counter-productive to the apparent aims of such organisations. Boycotting timber - and even spurning efforts towards certification – may be effective in achieving a high profile for the debate (and for an organisation) but it is destructive to efforts to improve forest management (and therefore conservation). Moreover, it is morally indefensible, since so many now-developed countries achieved their success partly on the back of both logging and the wholesale clearance of forests.»
Bruk av tropisk tømmer er interessant fordi det gir mange muligheter teknisk og estetisk som våre hjemlige tresorter ikke kan gi. Og dessuten kan import av tropisk tømmer være et viktig bidrag til å bedre handelsbalansen mellom i-land og u-land.