En eventyrlig utkikkspost
I Seljord i Telemark har kommunen satt i gang et stedsutviklingsprosjekt med røtter i stedets eventyrlige kulturhistorie. Prosjektet har fått navnet ”Seljord og sogene”, og i sentrum finner man myten om Norges eneste sjøorm. Nå skal kommunens innbyggere og tilreisende få mulighet til å få et glimt av den mystiske skapningen.
Arkitektene Sami Rintala og Dagur Eggertsson har sammen med kunstneren Vibeke Jensen fått i oppdrag å tegne utkikksposten som skal gjøre det mulig for kommunens innbyggere og tilreisende å skue utover vannet på utkikk etter den mystiske sjøormen. Finske Rintala er professor i arkitektur på arkitektlinja ved NTNU og sammen med Eggertsson driver han kontoret Rintala Eggertsson Arkitekter. Nå skal kunstneren og de to arkitektene gå sammen og utarbeide et prosjekt i krysningspunktet mellom kunst og arkitektur.
Kunstarkitekturen skal ikke være en ren avspeiling av sjøormen, men forsøke å skape forbindelser mellom den gamle myten og fremtidens forestillinger. Den eneste ledetråden de tre har fått fra kommunen, er at prosjektet skal resultere i en ”utkikkspost”, bortsett fra det står de fritt.
– Det er fascinerende at det som skjuler seg under overflaten er alt fra ingenting til en hel verden av myter. Vi har vært på så mange fine steder. Nå skal vi sortere tankene og la det synke inn, men regner med å levere skisser før jul, sier Eggertsson til Varden.
Arkitekter kjent for varsomhet
Tidligere har arkitektkontoret gjort seg bemerket med prosjekter som på en varsom og vellykket måte tar hensyn til omgivelsene og økologien, og de har opparbeidet seg en høy stjerne både nasjonalt og internasjonalt.
De første skriftlige kildene om sjøormen kan spores helt tilbake til 1750 og forteller om et stort og aggressivt sjøuhyre. Ordføreren i kommunen, Solveig Abrahamsen, er en av de som tror det lever en mystisk skapning på vannets dyp. Sommeren for to år siden var hun selv vitne til uvante bevegelser på det ellers så rolige vannet.
– Det var på en varm julidag for to år siden. Jeg så krusninger som beveget seg fort over det ellers så blikkstille vannet før det forsvant brått. Det var et privilegium å endelig få se sjøormen, sier hun til Varden.