Nyheter
Nettverk for kretsløp:

En hel del

Forestill deg at ispapiret du kaster fra deg på bakken, oppløser seg av seg selv og går tilbake til naturen. Det er på tide å supplere klassisk planlegging med kretsløps- og nettverksbaserte strategier.


Illustrasjon: Stenberg/Sørensen 2010

Hovedutfordringen for planleggere og arkitekter av forskjellige slag er å se sammenhengen mellom prosesser og fagområder, og å ta hensyn til utvikling i tid.

Samfunnet skal bygges på bærekraftige prinsipper. Det har vært et mål i over 30 år. Ordet bærekraftig utvikling er sannsynligvis innskrevet i de fleste planer og saksfremstillinger som produseres i norske kommuner. Etter både gammel og ny plan- og bygningslov skal planlegging og utvikling på alle nivåer «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» (§ 1-1: Lovens formål).

Da er det et tankekors at begrepet oftest behandles som ett moment blant mange andre plantema. Det er for eksempel tilfelle i Oslos kommuneplan (2008). Men bærekraftig utvikling er ikke et tema på linje med for eksempel universell utforming. Det er et bredt og omfattende paraplybegrep, selve bærebjelken i systemet. En bærekraftig planlegging skal bidra til at alle delene fungerer i samspill som en integrert helhet.

Litt forenklet kan man si at vi i dag står overfor et skille mellom en innarbeidet arbeidskultur og en ny tilnærming som søker mot helhetlige løsninger innen planlegging. Førstnevnte kultur er oppstått på grunnlag av kunnskap og forståelse for de enkelte planfaglige temaene.

Helhetlig planlegging er ikke noe nytt. Likevel kan tilnærmingen ikke sies å være et fokus i planleggernes arbeidshverdag og rutiner. Det er på tide å supplere klassisk planlegging med kretsløps- og nettverksbaserte strategier.

Fra å minimere spor...

Teoretisk sett kan vi redusere klimagassutslippene hvis vi planlegger og bygger steder med passivhus, parkeringsrestriksjoner, god kollektivtransport, gode sykkelveier, klimanøytral energiforsyning, og ikke minst kan vi forutsette at folk skal forbruke mindre. Forbruk, konsum og transport utgjør størsteparten av vårt økologiske fotavtrykk. Nevneverdige utslipps- og avfallskutt må nødvendigvis bety relativt store justeringer i livsstil og forbruksmønstre for folk flest. Men er det en bærekraftig utvikling?

Er det ikke en brist i logikken her? Hva skjer med det vi sparer, hvis vi skal gå ned på de tre b-ene: bil, biff og bolig? Vi bruker kanskje pengene på noe annet som også gir utslipp og øker akkumuleringen av søppel.

Alternativ 1 kan være å bruke pengene på varer og tjenester som ikke genererer utslipp og avfall. Men hvem tilbyr slike muligheter i dag?

Alternativ 2 kan være at vi blir fattigere, slik at vi ikke har råd til å forbruke så mye. Kan vi få folk flest til å jobbe mindre og være fornøyd med mindre penger? Eller kan vi forvente at den norske økonomien blir så dårlig at vi blir merkbart fattigere?

Reduksjonstankegangen med selvberging som ytterste konsekvens har vært en vanlig fremgangsmåte for å løse miljøproblemene her til lands. Målet har vært å minimere produkters og inngrepenes negative miljøeffekter ved å styre den negative påvirkningen så langt ned mot null som mulig. Samtidig er tendensen at miljøproblemene behandles for isolert. Denne avgrensningen medfører at båndene mellom aktuelle temaer og kontekst tapes av syne. Et sentralt ordpar innen økologi er samspill mellom. Samspill er et nøkkelord for framtidens planlegging.

En løsning er å tenke kretsløp innen industri og produksjon av varer og tjenester. Vugge-til-vugge-ideen bygger på naturens sykliske prinsipper, hvor vekst, produksjon og forbruk ikke er negativt i seg selv. I naturen er for eksempel en organismes avfall føde for en annen: O2 er avfall for planter, mens det er «næring» for dyr og mennesker. Tilsvarende er CO2 avfall for dyr og mennesker, mens det er «næring» for planter.

I produktutvikling og stedsproduksjon kan slike kretsløp også være modell for det menneskeskapte. På sikt kan både avfall og utslipp reduseres uten at det behøver å bety lavere velstand. Det handler om å bytte ut istedenfor å spare.

Omgjøringen av amerikanske Ford Motor Companys fabrikkareal følger vugge-til-vugge-prinsipper. I den industrielle naturparken tar vegetasjon og våtmarksfiltre opp forurensinger og drenerer overflatevann som sparer bedriften for dyre pumpe- og vannrensesystemer. Det er valgt grønne tak fremfor tradisjonelle takbelegg fordi grønne tak skal ha dobbelt så lang levetid.

Bygget som huser UCSF Medical Center i Mission Bay i USA, har et design som fremmer helse og restitusjonen ved å tilby kontakt med natur og integrert bærekraft i alle ledd.

Vi kan se for oss en virkelighet der en utdatert elbil plukkes fra hverandre og brukes på nytt til nye elbiler, klokker og mobiltelefoner. Da vil materialene inngå i et kretsløp, slik at avfall og utslipp ikke genereres som i dag.
Materialer som lages i et vugge-til-vugge-system, kan enten gå tilbake til jorden som biologisk næringsstoff eller gjenbrukes som et såkalt teknisk næringsstoff. Ved å se på alle systemene i sammenheng, kan vi oppnå synergieffekter der mennesker, produkter, naturelementer står i balanserte posisjoner i en felles sammenheng.

Samspill og nettverk i praksis

I Norge er det flere ulike initiativer for klimavennlig og bærekraftig byutvikling. Disse arenaene og verktøyene er viktige ledd i prosessen mot en fremtidsrettet samfunnsutvikling. For tiden ligger hovedfokus for mange av initiativene på energiforbruk knyttet til bygg.

Vi ser behov for et mer samlende grep og mer helhetlig fokus, der effekten av løsninger mellom byggene også inkluderes i større grad. På det grunnlaget har vi etablert et flerfaglig nettverk for planlegging, bygging, drift, demontering og remontering av offentlig rom og natur.

Nettverkets første åpne møte ble holdt fredag 26. november – parallelt i Oslo og Trondheim. Totalt var ca. 60 deltagere, privatpersoner, foreninger, firma og institusjoner representert. Dette nettverket har som mål å skape en bærekraftig planlegging og drift som bygger på samspill mellom fagtemaer og fagfolk.

Kilder: Hovland, K.M. (2010): Byen er den nye gruven; Teknisk Ukeblad www.tu.no/industri/article265923.ece; Ingebrigtsen, S. & Jakobsen, O. (2006): Circulaton Economics – a turn towards sustainability; International Journal of Social Economics: Vol. 33 No. 8, 2006; Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) www.lovdata.no.