Nyheter
En besnærende fusjonsidé
Som det framgår av dagsordenen for NALs representantskapsmøte 14.–15. januar, gjengitt i Arkitektnytt 20/04, skal man blant annet drøfte «mulighet for sammenslåing av NAL, NIL og NLA», et forslag som kommer fra Trondhjems Arkitektforening.
18. januar 2005
Ideen er besnærende enkel og vital; en samling av de tre arkitektgruppene vil kunne styrke arkitektstanden betydelig og gi oss et langt mer effektivt og slagkraftig landsforbund. Representantskapet vil avholde sitt møte like etter at dette nummer av Arkitektnytt går i trykken, så utfallet av saksbehandlingen kan først publiseres i Arkitektnytt 2/05, men konseptet fortjener en åpen diskusjon uansett hva representantskapet kommer fram til i denne omgang.
Sammen blir vi sterkere, heter det som kjent. Arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter forenes i økende grad gjennom en tverrfaglig yrkesutøvelse og har mange felles profesjonsinteresser. Så hvorfor operere med tre atskilte organisasjoner? At AFAG og NPA – standens «LO» og «NHO» – har konsolidert seg som selvstendige foreninger, er åpenbart ikke lenger et debattema. Men hvilke argumenter kan føres i margen for at NAL, NIL og NLA ikke bør fusjonere i et Arkitektenes Fellesforbund?
Selv ser jeg bare fordeler ved et slikt tiltak. Så vel i den konkrete virksomheten ved tegnebordet som overfor byggherrer og myndigheter vil vi tjene på å stå samlet og forene våre krefter, ikke minst i disse markedsliberalistiske og byråkratiske tider med stadig større krav til det arbeid vi utfører.
Representantskapet skal dessuten diskutere NALs handlingsplan, NAL-strategien mot 100-årsjubileet i 2011 og NABUs framtid, emner som i høyeste grad også angår vårt forhold til interiør- og landskapsarkitektene. Arkitektfaget befinner seg i en spennende – og vanskelig – omstillingsprosess, påskyndet av dynamiske samfunnsendringer. Denne forvandling bør gjenspeile seg i vår organisasjonstenkning. Nå er vi inne i 2005 og skal markere oppløsningen av unionen med Sverige. Blir dette år samtidig starten på en meningsutveksling som fører til NALs union med NIL og NLA?
Sammen blir vi sterkere, heter det som kjent. Arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter forenes i økende grad gjennom en tverrfaglig yrkesutøvelse og har mange felles profesjonsinteresser. Så hvorfor operere med tre atskilte organisasjoner? At AFAG og NPA – standens «LO» og «NHO» – har konsolidert seg som selvstendige foreninger, er åpenbart ikke lenger et debattema. Men hvilke argumenter kan føres i margen for at NAL, NIL og NLA ikke bør fusjonere i et Arkitektenes Fellesforbund?
Selv ser jeg bare fordeler ved et slikt tiltak. Så vel i den konkrete virksomheten ved tegnebordet som overfor byggherrer og myndigheter vil vi tjene på å stå samlet og forene våre krefter, ikke minst i disse markedsliberalistiske og byråkratiske tider med stadig større krav til det arbeid vi utfører.
Representantskapet skal dessuten diskutere NALs handlingsplan, NAL-strategien mot 100-årsjubileet i 2011 og NABUs framtid, emner som i høyeste grad også angår vårt forhold til interiør- og landskapsarkitektene. Arkitektfaget befinner seg i en spennende – og vanskelig – omstillingsprosess, påskyndet av dynamiske samfunnsendringer. Denne forvandling bør gjenspeile seg i vår organisasjonstenkning. Nå er vi inne i 2005 og skal markere oppløsningen av unionen med Sverige. Blir dette år samtidig starten på en meningsutveksling som fører til NALs union med NIL og NLA?