Nyheter
En isbre under Snøhettas operatak
Fire kunstnere konkurrerte om å utsmykke foajeen i Bjørvika-operaen til Snøhetta. Deltakere var Bjørn Nørgaard, Anish Kapoor, duoen Michael Elmgreen og Ingar Dragset samt Olafur Eliasson. Sistnevnte gikk av med seieren.
15. mars 2005
120 kunstnere fra 25 land sendte inn materiale til den internasjonale prekvalifiseringen, hvorav to fikk delta i konkurransen og to ble invitert direkte av utsmykkingsutvalget. De fire løsningene «reflekterer ulike holdninger i forhold til det arkitektoniske utgangspunktet», sier juryen.
Den islandsk-danske kunstneren Olafur Eliassons utkast, som ble innstilt til utførelse, får følgende attest: «Det markante, kunstneriske grepet bidrar både til å omforme rommet under takflaten og til å prege foajeen som helhet. Løsningen bidrar… til å videreføre fortellingen i huset, og til å legge rammen for opplevelsen av et av byggets viktigste offentlige rom.»
Eliasson tar utgangspunkt i «opplevelsen av bygget, rommet og den store skrånende takflaten som definerer dynamikken i området der de fire ulikt utformede volumene er lokalisert», heter det videre i jurybegrunnelsen. «Takflaten tolkes som en stor isblokk eller isbre, og rommet under denne som en sakte, nesten glasial bevegelse som endrer seg etter hvordan denne ‘isplaten’ beveger ser ned mot vannet.»
Eliasson har tidligere bl.a. vist en solspeilende installasjon i Tate Modern og i den danske paviljongen på Venezia-biennalen, og for tiden arbeider han med et prosjekt for en forskningsstasjon på Svalbard.
For nærmere opplysninger om konkurranseprosjektene, se www.operautsmykking.no
Den islandsk-danske kunstneren Olafur Eliassons utkast, som ble innstilt til utførelse, får følgende attest: «Det markante, kunstneriske grepet bidrar både til å omforme rommet under takflaten og til å prege foajeen som helhet. Løsningen bidrar… til å videreføre fortellingen i huset, og til å legge rammen for opplevelsen av et av byggets viktigste offentlige rom.»
Eliasson tar utgangspunkt i «opplevelsen av bygget, rommet og den store skrånende takflaten som definerer dynamikken i området der de fire ulikt utformede volumene er lokalisert», heter det videre i jurybegrunnelsen. «Takflaten tolkes som en stor isblokk eller isbre, og rommet under denne som en sakte, nesten glasial bevegelse som endrer seg etter hvordan denne ‘isplaten’ beveger ser ned mot vannet.»
Eliasson har tidligere bl.a. vist en solspeilende installasjon i Tate Modern og i den danske paviljongen på Venezia-biennalen, og for tiden arbeider han med et prosjekt for en forskningsstasjon på Svalbard.
For nærmere opplysninger om konkurranseprosjektene, se www.operautsmykking.no