Arkitektnytt

Den 28. oktober ble det første offisielle norske statsbesøket til Singapore høytidelig åpnet av Kong Harald, og blant olje-, shipping- og reiselivsdelegatene var å finne en sterk kontingent fra norsk byggebransje. En viktig grunn til byggebransjens solide tilstedeværelse under Statsbesøket var en rekke sammenfallende arbeidsmøter om utviklingen av IFC-standarden (se faktaboks) og lanseringen av det mye omtalte Singapore-prosjektet CORENET – et ambisiøst system for elektronisk byggesaksbehandling og automatisk sjekk av tegninger medfølgende søknadene.

Singapore
Singapore er en bystat på mer enn 4,5 millioner mennesker på en grunnflate mindre enn Oslo. Som port til Asia for mange vestlige land har frihandel og shipping vært og er fortsatt viktige byggestener for en av Asias raskest voksende økonomier. Samtidig er nærmere 10 prosent av det nåværende landområdet tatt fra havet. Bygg- og boligtettheten er enorm, og selv om økingen i nybygg har avtatt i løpet av 2004, er den fortsatt høy. Fortetting og flere høyhus er eneste veg videre for Singapore. Med ett nasjonalt nettverk av seksten ulike statlige og offentlige forvaltningsorganer for byggesaksbehandlingsprosessen, et høyt nivå på nasjonal IT-kompetanse og et sterkt påtrykk på det offentlige for igangsetting av byggeprosjekter, ble interessen for effektivisering og automatisering av byggesaksbehandlingsprosessen i Singapore startet i 1982.

CORENET
Resultatet av arbeidet er prosjektet og nettstedet CORENET – Construction and Real Estate Network. Bak står de statlige byggemyndigheter BCA – Building and Construction Authority, og systemet omfatter alle de 16 ulike offentlige organer og organisasjoner som har noe å si ved innsending av søknad om plan- og byggetillatelse i Singapore. Nettstedet skal både være en informasjonsportal for alle krav, reguleringer og lover som gjelder for plan- og byggeprosjekter, samtidig som det automatiserer innsending av alle nødvendige tekst- og tegningsdokumenter.
Den første ideen om et KI-basert system (kunstig intelligens) som skulle effektivisere byggesaksbehandingsprosessen ved hjelp av automatisert sjekking av plantegninger, var en for stor utfordring som følge av manglende standarder, et lite utviklet nøytralt filformat og DAK-systemenes umodenhet. Kravet var et filformat som både var plattformuavhengig, industristandard og et format som kunne bære informasjon knyttet til tegningselementer. Først omkring 2002 var det blitt utviklet et nytt internasjonalt filformat – IFC – som var egnet, og utviklingen av systemet e-Plan Check kunne for alvor skyte fart.

e-Plan Check
e-Plan Check er den del av CORENET som muliggjør maskinell sjekk av innsendte tegninger mot bygningsmyndighetens krav. Foreløpig støtter den kun sjekk av arkitektens «smarte bygningsmodeller». Per i dag kan programvaren f.eks. sjekke hvorvidt avstanden til rømningstrapp er kort nok, om trapper har tilstrekkelig og høyt nok rekkverk, og om heis og lobby er tegnet i henhold til gjeldende brannkrav. Resultatet fåes tilbake som en skriftlig rapport. I løpet av 2005 er målet at også IBS – Information Building Services – skal kunne sjekkes, dvs. vann, varme og kloakk samt elektriske systemer.

ByggSøk – elektronisk byggesaksbehandling i Norge
Singapore har på kort tid rukket å få bred nasjonal støtte for innsending av elektroniske byggesøknader. De har imidlertid en mye enklere forvaltningssituasjon enn den norske, med våre 434 kommuner. Om man ser bort fra pilotstadiet med automatisk plansjekking (e-Plan Check), har det norske ByggSøk-systemet en tilsvarende funksjonalitet, og på informasjonssiden med onlineoppslag i regelverk har vi kommet lenger.

Foreløpig synes det som om norske arkitekter i mindre grad griper sjansen til å benytte ByggSøks onlineguidede utfylling av plan- og byggesøknader til også å vedlegge digitale tegninger.
For Oslo, Skedsmo, Sandnes, Stavanger med noen flere kommuner kan ansvarlige søkere allerede nå sende inn byggesøknader elektronisk, riktignok uten automatisk sjekk av plan- og byggtegninger mot gjeldende regler. Innen utgangen av 2005 er Statsbyggs mål at 20 prosent av alle plan- og byggesøknader skal mottas elektronisk.

For Statsbygg og fremtidens norske byggesaksbehandling er også automatisert sjekking av tegninger på dagsordenen. Det fordrer at norske arkitekter prosjekterer i 3D, og etter hvert også lager «smarte bygningsmodeller».

«Smarte bygningsmodeller» og BIM
Forutsetningen for en automatisert sjekk av en byggesøknad er en «smart bygningsmodell». Akronymet BIM – Building Information Modeling – blir ofte brukt som begrep for «smarte bygningsmodeller».

BIM bygger på utviklingen av 3D DAK-verktøy, men er mer enn et system for 3D DAK-modeller, og de tre ledende programvareselskapene Autodesk, Graphisoft og Bentley har verktøy som muliggjør BIM i varierende grad alt etter hvor høyt ambisjonsnivå man har for BIM og hvor mange fagområder man inkluderer.

Kort sagt kan man si at BIM er et system som tar utgangspunkt i en mest mulig komplett informasjonsmodell for et bygg som både inneholder geometrisk informasjon om hvordan noe ser ut (kvantitative data), og spesifikt hva denne geometriske informasjonen representerer (kvalitative data). I en «smart bygningsmodell» kan man peke på et hvilket som helst objekt og få opp informasjon om type stålprofil, eller hva en vegg er bygget opp av.

Parametriske («smarte») objekter er også en del av en komplett BIM-løsning; eksempelvis kan dør- og vindusmodeller defineres og endres ved å forandre tall for bredde, høyde, antall sprosser m.v.. Disse parametriske objektene har også tilhørighet, slik at et vindu «vet» at det tilhører en spesifikk vegg, og dersom vinduet taes bort, lukkes hullet i veggen automatisk.

I en avansert BIM-løsning benytter alle de deltagende parter en prosjektserver, og på denne finnes den komplette bygningsmodellen hvor arkitekten, ingeniøren, VVS- og elektrokonsulenten legger opp sine delmodeller. Avvik og kollisjoner mellom elementer håndteres av programvare som kan lese og vise hele modellen.

Pilotprosjekter og oppdragsgivere
I offshorebransjen har «smarte bygningsmodeller» lenge vært en realitet i Norge, og på landets for tiden største landbaserte prosjekt AHUS, det nye universitetssykehuset i Lørenskog, arbeider arkitektfirmaet C. F. Møller og VVS-konsulentene Sweco Grøner med BIM. På IAIs (International Association of Interoperability) pilotprosjekt for integrasjon og overføring av data mellom DAK og GIS-systemer via IFG, arbeider programvareselskapet Data Design Systems, Selvaag Bluethink m.fl. med BIM-modeller.

For at vi i Norge skal komme videre med implementering av smarte bygningsmodeller, vil det for de fleste DAK-systemer som støtter BIM, være behov for en solid jobb med fornorsking og tilpassing av definisjoner til norsk byggstandard, noe de norske programvareimportørene vil måtte støtte opp.

Dernest trenger bransjen insentiver fra oppdragsgiverne til å ta i bruk «smarte bygningsmodeller», for eierne og brukere av fremtidens bygg vil tjene på at det lages slike modeller. Verdien av modellene er kanskje størst etter at bygget er ferdigstilt, fordi et bygg kan eksistere fra 20 til 100 år, og i hele byggets levetid vil man med et forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem basert på «smarte modeller» ha mye bedre beslutningsgrunnlag for drift, vedlikehold, utleie og ombygging.