Nyheter
- Eier de ikke skam?
Spørsmålet stilles i «Bondevennen» 39/2004 og gjelder situasjonen vist på vedlagte foto. Bygningen er det tidligere Bøndernes Hus i Stavanger, tegnet av arkitektene Helland og Årreberg i 1957. Og nærmeste nabo til Stavanger domkirke.
19. oktober 2004
Av «Bondevennens» tekst tør jeg sitere at «inngangspartiet ble utsmykka med et relieff av den anerkjente kunstneren Ståle Kyllingstad. Dette har i snart et halvt århundre vært til glede for byen og dem som har hatt sin gange i sentrum. Helt til nå. (...) En av leieboerne, en avis, har nå funnet det formålstjenlig å henge opp en glorete plakat. Denne krenker på det groveste kunstverket i tillegg til at den forsøpler byen. (...) Bygget er for lengst solgt ut av næringa og eies nå av kapitalinteresser med post- og bankadresse Oslo.»
Jeg har forhørt meg litt blant venner i Stavanger. Ingen av dem har lagt merke til plakaten. Ingen har heller registrert noen reaksjon i form av leserbrev eller liknende. Reaksjonen, eller rettere sagt mangelen på reaksjon, burde mane til ettertanke, på flere vis. Eier og leier ser ingen grunn til å vise hensyn til byens utseende, eller arkitektens/kunstnerens verk. Slik er nå en gang markedsliberalistenes innstilling. Men det at folk flest ikke reagerer på en slik forsøpling av egen by, ja ikke en gang ser plakaten, diger som den er, forteller vel på sitt vis hvor lite man er opptatt av byes estetikk. Eller kanskje det heller forteller noe om at dagens mennesker er blitt så overbelastet av visuelle inntrykk at vi simpelthen ikke evner å se lenger, eller kanskje ubevisst beskytter oss ved ikke å ville se. Trolig er derfor plakaten også bortkastede penger, for dem som satte den opp.
Bare noen ikke-urbane «bønder» synes fortsatt å være opptatt av byens utseende. Kanskje noe å tenke på, det også? For norske urbanister.
Jeg har forhørt meg litt blant venner i Stavanger. Ingen av dem har lagt merke til plakaten. Ingen har heller registrert noen reaksjon i form av leserbrev eller liknende. Reaksjonen, eller rettere sagt mangelen på reaksjon, burde mane til ettertanke, på flere vis. Eier og leier ser ingen grunn til å vise hensyn til byens utseende, eller arkitektens/kunstnerens verk. Slik er nå en gang markedsliberalistenes innstilling. Men det at folk flest ikke reagerer på en slik forsøpling av egen by, ja ikke en gang ser plakaten, diger som den er, forteller vel på sitt vis hvor lite man er opptatt av byes estetikk. Eller kanskje det heller forteller noe om at dagens mennesker er blitt så overbelastet av visuelle inntrykk at vi simpelthen ikke evner å se lenger, eller kanskje ubevisst beskytter oss ved ikke å ville se. Trolig er derfor plakaten også bortkastede penger, for dem som satte den opp.
Bare noen ikke-urbane «bønder» synes fortsatt å være opptatt av byens utseende. Kanskje noe å tenke på, det også? For norske urbanister.