Arkitektnytt

Nye teknikker, energisparing og innendørs- og utendørs lysdesign som en profesjon i fremgang er andre faktorer som bidrar til å skape en «belysningseksplosjon» i Norden. Lyspærene er på vei ut; LED-teknikk, lysdioder, på vei inn. Lavenergilamper finnes i ulike farger og former, og noen av dem kan dimmes. Stadig flere, mindre og mer energieffektive lyskilder gir designerne og produsentene nye muligheter for utvikling av former. Hos noen produsenter har det tatt skikkelig av; designeren Fredrik Mattson jobber videre i Memphis-ånd og viste i år en kulestabel i klare farger, Mattias Ståhlbom og Thomas Bernstrand har utvidet sin «Foto»-kolleksjon med en frisk takkrone. Åsa Jungnelius har designet lampen Night life, en mørkeblå sylinder med innebygd glassdiamant, mens designerkollegene i Orrefors Kosta Boda Ulrica Hydman-Vallien, Anna Ehrner og Ingegerd Råman har arbeidet fram sine modeller i klart glass med svake mønstere og skyggeffekter. De tenker mye rom når de arbeider, og de er veldig bevisste på en lampes to hovedfunksjoner; det egne uttrykket og det de belyser i rommet.

 Flere ledende belysningsplanleggere advarer faktisk mot rom som overbelyses fra taket og anbefaler punktbelysning, også i kontormiljøer.

Andre i bransjen minner om at ikke noe annet interiørprodukt har vært gjenstand for så sterk teknisk utvikling de siste 20 årene som lampen. Dette, i kombinasjon med en ny generasjon lysdesignere, lover godt for bransjen – og for brukerne.

Humor og galskap
Den mest spesielle lampen på messen var nok Alexander Lerviks My brain, en gulvlampe med skjerm formet etter et MR-bilde av designerens egen hjerne. Den var med i den eksperimentelle belysningsutstillingen Enlightment i Greenhouse, hvor han beskrev grenselandet mellom lys og mørke og viste flere sprø prototyper, som en lysende huske og Rainbowlamp – hvor 400 lysdioder muliggjorde visning av bilder på skjermen. Men det er mer seriøst enn man først får inntrykk av; flere av hans modeller blir nå tilrettelagt for produksjon av en belgisk bedrift. Sprøtt er det også hos den hollandske produsenten Moooi, med strømbrytere på gulvlamper formet som plastleker og en pendellampe som beveger seg fra smal sylinder til det ovale, når den lyser.

Fornuftige relanseringer er også noe å glede seg over. For eksempel har Northern Lighting fått anledning til å produsere pendellampen Dokka, designet av Birger Dahl i 1954 og prisvinner på Triennalen i Milano samme år. Lampen, som nå lages i krom og i offwhite, var i produksjon hos Sønnico til denne virksomheten ble nedlagt 1970. I fjor var det Gerhard Bergs akrylpendel Berg fra 1967 som ble relansert av Northern Lighting.

Den norske designeren Cathrine Kullberg fylte en messestand med egen finérlampe med mønster av laserskårne nåletrær, Norwegian Forest Light, og fikk mye oppmerksomhet for den. Den finnes både som bordlampe og pendel i to størrelser.

Danske Le Klint satser nå på et bredere lampespekter, men er fortsatt sterkest når de spinner videre på sine klassiske, kryssplisserte modeller, som for eksempel Sinja Svarrer Damkjærs klase av runde skjermer som en artig lysekrone for et større rom. Også Le Klint begynner å legge inn energiøkonimske lyskilder i sine produkter.

Tom Rossau i Danmark beholder profilen med sine elegante finér-armaturer, men klarer bare i liten grad å fornye sitt organiske formspråk. Som alltid er det vanskelig å bedømme produkter, det være seg lamper, møbler eller andre interiørelementer, når de er så løsrevne fra romlige sammenhenger som på en messe. Det er da også et typisk tegn i tiden at de formgiverne som det fokuseres mest på, krever scenografi, rom, rundt sine produkter.

Luxo har gjort en bragd ved å utvikle den lille skrivebordslampen Ninety, en LED-lampe med assymetrisk lysspredning. Fire utvalgte lysdioder gir ekstremt lavt energiforbruk, bare 6 watt, og likevel høyt lysutbytte og god fargegjengivelse. Den tar liten plass og glir inn i et hvilket som helst miljø. Designer er amerikanske Shawn Litrell, som vant en konkurranse om framtidens arbeidslampe for tre år siden.

Lys i byrommene
Nye energiøkonomiske belysningsteknikker og datastyring gir også nye muligheter for utvikling og skulpturering av utendørsbelysning. Lyssetting som tidligere var forbeholdt teaterscener, har flyttet ut i det offentlige rom.  Stockholmernes hatobjekt nummer én i byens sentrum, de fem høyhusene ved Høtorget fra 1960-årene, har bokstavelig talt fått et forsonende skimmer over seg etter at kunstneren Anders Ørnberg fikk lov til å belyse fasadene med ulike, stadig skiftende farger. Det er blitt liv og spenning i de grå fasadene...

Holland har lenge arrangert internasjonale lysfestivaler, ikke bare for å samle kunnskap og erfaringer, men også for å la deltakerne bygge kunst- og designinstallasjoner, hvor lyset får hovedrollen. Det beste blir gjerne stående til glede for byenes innbyggere og besøkende. En del triste industribygninger har også fått «makeup» på denne måten.

I Vest-Sverige arrangeres i oktober hvert år konferansen «Light in Alingsås», hvor lysdesignere og belysningsplanleggere fra hele verden kommer og lyssetter ulike deler av byen sammen med studenter. Nå er det sammenstilt en guide, «Alingsås ljusguide», som forteller litt om hvordan man kan skape vakre og trygge utemiljøer ved hjelp av belysning.

Økt etterspørsel etter profesjonell lysplanlegging fører til voksende behov for gode utdanningstilbud. Sverige ligger godt an med to tilbud på høgskolenivå, det ene ved Tekniska Högskolan i Jönkping, det andre ved KTH/STH i Haninge utenfor Stockholm.

I Norge er det mulig å ta en bachelor-grad i lysdesign ved Høgskolen i Buskerud, Drammen.