Nyheter
Fra Arkitekturdagen 2005:
En bro mellom fag og politikk
Arkitekt Kathrine Nyhus, også aktiv i Oslo Byaksjon, belyste i sitt foredrag «Smart spaces» på Arkitekturdagen 14. oktober flere temaer knyttet til den pågående debatten om utviklingen av hovedstadens sjøside.
30. november 2005
Første eksempel var Tjuvholmen og Niels Torps vinnerprosjekt. Man kan gjerne diskutere selve arkitekturen i «Utsyn», mente Kathrine Nyhus, men mer relevant er diskursen om innholdet i den type bebyggelse det satses på og selve planidealet.
Bestemmes utbyggingsprogrammet av markedskreftenes ønske om økonomisk fortjeneste, dominert av kostbare boliger for middelklassen, slik at andre byfunksjoner utelukkes? Et verst tenkelig scenario for Fjordbyen er gjentakelsen av eksklusive boliggettoer med samme program, samme tetthet og samme estetiske uttrykk, slik det viste diagrammet «Fjordtjuven» så tydelig illustrerte, en collage av «Utsyn» kopiert i det uendelige langs Oslos sjøfront.
Ferger i sentrum
Det andre sujettet til Nyhus handlet om fergeterminal-problematikken. I sin diplomoppgave som arkitektstudent, «Oslo(see)PORT», hadde hun dokumentert hvordan havneprogrammet kan rendyrkes og integreres i byrommet ved å samlokalisere de to fergeterminalene i Oslo (se Byggekunst 4/04).
Bakgrunnen for dette arbeidet var kritikk av den ensidige visjonen om boliger langs sjøsiden, alternativet måtte være å skape flere varierte offentlige byrom. Nyhus plasserte terminalen ved Revierkaia, hvor den ble knyttet til et større offentlig urbant rom nært forbundet med sentrum. På denne måten ville hun aktivisere deler av Kvadraturen og oppnå noe annet enn en tradisjonell terminalbygning, blant annet ved å atomisere terminalprogrammet utover byrommets revir. For eksempel kunne et besøk i en nærliggende kulturinstitusjon som Astrup Fearnley Museet erstatte en vanlig passiv ventesituasjon i terminalbygget.
Faglig fokus på byen
Kathrine Nyhus’ tredje emne handlet om de offentlige uterommene i Bjørvika. Hun stilte seg kritisk til plan- og bygningsetatens konkurranse om «Byrom i Bjørvika» i 2004, der man etterstrebet svar på hvordan disse rom skulle utformes 12–15 år før prosjektene var realisert. Sammen med Ghilardi + Hellsten Arkitekter fikk hun innkjøp for prosjektet «Polyline», som omfattet bruken av området i planleggings- og byggeperioden. En av løsningene var å introdusere ruter – som arkitektkontoret Plan Bs «røde tråd» – gjennom de ulike utbyggingstomtene for å sikre allmennhetens tilgjengelighet til de aktuelle maritime arenaene.
Et annet konkret forslag var å anlegge et nettverk av gangbroer over jernbanesporet ved Oslo Sentralstasjon for å knytte Grønland og Gamlebyen til sjøsiden. Nyhus viste også et utkast til lokalisering av nye Vålerenga Stadion over sporet, som et alternativ til Entras planer for Sørenga.
Kathrine Nyhus avsluttet foredraget med å fortelle inspirert om sitt politiske engasjement i Oslo Byaksjon, der hun som skyggebyråd involverer seg i hovedstadens byutvikling.
– Så lenge dagens politikere er mer opptatt av visjoner enn av strategier, er det viktig å kunne kombinere fag og politikk for å sikre faglig fokus i de politiske prosessene. Det er avgjørende at byutviklingen ikke blir styrt av verken politikere, arkitekter, etater eller utviklere alene, men drives fram gjennom et tverrfaglig engasjement på tvers av interesser og kunnskap, fastslo hun.
Bestemmes utbyggingsprogrammet av markedskreftenes ønske om økonomisk fortjeneste, dominert av kostbare boliger for middelklassen, slik at andre byfunksjoner utelukkes? Et verst tenkelig scenario for Fjordbyen er gjentakelsen av eksklusive boliggettoer med samme program, samme tetthet og samme estetiske uttrykk, slik det viste diagrammet «Fjordtjuven» så tydelig illustrerte, en collage av «Utsyn» kopiert i det uendelige langs Oslos sjøfront.
Ferger i sentrum
Det andre sujettet til Nyhus handlet om fergeterminal-problematikken. I sin diplomoppgave som arkitektstudent, «Oslo(see)PORT», hadde hun dokumentert hvordan havneprogrammet kan rendyrkes og integreres i byrommet ved å samlokalisere de to fergeterminalene i Oslo (se Byggekunst 4/04).
Bakgrunnen for dette arbeidet var kritikk av den ensidige visjonen om boliger langs sjøsiden, alternativet måtte være å skape flere varierte offentlige byrom. Nyhus plasserte terminalen ved Revierkaia, hvor den ble knyttet til et større offentlig urbant rom nært forbundet med sentrum. På denne måten ville hun aktivisere deler av Kvadraturen og oppnå noe annet enn en tradisjonell terminalbygning, blant annet ved å atomisere terminalprogrammet utover byrommets revir. For eksempel kunne et besøk i en nærliggende kulturinstitusjon som Astrup Fearnley Museet erstatte en vanlig passiv ventesituasjon i terminalbygget.
Faglig fokus på byen
Kathrine Nyhus’ tredje emne handlet om de offentlige uterommene i Bjørvika. Hun stilte seg kritisk til plan- og bygningsetatens konkurranse om «Byrom i Bjørvika» i 2004, der man etterstrebet svar på hvordan disse rom skulle utformes 12–15 år før prosjektene var realisert. Sammen med Ghilardi + Hellsten Arkitekter fikk hun innkjøp for prosjektet «Polyline», som omfattet bruken av området i planleggings- og byggeperioden. En av løsningene var å introdusere ruter – som arkitektkontoret Plan Bs «røde tråd» – gjennom de ulike utbyggingstomtene for å sikre allmennhetens tilgjengelighet til de aktuelle maritime arenaene.
Et annet konkret forslag var å anlegge et nettverk av gangbroer over jernbanesporet ved Oslo Sentralstasjon for å knytte Grønland og Gamlebyen til sjøsiden. Nyhus viste også et utkast til lokalisering av nye Vålerenga Stadion over sporet, som et alternativ til Entras planer for Sørenga.
Kathrine Nyhus avsluttet foredraget med å fortelle inspirert om sitt politiske engasjement i Oslo Byaksjon, der hun som skyggebyråd involverer seg i hovedstadens byutvikling.
– Så lenge dagens politikere er mer opptatt av visjoner enn av strategier, er det viktig å kunne kombinere fag og politikk for å sikre faglig fokus i de politiske prosessene. Det er avgjørende at byutviklingen ikke blir styrt av verken politikere, arkitekter, etater eller utviklere alene, men drives fram gjennom et tverrfaglig engasjement på tvers av interesser og kunnskap, fastslo hun.